Mamma Kristina - Just a place about life, cancer & motherhood!

20.11.2012



Det er over.

Kampen er over. Kroppen har tapt. Kreften har overtatt alt. Det er ikke mer gjre n. Det er kun snakk om tid. Kort tid. Det er tft. Jeg vet ikke hva jeg fler. Fr ikke til fle.

Barna mine. S mye jeg skulle sagt, men finner ikke ord. Jeg vet de er i de beste hender og vet de kommer til f akkurat den oppveksten de fortjener. Jeg har alltid savnet en del etter mamma og var veldig opphengt i at mine barn skulle f det jeg savnet - men s innser jeg at det er umulig sette seg ned skrive et brev til dem, som i utgangspunktet er det jeg har savnet mest. Hva skal jeg skrive om en fremtid jeg ikke vet noe om? Jeg vet de fr det bra og at de fr den veiledningen de trenger nr humpene str p som verst. Jeg stoler p familien vr!

Dessuten har de bloggen, her kan de lese om oppveksten de har hatt med meg og lese mine innerste tanker om livet og dem. Jeg tror bloggen kan gi dem s utrolig mye! Jeg hper det.

De skal hvertfall vite at jeg elsker dem hyere enn alt her p denne jorda. Det vet jeg dem fr vite ogs - for det er ingen tvil om at jeg elsker barna mine. At jeg m forlate dem river hjerte mitt i stykker, det er s urettferdig!!

Jeg tapte kampen, men jeg har opplevd mye bra i livet mitt. Jeg har verdens beste venner, familie, barn, ektemann, svigerfamilie og listen fortsetter. Jeg er evig takknemlig for alt og alle jeg har blitt kjent med og opplevd noe med.
Tusen takk til alle som har bidratt med noe i livet mitt.

Jeg vet ikke hva jeg skal skrive. Jeg skriver rundt meg selv. Jeg vet ikke hva jeg skal fle. Jeg fler ikke.. Jeg klarer ikke!

Kristina dde idag kl 07.00. Dette inlegget skrev hun fr hun dde og ba meg om og legge det ut.. Elsker deg kjre<3 hper alt er mye bedre der du er n<3 du vil bli dypt savnet<3

Omsorg.

Dagene gr lissom i fra meg. Jeg har ikke ork til skrive. Jeg har ingenting skrive om. Jeg fler ikke for dele, fler ikke jeg har noe dele.

Jeg er fortsatt innlagt. Jeg trenger hjelp til alt. Aldri fr har jeg vrt s hjelpesls. S vidt jeg fr til st selv, hvis jeg har noen som holder meg. Snn plutselig. g fra vre selvstendig til vre sengeliggende er jammen ikke bare bare. Forhpentligvis bare midlertidlig..

Jeg kan plutselig forst alle de pasientene jeg har jobbet med selv n - den angsten, utryggheten og redselen. plutselig stole p at et ukjent menneske holder deg er ikke enkelt. Jeg tror ikke jeg har off'et meg s mye som det jeg har gjort i det siste, det er s ubehagelig ikke fle seg forsttt..

Btw : Hvis du jobber innen helsevesenet, tenk over mengden parfymebruk nr du er p jobb ;) Jeg trodde selv at det ikke var s farlig med en parfyme sprut her og der nr jeg jobbet, men som pasient s er det faktisk helt jvli bli liggende med flere parfymedufter opp i nesa.

Dere gir meg mye omsorg. logge inn til s mange flotte kommentarer er jo bare kjempe koselig - og jeg fr jo litt drlig samvittighet som ikke har gitt et livstegn fra meg. Skjnner jo dere blir bekymret. Jeg har dager der telefonen ligger urrt og det er snn jeg trenger det n. Jeg er ikke i form til tekste, ringe, blogge eller vre p facebook, jeg har nok med meg selv akkurat n. Og nr jeg har overskuddet s stikker jeg innom med en updates eller to. Jeg m flge mine egne behov akkurat n, det er viktig lytte til hva kroppen tler og orker.

Men igjen : TUSEN TAKK FOR ALL OMSORG, OMTANKE OG GODE TANKER!! :) Jeg setter virkelig stor pris p det, men det tror jeg dere vet ogs - bloggleserene mine har lfter meg mange skritt i tffe og tunge tider, og for det er jeg dere veldig takknemlig.

Innlagt igjen.

Tilbake p sykehuset. Det gjorde ikke bra for psyken min, n er jeg p bunnen. Ingenting fles bra n. Jeg har hatt en knall tff dag. Der jeg fler meg litt glemt som pasient og nesten litt overkjrt. En blanding av alt for mye gjre her og en nedtur psykisk hos meg selv. Litt bedre ble det nr jeg fikk bytta rom, til noe strre og bedre.

Grunnen til at jeg ble innlagt var at jeg igjen klarte falle. Eller falle blir vel feil ord, fttene sviktet. Eier knapt fotfeste. S for min egen del reiste jeg inn i gr, det viste seg vre smart, da jeg bde fikk panikk og angst bare jeg skulle forflytte meg et par cm - noe som forsvidt fr enda.. At jeg samtidig ikke klarte tisse selv ga meg ingen spesiell trygghet hjemme.

S sykehuset ble det. Etter en laaaang natt, uten noe srlig med svn ble det MR av ryggen. Der kunne de se en svulst som presser p hovednerven i ryggen, s i morgen starter jeg p strlebehandling igjen. I hp om at det ikke blir varige skader.
N vet jeg hvertfall hvorfor jeg har hatt problemer med vannlating, avfring og gingen. Krysser fingrene p bedring, fort. S langt bare gode tegn da!

Pappa kommer hjem i morgen og blir p sykehuset med meg. Barna er hjemme med tante og der storkoser de seg :) Det gjr godt for mammahjerte vite. De er vandt til tante og tante er vandt til dem - s rutinene blir de samme og de slipper store forandringer bare pga innleggelsen min. S glad jeg har tante - hadde ikke klart meg uten!! Barna forguder henne ogs, og det gjr hele situasjonen enda bedre for meg som mamma :)

N skal jeg virkelig slappe av og prve hente igjen litt krefter. Jeg er helt tom etter et langt og tft dgn.

Takk for gode kommentarer, tanker og omsorg - dere gir meg s mye.

Livstegn.

Jeg er tilstede, men ikke snn som jeg nsker. Sover mye. Drlig fotfeste. Ftt rulator idag, fler meg tryggere da - jeg besvimte i gr, fikk meg en omgang juling. Kjennes p hele kroppen. Redd for vre alene. Vet ikke hva jeg skal fle/tenke. Vil bare forsvinne litt og komme tilbake nr ting er som fr. Dette er ikke noe gy. Jeg vil vre tilstede med en fin form. Jeg vil ikke vre s hjelpesls..

Downunder.

Helt tomt. Jeg eier ikke energi. Jeg sover bare. Batteriet er tomt og jeg fler bare jeg sitter her. Jeg fr ikke med meg noe, registrerer s og si ingenting og fler at alt er pyton akkurat n.
Jeg vil ikke ha det snn som det her ..

God natt!

Kalde ftter.

TOLV DAGER!! Er dere klare over det? Det er kun tolv dager igjen til at huset skal st ferdig og at vi skal ta over nklene. For meg var dette helt fjernt, jeg har fortrengt det. Innbilte meg at det var en mnd til, minst. Jeg skal plutselig betale min siste husleie - jeg har innbilt meg at jeg skal betale enda en gang. S tiden for meg har stoppet helt opp. Kalde ftter. Jeg vet ikke om jeg vil flytte. Iik!

Jeg gleder meg til selve huset. Jeg skulle bare nske det var her. Tenk om jeg blir mutters alene da?! Her har jeg masse hjelp av bde familie og venner, der har jeg ikke mange. Svigerfar blir den strste stttespilleren, han har sagt han kan flytte inn med meg og barna s jeg blir heldigvis ikke alene. Heldigvis er han verdens beste svigerfar og stiller opp s langt det lar seg gjre s hvorfor jeg bekymrer meg skjnner jeg ikke. Han har jo alltid vrt der for oss :) Jeg er bare redd.

Tolv dager. Jeg har ikke begynt pakke en gang. Har ikke sltt meg en tanke. Jeg har irritert meg over at de rundt meg stresser med flyttingen, det er jo s lenge til. Bah, tiden lper fra meg. Jeg har bare fortrengt alt. Smarte meg. N blir jeg en smule stressa. Janeijodas. Huff.. Dette m jo bli bra. Vi m trives. Jeg vil trives.

Er det n jeg br angre p at Kim ikke fikk bestemme hvor vi skulle flytte?!
Kyrksterra er en nydelig plass, jeg stortrives der. Jeg skjnner ikke hvorfor jeg fr kalde ftter, jeg har jo absolutt ingen grunn til det. Tankekaos..

Badet er ferdig. Nydelig. Jeg digger badet vrt. Det blir S bra. Alt i selve huset blir s bra. Huset i seg selv er perfekt. Drmmehuset, vil jeg pst. Det er jo en drm som gr i oppfyllelse.


Kristina : Jeg er noens mamma. Jeg er noens kone. Jeg er noens datter. Jeg er noens barnebarn. Jeg er noens niese. Jeg er noens kusine. Jeg er noens bestevenn. Jeg er noens venn. Jeg er noens svigerdatter. Jeg er noens sster. Jeg er noens oldebarn. Jeg er noens forbilde. Jeg er noens pasient. Jeg er noens beskjent. Jeg er noens noe. Jeg er ogs for noen helt ukjent. Men jeg er meg. P godt og vondt. Dont get my personality and my attitude twisted, because my personality is me, and my attitude depends on you! Enjoy. Kontakt? Facebook : haugbjorg.blogg.no. Instagram : wr00ng. Twitter : haugbjorg. Mail : haugbjorg@hotmail.com.

arkiv


Mai 2013
November 2012
Oktober 2012
September 2012
August 2012
Juli 2012
Juni 2012
Mai 2012
April 2012
Mars 2012
Februar 2012
Januar 2012

kategorier


Cancer..
Kim Roger`s innlegg
Motherhood &#9829;
Nothing .. and everything!
Pregnancy &#9829;

lenker



design av:


idawisth.blogg.no
hits