Mamma Kristina - Just a place about life, cancer & motherhood!

Sndag.

Akkurat n skulle livet mitt gtt i sakte film. Jeg ligger p sofaen, i skikkelig sndagsmodus og hrer p radio. Hundene sover. Julian og svigerfar har dupp p soverommet og Lillian er ute p lekeplassen leker seg.
Alts, ganske perfekt n.

Mammahjertet mitt grter over at jeg klarer s lite, men av og til m jeg akseptere kroppen sine behov og la de andre steppe inn. Heldigvis storkoser Lillian seg og vil helst ikke vre med meg akkurat n, hehe! De andre er mye morsommere enn mammaen, men det kan jeg jo forst. For nr kvelden kommer s er det mamma som duger, da er det mammakos og gode klemmer som faller i god jord :)
S selvom jeg ikke fr vrt der 24/7 n, s er det nok jeg som har det vrst ;)

Jeg tenker mer og mer positivt. Dette er en fase, som jeg nok en gang reiser meg fra. Som jeg har sagt fr : man fr ikke mer enn det man takler.
Jeg er ogs overbevist om at jeg vet nr jeg er ved slutten. Det er ikke n.
Men at realiteten henter meg litt inn, det gjr den.
S, kanskje jeg har spredning til hodet som er mine strste bekymringer n - det kan behandles, p en eller annen mte. Jeg m tenke positivt. Jeg skal tenke positivt :)

Mange lurer p om mannen ikke kan komme hjem, svaret der er for n nei. Vi kan ske avbrudd, igjen, men vi utsetter bare soningen, igjen. S vi prver for harde livet holde ut snn som perioden er n. Heldigvis har jeg verdens beste svigerfar som virkelig stiller opp og hjelper meg n.
Men s klart, blir dette bare verre s m vi vurdere om hva som er best for oss :)

Ikke helt.

Litt bedre. Men ikke helt bra. Hodepinen forsvant i lpet av dagen i gr og for frste gang p flere dager fikk jeg i meg mat. Jeg klarte vre vken fra i tre tiden til i ti tiden. S var jeg noks utkjrt..

Vknet idag og hpte egentlig at det verste n var over. Den gang ei.. Hodepinen er borte. Men alt gikk rundt og endte med oppkast.
N fler jeg virkelig p redselen om at det er spredning til hodet. Det kan sikkert vre noe annet, men akkurat n gr alle odds i mot meg.. Jeg dr innvendig av redsel. Jeg vil ikke. Kan ikke. Jeg vil vre frisk. Dette er s urettferdig!!

Gi meg styrke.

Fineste jenta mi som er s omsorgsfull og tlmodig! Elsker.

Make it go away..

Jeg blir gal. Dag tre med intens hodepine. Jeg klarer ingenting. Jeg ligger rett ut, enten p stua eller i senga. Jeg har null kontroll lengere, plutselig sover jeg igjen. Jeg sover mer enn jeg er vken. Jeg klarer ikke ta meg av barna. Takk gud for svigerfar!! Denne gangen hadde jeg ikke klart meg uten.

Jeg er bare s redd, redd for at dette ikke gr over og redd for at jeg blir sittende s hjelpesls og lite deltakende. Dette kan ikke vre evig. Jeg grter mine modige trer, for dette er et levende helvette og jeg fr ikke til vre den mamma'n barna mine trenger og er vandt til..

Make it go away.

sj, for en form.

h. Snn typisk skulle alt bare blir dritt i gr kveld. Pga kraftige smerter valgte jeg ta smertestillende - da fikk jeg ei helvettes hodepine som har holdt det gende i snart et dgn.
Jeg har faktisk sovet store deler av dagen og ikke orket gjort s mye. Barna er det svigerfar som har tatt seg av. Hadde jeg vrt alene i dag s vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort. Flte jeg pintes sakte men sikkert.
Utallige paracet og kaldekluter er brukt. Jeg er litt bedre, s jeg klarer holde ynene pne.

Men dette er pain. Jeg er ikke glad for disse bivirkningene..

..

What a daaay!

Jeg la meg halv ni i gr kveld, opp igjen med begge barna i sju tiden. Julian sov en halv time, time lengere s jeg og Lillian fikk litt alene tid.
S har svigerfar fyrt i ovnen, s det var godt og varmt her..

Jeg fikk skifta p sret etter voldsomme smerter som kom av at det hadde pnet seg, bare s blodet randt - men det er jo ikke poenget her ..

Huset har kommet p tomta. Og de har kommet laaaangt! Det er herlig se fremgang. Etter s lang tid begynner det endelig nrme seg. Huset vrt blir sakte men sikkert bygd n og snart skal vi flytte inn. Hjerteglede!!

S gr jeg p vekta, igjen, og det viser seg at jeg har gtt ned enda EN kilo siden lrdag. Heeerlig. Jeg elsker at jeg gr ned i vekt. 5 kilo igjen. Hurra!!

S fr jeg meldig av mannen om at operasjonen var vellykket og at alt er i orden, bortsett fra voldsomme smerter. Stakkars mannen min!! Men utrolig godt f bekreftet at alt har gtt bra.

S ringer netcom og gir meg billigere mnd pris, bare fordi jeg er en trofast kunde. De gjr det sikkert til flere, men det passer meg ypperlig. Jeg har betalt ut telefonen og fr mindre mnedspris i mnd - det er vinn-vinn for meg det, og dem ;)

Ja, s n sitter jeg her da. Sola skinner, jeg er glad og barna er glade. Ren lykke.
Jeg begynner p ny kur i dag, s jeg hper jeg er i bedre form enn sist. Da endte jeg med spy foran besket mitt, det var ikke s herlig!
Jeg har kt med kvalmestillende da, s tror jeg berger fra og med i dag. Hper det.

What a day. Denne dagen er S bra. Jeg er uthvilt, nesten smertefri og det kommer gode beskjeder en etter en her! Det kan jo ikke bli stort bedre. Lykkerus :)

Julian Johannes 8mnd!

8 mnd:
Et barn p 8 mnd skal kunne:

~ Holde gjenstander i begge hender samtidig ? Kan

~ Begynne riste p gjenstander for se om de lager lyd - Kan

~ Imitere hodebevegelser til andre personer ? Kan, men han gjr det veldig sjeldent.

~ Begynne s smtt utvikle ?pinsettgrep? ? Kan

~ Sitte en stund uten sttte ? Kan, sitter egentlig helt uten sttte.

~ Si mamma og/eller pappa (dette er individuelt) ? Han har sagt mama, men bare et par ganger.

N begynner de bruke fingrene mye mer. De piller p alle smting p leken med pekefinger. Det er en super tid begynne med brdskiver om man ikke allerede har begynt. Skjr skiven i terninger og la barnet spise. Da fr barnet vd seg p ?pinsettgrepet? som er plukke opp ting med tommel og pekefinger. Dette er utrolig viktig lre. De kan n holde ting i begge hender samtidig og de fleste har funnet ut at det er gy sl disse mot hverandre for f lyd.

Noen barn kommer seg i krabbestilling, men blir stende i den stillingen uten komme seg fremover. Andre kommer seg fremover. Noen kan g med sttte, andre bare str og hopper. Utviklingen n er veldig individuell. Men de skal kunne st med sttte. Alts at beina brer hele vekten, mens du sttter s de ikke faller sidelengs. De aller fleste har sagt sitt frste ord til n, men dette er ogs veldig individuelt.

Julian er veldig aktiv av seg, han ligger sjeldent i ro og han er veldig p det utvikle seg. Han ruller og ler som en helt. Han har ikke kommet seg opp i krabbestilling enda, jeg tror han er litt tung, hehe. Han har omsider funnet fttene under seg og klarer fint st i lengere perioder. Han sitter selv.
Stemmen bruker han mye og det er som regel altfor hyt ;)
Jeg syns han er veldig godt utviklet til vre prematur, det vil jeg pst at man ikke lenger merker.
Han elsker mennesker og oppmerksomhet. Han sover lenge og som regel godt om natta, p dagtid er duppene sm hvis de ikke blir tatt i vogna.
Det er helt utrolig tenke p at han er 8mnd allerede, det er jo ikke lenge siden vi s han for frste gang.. Tiden gr altfor fort og plutselig lper han rundt her. Vi nyter tiden og elsker se hvordan han utvikler seg og lrer for hver dag som gr :)

Ord han kan: Det gr mest i babling.

Antall tenner: 3

Kjrleik.

f en hel helg med mannen er utrolig godt! Bde for meg og barna. Vi er s heldige f ha han hjemme til i morgen og p tirsdagen skal han opereres.

Slike helger gjr bde godt og vondt. Godt f tid sammen som bde kjrester og familie. Vondt at helgene gr s fort og at han faktisk m reise fra oss igjen..

Humret er litt snn midt p treet. Jeg er sint og glad om hverandre. Jeg har ubeskrivelig mye smerter, som kommer som lyn i kroppen. Helt jvli, og det pvirker humret mitt veldig mye.
Samtidig gir cellegiften meg drlig matlyst og den gjr meg kvalm under mltidene, s jeg blir aldri ordetlig mett da jeg m slutte spise for unng at alt kommer opp igjen.

Vi er fortsatt p Kyrksterra. Hvor lenge vi blir her er enda uvisst, men tror nok jeg er hjemme igjen til neste helg hvertfall, om ikke fr.
P tirsdagen kommer resten av huset p tomta og det gledes. Farlig nrme n og det kribler i magen. S mye herlig som skjer fremover - hper det gir meg gode dager!! :)

God natt!

Opptur.

Den flelsen nr man gr p vekta og ser at man faktisk har gtt ned TO kilo p EN uke! Uten gjre noe spesielt for g ned i utgangspunktet :)

Jubel&brus som ei venninne av meg sier. Herligherligherlig!!

Det gjorde skikkelig godt med selvtilliten. N har jeg igjen 6kg til vre der jeg var fr jeg ble gravid med Lillian. Liker se kroppen komme seg mer og mer :) Ukas opptur, om ikke mnedens opptur.

Smile.

I en periode der qoutes og andre tekster forklarer mine flelser bedre enn mine egne ord. Yepp!

Hipp hipp hurra!!

Tre ganger hurra for verdens fineste Lillian Nathalie som er TRE r idag og verdens beste gubbelure som er TJUETO r idag!! <3 Elsk ju!

N er vi vel fremme p Kyrksterra, etter flere timer i byen og i bil. God helg!

...!

Blunkefjs.

True story!

Dagene flyr av sted.

Dagene flyr av sted. Jeg fler ikke jeg har noe fortelle dere. Det blir jo det samme gamle? Jeg har en uhelbredelig sykdom, og psyken blir deretter. Dere m bli lei av mine buhu innlegg?!

Anyway, jeg gr fortsatt p OFF modus. Vil ikke fle, kan ikke fle. Bare mannen ringer meg n s grter jeg nesten, jeg savner han s innmari!! Jeg trenger han oppi alt det vonde n, virkelig. Vi trenger hverandre.. I starten var det plutselig litt godt vre alene, siden vi har gtt opp hverandre siden januar -men n, eller bare et par dager etter han dro har blitt ensomme, lange og fle! Jeg VIL ha hjem mannen min. Forhpentligvis kommer han hjem til jul, for godt.

I morgen drar vi til Kyrksterra, noe av huset har faktisk kommet p tomta - s jeg er kjempe spent p f se. Dog skremmer tanken meg p flytte dit - jeg gleder meg til selve huset og tilvrelsen, men jeg har ingen venner der. Jeg har bekjente gjennom jobben og familien til Kim. Jeg kommer til bli fru vennels. Snn sett savner jeg nok Oppdal masse, da alle bor her. Men igjen, vi har ftt den fine tomta og fr det fine huset. Det er jo en drm i oppfyllelse. Litt blandene flelser, men jeg gleder meg mest alts!

Bde jeg og barna gleder oss stort til f hjem Kim Roger i morgen. Barna lyser opp nr de ser pappa'n sin og jeg lyser opp av se mannen min. Det skal bli godt f helgen sammen, selvom den gr altfor fort..

Nei, n m dagen begynne! :)

Sliten.

Etter king av smertestillende s fikk jeg tffe dager. Kroppen blir helt gen og jeg har flt meg litt bortevekk. I gr ettermiddag ble det mye bedre og store deler av dagen i dag. Men s ble det oppstart av ny cellegift igjen idag og n sliter jeg serist med holde meg vken. Sovner nesten stende..

Veldig slitsomt nr jeg er alene. Men en time igjen s starter legginga p de sm. Julian er trttfis n, s han kan snart f grt og legge seg.

Ellers er jeg fortsatt i OFF modus, og derfor lite update herifra. Jeg vil ikke snakke, vil ikke tenke og vil ikke fle, akkurat n. Det er det beste akkurat n.

Gleder meg til helga, da har mannen perm og vi skal feire begge to med venner og familie p Kyrksterra :) Skal ogs bli godt med litt avlastning!

Bilderas.

Vret var med oss s vi trillet opp til bestemor. Hun har mye bedre plass enn meg s det er som regel der vi feirer bursdagene.

Hun fikk blse ut lyset p kaken. Selvom hun ikke har bursdag fr neste fredag.

Lillebror var ogs med. Han ligger aldri rolig lengere og det er like spennende hver gang om hvor han ender opp.

Det var veldig stas med stor pakke, enda mer stas ble det nr hun s hva det var.

DUKKEHUS!! Til hennes store glede. Hun har vrt p besk til noen som hadde et stort dukkehus, mulig det var det samme (?), og hun kunne st i evigheter foran det. Var ikke vanskelig bestemme hva hun skulle f da :)

Det er hvertfall stas med besk av bestefar. Hun storkoser seg.

Clutch, like fin som alltid. Rolig, rampete og kosete.

Julianten vr. Som holder huset vkent om nettene. Disse dumme tennene alts. Men like blid fordi, med kalde biteringer s lindres mesteparten av smertene :)

Sndagsoutfit. Fineste jenta i verden. Overlykkelig over f vre med bestefar i bassenget!

Tidlig bursdagsfeiring.

Neste fredag fyller verdens fineste jente 3r. Min frste fdte. Min perfekte datter. Min Lillian Nathalie.

S i gr tok vi frste feiring. Neste helg har nemlig mannedyret perm og da reiser vi til Kyrksterra for feire de tre som har og har hatt bursdag, med hans familie og venner. Mannen fyller jo ogs r, neste fredag.

Den sistenevnte som skal feires neste helg har bursdag idag!! S store gratulasjoner og gode nsker sendes herifra : Hipp hipp hurta for verdens beste svigerfar og bestefar :D Mtte dagen bli fin. Hper Kim gir deg en fin bursdag. Vi er veldig glad i deg i deg - klem fra oss p Oppdal.

Lillian fikk s mye fint og jeg tok litt bilder, desverre ikke nok, men jeg legger dem ut litt senere. Jenta selv var hvertfall fornyd gavene, og ikke minst det ha 'bursdag' - " dt pakke til meg?" Sta. N er det frokost tid og sndagskos med paps og barna :)

Btw : jeg har for frste gang i historien funnet en AV knapp. S alt som gjr vondt n er sltt av, virker det som. Jeg trenger det akkurat n. Det er godt.

Enda en sykehusdag oversttt.

Og det gr jo nesten aldri som jeg hper og nsker.

Cellegiften fungerer ikke. S n m jeg igjen begynne p ny type cellegift. To forskjellige faktisk. En tablett form som jeg tar en gang i uka og en salve som skal smres p tilbakefallet. Forhpentligvis kommer dette da til fungere. Tlmodighet er et must med denne sykdommen.

MR av hodet er ogs bestilt, da synet mitt er helt p brtur for tiden. De mistenker ikke noe, da jeg ikke har noen andre sympotomer. Men likevel greit f det underskt, for min egel del. Dere ser forresten p bilder at det ene yet mitt 'henger' litt. Skikkelig irriterende og ikke se klart. Fler meg litt desorientert.

Jeg m ogs ke morfin dosene mine. Jeg tar mye ekstra n, og da tyder p at den langtidsvirkende dosen ikke er nok. Blir et par dager med en flelse av at jeg er dopa og veldig trtt, men forhpentligvis gr det over - hvis ikke m jeg minske dosen igjen. Eventuelt ke kveldsdosen hvis jeg fortsatt ikke fr sove.

Den type deprisjonen jeg har slitt med i det siste ligger presser p. Jeg faller periodevis ned i hullet igjen. Mye av det som plager meg for tiden og som egentlig har plaget meg hele veien er barna. Redselen for dem. Og at de m igjen det samme som meg og mamma. Oppleve uhelbredelig kreft i ung alder. Det spiser meg opp innvendig..
Hvordan skal vi klare oss hvis det skjer? Jeg tenker mest p mannen. Tenk om han m se p alt jeg gr igjennom, for s miste meg. Og igjen g igjennom dette med barna. Det er ikke rettferdig. Det er vel heller ikke s rart at jeg er redd for dette. Jeg gikk med redselen hele livet, ogs skjer det.. Jeg tenkte alltid 'hva er sjansene', men uheldig som jeg var fikk jeg det. Mine barn kan ikke vre like uheldig. Mine barn kan ikke oppleve dette!!

Et menneske kunne sitte til se og hr og mene at hun ikke fortjente f kreft - at det var tykke mennesker som spiste potetgull og ryka som skal f kreft. Hvem er HUN til pst noe snt?! Ingen av oss fortjener kreft, absolutt ingen. Hun hadde ftt nok pga at hun har sonet en dom p 12r. Tror hun ikke vi andre fler det samme? At vi ikke fortjener dette? Men vi unner da ingen andre sykdommen fordet. Det er hjerteskjrende lese at et menneske kan si noe snt.

Det er mye kreft tanker for tiden. Deprisjoner pga tankekaos og redsler for mine egne barn. Jeg M komme meg ut av hullet, jeg skal nyte livet.
Jeg ber om at den nye cellegiften funker og at jeg fler meg bedre psykisk av se effekt av det hele. Jeg trenger det n. En opptur. Ikke nedtur. Det er nok n, hvor mye m vi tle?!

Jeg syns verden er s urettferdig!

Nervs.

Jeg har det bra. Jeg har det ikke bra. Skjnn det den som kan. Fler meg veldig bra i perioder s kommer de nedturene da.. Da er det ikke bare bare.

Hatt gode dager i det siste, med besk av gode venninner og familie. I dag har jeg til og med kommet meg ut dra. Trillet en lang og god tur. Godt for bde voksne og barn.

I morgen er det ny tur p sykehuset og jeg har s mye nerver. Helt forferdelig! Men jeg har noe glede meg til, da mannen blir med meg p sykehuset. Og nr jeg kommer hjem har pappa kommet p besk. Lykke!

Lillian er hos oldemoren sin p overnatting i kveld og jeg saaavner henne. Hun kunne ikke vrt mer fornyd da ;) Bare meg og lille gutt hjemme. Nyter stillheten ... og nervene. Wish me luck!

FIN tirsdag.

En tff natt. Mye smerter rundt tilbakefallet, og da er det ingen sovestilling som hjelper. Men heldigvis ble dagen bedre enn natta! Skikkelig kosedag med barna.

Begge barna var i seng til sju, og det var deilig det. M si jeg elsker rutinene vi har ftt n. Jeg fr slappet godt av p kveldstid og samlet litt ekstra krefter. I kveld er det privat praksis - jeg gleder meg! :)

Godt vre p god tur opp fra det sorte hullet. Jeg fler meg veldig bra psykisk n!

Store babyen min!

Julian veier n 11,17kg - og det kjennes. Han er alvorlig tung. Men som legen sa : jeg har en frisk og rask gutt! Bedre med overernrt, enn underernrt. Mulig det m forandringer til i kostholdet, da kurven gr nesten rett opp.
Men jeg bekymrer meg ikke, han er god og rund, frisk og rask. Ingenting er bedre enn det. Han ruller frem og tilbake, ler og kommer seg dit han vil. Han sitter ogs selv. Veldig opphengt i holde ting i hendene og ingenting fr ligge i fred lengere ;)
Han er 73,5cm lang, s han har strekt seg veldig bra den siste mnd!

Godt ha en litt forsinket 6mnd kontroll oversttt :)

Lillian ville bli med tante til Stren, s det fikk hun lov til. Tror det blir godt til henne f gjre noe i lpet av en dag og ikke bare tilbringe tid med meg. Jeg savner henne med en gang hun er borte da, men jeg vet hun koser seg s da er det greit. Godt til meg slappe av litt ogs!

Tror jeg og Julian skal ta oss en dupp etterp, s jeg fr samlet litt energi, etter en natt med lite svn.

Operasjonen til mannen ble utsatt, litt synd men tror han var like glad ;)

Ellers blir denne dagen brukt p savne mamma litt ekstra mye. 18r siden hun dde idag, og savnet har egentlig bare blitt strre. S mye jeg skulle nske hun hadde tatt del i!

Litt bedre.

Jeg fler jeg n gr meg en opptur i vente. Jeg er ikke S dyster som det jeg har vrt og for hver dag som gr blir det bittelitt bedre.

I morgen sender jeg gode tanker til mannen min som skal opereres. Det gjr vondt at jeg ikke har mulighet til stille opp, men jeg tror han forstr.

I morgen er det ogs 18r siden min mor dde. Tenk at denne kreften klarer gjre s mye skade? Ta menneske liv og gi de rundt masse savn, sorg og smerte. Jeg vet hun er dypt savnet og husket p de beste mtene. Det gleder hjerte mitt, selvom jeg helst skulle hatt henne her med meg. Det er s mye jeg trenger en mor til. S altfor mye.

Lilliusen er en energi bombe for tiden. Skal helst gjre noe hver eneste time, hun vil dra p besk. Det gr bestefar John, bestefar Hans, oldemor og tante Eirin. Noen ganger vennene hennes ogs. Jeg tror ikke hun forstr at avstaden er litt for lang til dukke opp p besk nr hun nsker det!

Jeg vet hun har godt av komme seg i barnehage n, forhpentligvis fra og med januar :)

Julian ruller, ler og styrer p, han har blitt en aktiv liten krabatt som elsker vre p gulvet.

Janei, ellers er det vel ikke mye nytt da jeg nrmest ikke har klart kommet meg utenfor dra. Heldigvis har min bestemor tilbringt mye tid med Lillian s hun fr seg frisk luft, selvom jeg ikke gjr det. Jeg finner alltid unnskyldninger for slippe, utrolig nok aksepterer jeg dem alltid ;)

Med oppturen hper jeg det kommer mye godt, det m det gjre. 'den sorte brnn' er ikke noe fun.
Jeg er forresten ferdig med vampire diaries (:(), s ikveld blir jeg forhpentligvis film slave! Fin sndag, fans.

Takknemlighet ..

Jeg har s vanvittig mye vre takknemlig for. Spesielt for alle de som stiller opp for meg, nr jeg trenger det. Snn som n.
Den strste sttten jeg har akkurat n er min svigerfar, han er der hele dagen og jeg ringer han opptil flere ganger om dagen, bare for prate. Og det er greit, jeg fr lov til det. Han forstr meg og er der til akkurat det jeg trenger han til. Jeg er s glad for at han tar seg tid og ork, til bde frustrasjon, glede, redsler og trer.
Jeg har s klart veldig mange jeg vet stiller opp p den mten for meg, det er bare jeg som ikke klarer det akkurat n. Akkurat n stenger jeg meg litt inne og lener meg p min svigerfar. Men jeg er s takknemlig, for jeg VET hvem som stiller opp for meg nr jeg trenger dem.
Snn som pappa, mannen, bestemor, Eirin, Bente, resten av familie og alle vennene mine. Jeg hadde ikke klart meg uten.

Jeg tror det er lett glemme vise takknemlighet, derfor skriver jeg det, i hp om at de ser det. De fortjener vite det!

Jeg sitter i et stille rom. Barna sover. Tvn er sltt av. Det er bare meg og tastetrykkene.
I dag er jeg sint. I dag er jeg skuffet. I dag kommer irritasjonene frem.
Jeg hater det at jeg ikke kan skrive det svart p hvitt. Jeg har s lyst til rope hyt.
Det gir kanskje ingen mening. Men for meg er det viktig f skrive det, det lile jeg skriver.
Selvom det er i gter. Det hjelper meg.

Jeg har s mye jeg vil si, men s lite jeg kan si.

Fortsatt ikke bra.

Jeg vet ikke hva jeg skal si eller fle. Jeg vet ikke om jeg trr si det jeg hyt. Jeg holder meg selv gende her hjemme. Jeg prater lite om det som plager for, for holde meg selv oppe.

Begge barna gir meg ufattelig stor glede om dagene. De viser meg s mye godt!

Jeg har hp. Jeg sitter hver dag hper at dette skal ta slutt og at jeg kan leve et normalt liv, der jeg er frisk.
Jeg holder ikke orden p dagene, bare klokka.

Det blir bedre. Jeg trenger bare litt tid. Noen svar.

Tff tid.

Jeg er her. Jeg bare fler for ikke fortelle. Jeg har ekle flelser og tenker tanker jeg ikke skal tenke. Jeg prver holde meg selv oppe og tenke p alt annet som gleder meg. Jeg trenger tenke positive tanker. Prve ikke tenke p sykdommen.

Men jeg er her. Jeg bare har ting som plager meg som jeg ikke klarer sette ord p.

Lykke.

Jeg gr for kaste sppel, stikker hodet innom postkassen.

Det frste jeg ser er brevet fra svigerfar :

Definitivt den strste regninga jeg noen gang har ftt. Men ogs kanskje den beste? Denne regninga er en del av hus belpet, resten betaler vi nr vi overtar 13.november. f denne regningen vil si at vi er et skritt nrmere drmmen om et eget hus!

Det neste jeg ser er brev fra sykehuset. Det er alltid nervepirende. Men et brev jeg ventet p med timene mine.
S ser jeg en pakke. Jeg som straks er ferdig med True Blood og bekymret meg senest i forrige blogg innlegg hva jeg skulle ta meg til. Jeg fikk svaret :

Vampire diaries, sesong 3. Glede!! Jeg trodde ikke den kom fr den 12. S dette var herlige nyheter for meg som sitter alene, hehe.
Nr jeg er ferdig med VD s er det Dexter som str for tur. Serieslave.

Jeg fikk plutselig en FIN dag, takket vre posten og en telefonsamtale. Wee!

Alene igjen.

En helg sammen gr altfor fort. Man fr lite lyst til la han reise igjen! Bde barna og jeg er ganske avhengig av ha han her hjemme. vite hvordan han har det og for han vite hvordan jeg har det blir tft for oss begge. Julian har vrt helt pappa i helgen, nr han l sov p sofaen satt Julian i mitt fang - for hver en minste bevegelse han gjorde begynte Julian le.
Lillian var ikke fornyd nr pappa fortalte han skulle reise igjen, han fikk ikke natta kos og hun var sur.
I natt vknet hun og spurte etter pappa, han l jo ikke i sengen. Tror det er rart for henne, selvom vi forklarer godt hva som skjer. Det gjr s godt se kjrligheten barna har for sin far. Gull verdt!!
Vondt for kjrestehjertet er det hvertfall. plutselig bli alene med alt, ensomt er det! Kim er min klippe og jeg trenger ha han her. Forhpentligvis er han hjemme til jul!

Dagen i gr gikk altfor fort. Vi slappet av store deler av dagen, fr vi dro p middag til bestefar og Liv. En koselig ettermiddag, med god mat og sjokolade kake.
Kvelden tilbringte jeg med True Blood. Jeg er snart ferdig med sesong 4 og da aner jeg ikke hva jeg skal ta meg til. Helt hekta.

I dag fr jeg besk av en hjemmekonsulent. Jeg har skt hjelp til husvask og snne ting. Tror det blir godt til kroppen slippe alt ansvaret. Det er slitsomt gjre alt selv nr kroppen er s redusert.

Ellers blir jeg nok bare rolig. Ikke helt der psykisk idag. S da tar jeg livet med ro og nyter barna mine!

Familiekos.

Idag er Lilliusen vken ekstra lenge, vi koser oss nemlig i sofakroken med MGP junior :)

Hele gjengen tok dupp idag, mens jeg koste meg med true blood. Begge barna syns det er herlig med pappa hjemme. Julianten flger papsen sin med store yne, Clutch forflger han og Lilliusen skal helst ha han for seg selv. Det varmer mammahjertet mitt :)

N : FAMILIETID. Hjerteglede og hverdagslykke. Jubel&Brus som en venninne av meg s fint skriver!


Kristina : Jeg er noens mamma. Jeg er noens kone. Jeg er noens datter. Jeg er noens barnebarn. Jeg er noens niese. Jeg er noens kusine. Jeg er noens bestevenn. Jeg er noens venn. Jeg er noens svigerdatter. Jeg er noens sster. Jeg er noens oldebarn. Jeg er noens forbilde. Jeg er noens pasient. Jeg er noens beskjent. Jeg er noens noe. Jeg er ogs for noen helt ukjent. Men jeg er meg. P godt og vondt. Dont get my personality and my attitude twisted, because my personality is me, and my attitude depends on you! Enjoy. Kontakt? Facebook : haugbjorg.blogg.no. Instagram : wr00ng. Twitter : haugbjorg. Mail : haugbjorg@hotmail.com.

arkiv


Mai 2013
November 2012
Oktober 2012
September 2012
August 2012
Juli 2012
Juni 2012
Mai 2012
April 2012
Mars 2012
Februar 2012
Januar 2012

kategorier


Cancer..
Kim Roger`s innlegg
Motherhood &#9829;
Nothing .. and everything!
Pregnancy &#9829;

lenker



design av:


idawisth.blogg.no
hits