Mamma Kristina - Just a place about life, cancer & motherhood!

Gjør jeg for lite ut av livet?

Jeg føler at mesteparten av tiden min er fyllt med smerter. Jeg føler meg sliten og veldig veldig trøtt. Jeg føler ikke jeg får gjort noe ut av dagene og at jeg tilbringer mesteparten av de her hjemme i god stolen.

Det er ikke meg og jeg sliter med å akseptere at det faktisk er sånn. Jeg vil gjøre mer. Jeg vil gi barna mine mer. Misforstå meg rett, de får det de trenger og vell så det - men jeg kunne tenkt meg å være litt mer sporty. Dra ut på tur, tilbringe store deler av dagene med gode aktiviteter for både store og små. Noe annet enn denne leiligheten og verandan her ute.

Men nå er det en gang sånn at livet mitt ER fyllt med smerte og kroppen klarer derfor ikke store aktiviteter. Det gjør vondt og det føles deprimerende, men hva kan jeg gjøre?! Jeg må lytte til kroppen min og la den styre etter hva den er i form til. Når Lillian var baby gjorde jeg det meste selv, jeg sov aldri utpå moringen (bortsett fra når Lillian sov), jeg tok meg av det meste av husarbeid og hadde mye energi. Nå trenger jeg mye hjelp og avlastning, jeg sover nesten utpå hver dag mens mannen tar barna og jeg klarer ikke alt av husarbeid lengre. Det er store forandringer, som for meg er veeeeldig vanskelig å akseptere.

Jeg er så redd for at jeg gjør for lite ut av dagene jeg har ..

Paaaain.

Seriøst?! Er det ikke det ene så er det andre. Menssmerter i fra en helt annen verden har inntatt kroppen, pga innsetting av spiral. Åh, jeg var så lite forbredt på at det skulle gjøre vondt i ettertid..

Vi er i hvertfall hjemme igjen. Effektiv dag i byen, deilig. Lillian har vært på Oppdal, hos oldemoren sin. De har kjørt gondol og kosa seg. Vi kom hjem til en sovende Lillian med magevondt, hun er dog veeeldig blid :)
Nå står det pølsegratting i ovnen, som jeg gleder meg på. Før jeg kryper i fosterstilling og venter på 'The lying game' og håndball kampen.

Rolig mandag. Familiekos. Deilig.

Søøøndag!

Å sitte store deler av dagen i pysjen, etterfulgt av en dusj og ren pysj er så absolutt ikke å forakte. Med film, snop og taco ble jo dagen veeeldig bra!

Utrolig godt å slappe av og hente inn igjen litt krefter etter to uker med mye aktivitet.
Vi har en veldig hektisk uke fremfor oss : sykehuset i morgen, helsesøster på onsdag, mannen skal til byen på torsdag og sykehuset igjen på fredag. Tirsdagen blir vel heller rolig og godt er det.

Tenk at det er kur dag, igjen?! Jeg føler jeg først nå har kommet meg til hektene etter forrige kur og da er det knapt en uke igjen til neste dose. Håper virkelig ikke denne kuren blir like smertefull som den forrige. Det er jo ingenting som hjelper heller, uansett hvor lite aktiv jeg er.
På fredagen får jeg vel også svar på om det et tilbakefall, noe jeg er nesten 100% sikker på. Jeg hater tanken, men den er umulig å fortrenge - jeg har jo tross alt vært igjennom det en gang tidligere.. Den tid, den sorg?

Namsskogan familiepark, dag 2.


Mine to sovende babyer ♥

Lillian kjørte traktor ..

.. og fikk førerkort! :)

Kim hadde det veeeldig gøy.

Hun er så vakker.

Oddis på tura over i zip line.

Kimmern på tur over.

Veldig interessant å få klipe i håret.

Nydelig!!

Så utrolig fasinerende.

*ønske seg*

Ut på tur - aldri sur.

Ulven, så nydelig.

Sett noe så vakkert?

Nysgjerrig, men samtidig litt redd.

Odin er veldig LAT.

Men når det er snakk om en god bit eller to, er han ikke vond å be.

Dog litt klar av å stå, så en sitte pause måtte til ..

.. før vi igjen måtte vente på litt mer.

Bjørn har klatret opp og lagt seg for en dupp.

Mens Søss veldig gjerne ville ha en god bit.

Det tok for lang tid så hun vinket det mot seg. Hun vet å sjarmere ;)

ENDELIG. Jeg FIKK se elgen.

Så fasinert.

Så hæppi ;)

Søt sak.

Nettjing.

Vi er kjærester vi. Nemlig.

Dådyr. Fint.

Søta!

Tid for hjemreise og himmelen åpnet seg.

Klar for en lang men god biltur.


Vel hjemme etter noen herlige dager oppi Namsskogan familiepark. Jeg kan virkelig anbefale alle å besøke dette fantastiske stedet. Noe å gjøre både for store og små, dagen lang. Timene fløy av gårde og jeg tror ikke noen av oss rakk å kjede oss noe særlig på de to dagene vi var der. Absolutt en plass jeg kan tilbake til.
Dog skal jeg da velge en annen campingplass, for dette var helt villt. Ikke var det vasket når vi kom, søpla fra tidligere gjester sto enda igjen og ikke var det varmt vann i hus. Det var helt forferdelig. Absolutt ikke en plass vi anbefaler videre. Makan til plass. Det er ikke så mye å forvente at hytten man leier er ren når man ankommer!
Jeg er veldig stolt over Lillian på disse to dagene, veeeldig tålmodig og LITE sutring og trass på henne. Jeg hadde forventet mer trass og mer sutring, men hun overrasker stadig. Veldig herlig å se på hvor mye glede hun fikk av denne ferieturen.

Idag har vi kosa oss noen timer med pappa før han reiste hjem igjen. Resten av dagen har vi kost oss inne, det begynte å regne ute etter vi kom hjem så da har vi kosa oss med barbie og barnetv.
Jeg var oppe klokka sju idag, så jeg må si jeg gleder meg til barna sover, for jeg er veldig sliten idag. Noe vondt og. Så det skal bli godt å bare tenke litt på selv og slappe av.
Vi er veldig fornøyde med ferieturen sommeren 2012 :) Måtte neste sommer bli minst like fantastisk (kanskje litt lengre og uten drama ;))

GOD LØRDAG.


Namsskogan familiepark - dag 1.


Morgenstund etter et bæsjeuhell i senga. Like blid.

Fine, men litt små syke dyr.

Lillian likte kaninen veldig godt.

Nydelig. Helt nydelig.

Kjæresta. Noe kaldt den første dagen, heldigvis ble det bedre utover dagen.

De bak kameraet må også bli fotografert.

Gjengen.

Jeabestis - fotografen!

Fine hjorten.

Folkeglad type.

Lillian Nathalie fikk mate dyret, og hun var veeldig stolt.

Bjørnen Bjørn.

Bjørnen Søss.

Vakre ulven.

Nydelige gaupa. Virkelig nydelig!

Se - SÅ vakker!

Mat tid på ulven.

Nydelige jentene.

Baby ulven.

Noe sint under måltidet.

Bjørnen Odin venter på mat.

WEEE. Fart og spenning.

Her var vi vel mer nervøse enn happy? ;)

En misfornøyd Kim, da det ble kø oppi banen - jeg, like glad.

Kjæresta ♥

Weeehu!

Kræsjbåtene var morsomme.

Julian koste seg i vogna si, hele dagen. Gud, så tålmodig han var.

Bestis og fadderbarnet.

Storstas å kjøre båt.

Hehe, søta!

Gravemaskin måtte vi også prøve.

BILDER SIER MER ENN TUSEN ORD!

Store barn, små gleder.

Kiiiikooo!

Noe så fantastisk gøy. En hel dag i parken gikk kjempe fort og jeg er rimelig overbevist om at vi alle koste oss gløgg i hjel. Alpinanlegget, om jeg ikke husker helt feil, var RÅ arti. Vi voksne tok minst like mange ganger som barna, om ikke flere. Fart og spenning.
Vi ble med rundt på mating - veldig lærerrikt og utrolig herlig å se hvordan dyrene fungerer sammen.

Idag stikker vi igjen i parken, og det store håpet må være å få se elgen. I går lå han å sov, så det eneste jeg så var litt av hodet. Tror jeg blir veldig skuffet om jeg ikke får sett elgen, det jeg egentlig gleda meg mest til ;)
Når vi er ferdig i parken så kjører vi hjem igjen, to dager før planlagt men jeg tror vi alle gleder oss til å reise herifra (hytta). Jeg gleder meg hvertfall til å finne senga mi, sammen med mannedyret. Her er det heller trangt og med ei lita ei som ligger på tvers så blir det både en fot eller to å få midt i ansiktet!

Nå: Frokost og kosetid med gjengen :) Smack.

Wee!

FERIE!!!

I går dro vi i vei igjen. Kom frem til hytta i sju tiden - vi fikk plutselig et nytt syn på hva middels standar vil si ;)
Men til tross for at vi ble en smule skuffa så fant vi da trivselen likevell. Nå er vi i familieparken og vi STORKOSER oss! Jeg er som en liten unge, hopper av glede når jeg får se dyrene. Elgen, bjørnen, gaupa og ulven må være en favoritt. Nå tar vi oss en liten matbit før vi skal mate dyrene - det gleder jeg meg hvertfall til. Gled dere på masse bilder :)

Jeg har hatt noe trøbbel med nettet her, så det får bli med en kjapp oppdatering. Kommer sterkere tilbake!! LYKKE.

Julian Johannes 6mnd.



6 MND

Et barn på 6 mnd skal kunne :

♥ Holde flasken sin med begge hender - Kan.

♥ Bære hele kroppsvekten med føttene - Han kan hvis han vil.

♥ Ha teknikker (som rulling) for å komme seg rundt - Nja, han har ikke her lært seg teknikken med armen, så den blir en hendring - enn så lenge.

♥ Sitte stødigere med støtte - Kan. Han klarer også å sitte noen sekunder alene.

Barnet har nå full kontroll over bevegelsene når det ligger på magen. Det kan løfte brystkassen opp med strake armer. Det klarer lett å rulle fra rygg til mage og til rygg igjen. Dette gjør det for å komme seg rundt på gulvet, siden krabbing er litt tidlig. Barn i 6mnd alder griper aktivt etter alle ting innen rekkevidde, så vær obs på små deler. Det snakker mye til sitt eget speilbilde og til foreldrene. De begynner å bli litt skeptisk til fremmede personer nå.

Vel, Julian har ikke helt skjønt dette med rullingen enda. Han er farlig nære hele tiden, men så er det denne armen da, som er litt i veien når han er på vei rundt. Jeg har lenge ventet på at han skulle begynne med rullingen sin, men jeg har det langt i fra travelt. Vi er jo veldig klar over at han kan være litt sein pga at han er prematur. Jeg trøster meg med at babytiden varer lengre ;)

Han er en veldig rolig og bedagelig baby, og latteren er aldri langt unna! Han skal nå holde i absolutt alt han kommer over og er veldig nysgjerrig på det meste. Han vil opp å sitte, og trives veldig godt i vippestolen, der han har full oversikt. Han har lært seg å vippe med stolen selv, han er blitt en racer på det.
Nå spiser han grøt til morgen og kveld, med og uten purre. Han elsker det. Veldig glad i grøt og krever egentlig ikke så mye mme lengre.

Den 4 juli var han 9245g og 68,7cm lang - vi har nå pakket bort det meste av 68, noen bodyer og bukser igjen, og 74 har blitt pakket frem. Det er noe stort i enkelte plagg, men jeg trøster meg med at han har klærne mye lengre, ingenting er bedre enn det :)

Antall tenner: 2 (en og en halv, kanskje? Det er en tann som vises godt og en tann vi kjenner godt men ikke ser så godt.)




Bilderas : Sommerferie 2012, del 1.


Denne sjarmisen har vært et sovehjerte uten like på tur. Det er nok den gode fjell luften som gjør det!

Når han først har vært våken har han vært i strålende godt humør og vært veldig aktiv.

Jeg testet kameraet sånn smått med blomster - og jeg syns jeg klarte det veldig greit til å være første forsøket ;)

Dette er hytta vi har tilbringt tiden på. En fantastisk fin hytte, akkurat sånn passe stor. Litt for lytt for min del, og noen justeringer ville jeg ha hatt. Men plassen og selve hytta i seg selv er idyllisk!

Lillian har første gang slått med hammer. Og det gikk over allforventning. Gjett om jeg var stolt der jeg sto!

Forstyrrende element?

Så herlig blid.

Så herlig latter. Han har blitt skikkelig killen, og ler bare du er borti magen. HERLIG.

Lillian har fått dukke dilla - kan holde på i timesvis. Søte jenta mi!

Pappa kom på besøk og det falt i smak for store og små. Julian er jo min far opp av dage, så det er kjempe stas for både meg og paps. Veldig godt å få en etterlengta pappa klem og få snakka litt med han, selvom det er bare for en kort stund så er det bedre enn ingenting.

Nydelige jenta vår, som har kommet i et jeg-må-alltid-gjøre-meg-til-modus.

"Hva skjer nå a?"

"Okei, jeg poserer mer enn gjerne til kamera"

Jeg elsker "pungen" min - egentlig til sminke. Men jeg bruker den til medisiner, så jeg har tilgang på den hele tiden..

"Vi æ bestevenner, mamma" Såklart vi er, lillevenn. Vi kommer alltid til å være bestevenner. Jeg kommer alltid til å være der for deg, ALLTID!

Snusklysa sjøl som er veeldig hæppy for at vi har funnet oss en hytta å leie fra og med i morgen, til en veldig billig penge.

 

Selvom turen endte dårlig så har jeg gode minner med mann og barn - og det er DET som er viktigst.
Vi lar ikke noen ødelegge hele ferien vår. Enkelt og greit.
Både jeg og Jea ble rimelig happyface når jeg fant en alternativ hytte til en billig penge. Eller HUS da, som det egentlig er. 10 sengeplasser, kjøkken, stue og TV. En halvtimes tid fra familieparken. Lykke på jord! Vi gleder oss, alle mann alle. Både store og små.

Brått hjemme igjen.

I dag måtte vi plutselig reise hjem igjen. Pappa kom på besøk i går ettermiddag og et par timer etter han hadde reist igjen, reiste vi også.

Jeg er ufattelig skuffa, sint og lei meg. La oss bare si at noen velger å ødelegge for andre, pga sin egen egoisme!!
Jaja, jeg får hvertfall henta meg mer medisiner i morgen. Var farlig nære med å bli tom nå ..

Vel, hjemme er vi hvertfall og det skal bli godt å sove i sin egen seng igjen. Strekke ryggen litt og forhåpentligvis få mindre smerter pga en bedre seng.

Men vi blir ikke hjemme lenge vi ;) Vi skulle jo som tidligere fortalt tilbringe ferien med et vennepar, ta med oss barna i familieparken og kose oss for alt det er verdt. Vi alle ble redde for at dette ikke kom til å gå i orden, men vi har bestemt oss for å leie oss en hytte og dra oppover igjen på onsdag. Det er oss velfortjent! La oss håpe at resten av ferien vår ikke blir ødelagt :)

Nå skal jeg pakke ut av bagene, før jeg finner senga! Smack ;*

Man klistrer på et smil og later som..?

Nå kunne jeg ha skrevet et skikkelig rosen rødt innlegg om at vi har fått sovet litt ekstra idag, barna er blide og fornøyde og mannen lager egg og bacon til frokost. Ja, og dette er vel den minst smertefulle morgenen hittil i ferien. Så egentlig er livet ganske perfekt, akkurat nå ..

.. hvis jeg ignorerer de vonde tankene. Jeg er livredd for tilbakefall. Jeg blir mer og mer sikker på at det er tilfellet. Mer og mer redd for hva som skjer. Mer og mer redd for legens dilemma. Dette spiser meg opp..
Så idag klistrer jeg på smilet litt, fryser de vonde tankene og nyter hytte idyllen.

Er det ikke litt sånn da? At selvom man har det tøft så klarer man å ha gode dager? Jeg har det. MANGE gode dager. Mer gode enn dårligere. Men på disse dagene har jeg som regel nedturer også. Et gråteanfall, et kjefteanfall eller et veldig innesluttetanfall. Anfall er kanskje feil ord å bruke, men det var det som slo meg nå.

Jeg kjenner at dette marerittet skulle tatt slutt nå. Nå skulle jeg ha fått meg litt pause og bare nyte livet. Hvorfor meg? Jeg har snart levd med dette ett helt år og jeg klarer enda ikke å se for meg at dette er resten av livet mitt. Det er sånn jeg skal leve livet mitt lissom?! Ingen vil det. JEG vil ikke det.

Nå skal jeg fortsette å nyte den gode dagen med herlig frokost! Noen tanker måtte bare slippe ut. God søndag til alle sammen! :)

Fint vær.

Når man stikker på ferie så glemmer man plutselig dagene og tenker ikke over hvilken dag det er. At det plutselig er fredag er litt rart, før jeg føler vi kom i går. Dagene går fort, for å si det sånn.

Jeg er mer sliten enn det jeg normalt er. Er helt utmattet og det meste er nesten et ork. Jeg har ikke hatt EN god natt med søvn den siste uka. Etter kur sover jeg dårlig i flere netter pga hetetokter, frysing og smerter. Siden vi kom hit har både mann og barn holdt meg våken - han med snorking (type at taket letter) og de med å våkne rundt fem og halv seks. Men jeg har da klart å fungere sånn noen lunde hvertfall - idag har jeg holdt meg inne og slappet av. Det har gjort veldig godt, selvom sola virkelig har stått på himmelen i dag. Håper dog på finvær de neste dagene så vi kan ta frem sommerklærne og kose oss litt i sola - i følge yr var det meldt regn i en uke fremover. Hurra!
Bedre enn snø, som det tydeligvis er på Oppdal ;)

Jeg håper formen fremover stiger. Kjedelig å være i dårlig form når Jeabestis og familien kommer oppover. Da blir det forhåpentligvis familieparken et par dager - DET blir stas for Lillian Nathalie det. Veldig stas. Til og med jeg gleder meg til å se alle dyra, spesielt elgen. Den fasinerer meg så mye, så jeg kan sikkert glo i en evighet på det dyret. Bilder skal vi hvertfall ta, for det er gode minner og ta vare på.

Nå ligger jeg, Clutch og Lillian i en sova og slapper av. Vi jentene er nydusja og det føles godt etter x antall spruter med myggspray ;) Julian koser seg i vippestolen og mannen i sofaen ved siden av. Litt familietid nå. Det gjør godt, veldig godt! :)

Hej så læng!

Skodillaaa

Sikler meg snart ihjel på disse awesome skoene. Sko jungelen er jammen ikke liten og man kan fort svi av noen høvdinger med å sitte på nett å surfe rundt!
Når jeg ønsker meg noen ting så holder jeg det gående til jeg får det jeg vil, om jeg ikke får det eller ikke har råd så kan jeg surmule i ukesvis ;) Den nakne sannhet, eller?

Hytteidyll.

Det er så vakkert her. Så rolig og behagelig. Nesten ikke folk å se, selvom vi befinner oss i et boligstrøk. Turen oppover gikk overraskende bra, Lillian var veeeldig tålmodig og Julian sov nesten hele turen. Vi var ikke fremme før seint på kvelden, så det var noen slitne kropper som ankom hytta.

Været kan vi ikke akkurat skryte av, men håper vær gudene gir oss litt sol :)

Jeg og mannen tok piercing den dagen vi dro og vi begge sliter litt med nattesøvnen ;) At Julian skulle starte dagen 05.30 gjorde ikke det hele så mye bedre - i det han sovnet etter en time våknet Lillian. God morgen, Norge!

Neidaså, vi koser oss hvertfall :)

Søk blogg.

Har du hørt om Søk blogg? Det hadde ikke jeg, før jeg fikk mail fra dem. Det er en nettside der du enkelt kan finne bloggene du ønsker å lese og du kan registrere deg selv for å få flere lesere. Du kan registrere mailen din og få tilsendt de bloggene som kan være interessant for deg, samtidig får du oppdateringer på både rabatter, konkurranser og andre fordeler.

Jeg takket selvsagt ja til å få være under deres portal, hvem vil vel ikke ha flere lesere på bloggen sin?
De oppdaterer også facebook siden sin med nye blogger og nye blogginnlegg.

Her er min profil på Søk blogg : http://sokblogg.no/mamma-kristina-just-a-place-about-life-cancer-and-motherhood-?/

Ta dere en titt innpå der, kanskje det er noe for akkurat deg! :)

Den positive lov.

Tenk positive tanker -
Bruk positive ord -
Gjør positive handlinger
- og det positive gror.

Tro er å se lyset med hjertet,
når øynene bare ser mørket
som ligger foran.

Min herlige familie.











































BILDER SIER MER ENN TUSEN ORD.
Dette er oppskriften på lykke. Familie og kjærlighet.
Hverdagslykke. Alt dette er magisk. Hver eneste dag er magisk og hver eneste lille ting rører meg helt ved hjerterota.
Jeg ER lykkelig.

Nå begynner ferien, med smerter.

Er alt forskyvd med EN dag? Jeg skjønte jo at det var for godt til å være sant, når både lørdagen og store deler av søndagen var smertefri.
Gårsdagen, natta og dagen så langt er helt jævlig!! Det er smerter som ikke ligner grisen. Det er umulig å beskrive.

Vi bestemte oss i går for å reise på hytta idag. Jeg trodde jo det verste var over i går, men tok egentlig veldig feil. Så dette blir en veldig spennende dag med utfordringer i fleng. Grunnen til at vi ikke utsetter det er pga Lillian, hun gleder seg så mye at jeg har ikke hjerte til å si at vi må vente. Jeg prøver å ikke la sykdommen gå utover barna, så frem til at det lar seg gjøre.
Ca 5 timer tar det å kjøre. Ugh.
Men det gode er jo at vi endelig stikker på ferie! :D

Lillian har 'sminka' seg og lånt mobilen til mamsen ;)

Heheh, aner dere hvor mye klær en familie på fire trenger for knappe to uker? FEM bager. En stor en til meg, en normal bag til Lillian, en litt mindre enn normal til Julian og en til Kim, pluss en liten bag til Kimmern. Usj. Jeg gruer meg allerede til å pakke ut igjen.
Såpass må vi ha med når det ikke er mulighet til å vaske klær der oppe.

Vel, nå begynner smertestillende endelig å funke (tror jeg) så da skal jeg kave meg ut av senga og gjøre alt klart til avreise! Kryss fingrene for en fin dag med så lite smerter som overhode mulig :)

Nikon D3000

Jeg legger min store elsk på speilrefleks kamera. Så lenge jeg kan huske har det stått på ønskelisten min, så gleden var gigantisk når jeg endelig fikk bestille meg et nikon D3000. Jeg visste jo litt hva jeg valgte å kjøpe, da Jeabestis har det samme.

Nå har jeg hatt det siden fredag og jeg er kjempe fornøyd med alt! Ikke et minus, så langt. Dog har jeg _mye_ å lære. Flask vi skal på ferietur nå, da får jeg virkelig testet ut kameraet mitt.

Kvalitet har plutselig fått en ny betydning. Bildene blir så fine og jeg føler ikke de trenger tonnevis med redigering. Naturlige bilder med god kvalitet, det kan da vel ikke bli stort bedre? ;)

Jeg er hvertfall strålende fornøyd! :D

Tilbake igjen..

It's better to let someone walk away, than to let someone walk all over you.

Aaaamper. Snakker vi smerter? Disse smertene er ikke de værste og de er utholdelig - men igjen så er de verre enn normalt og på andre steder enn normalt. Det er så lite gøy. Det er lissom nok nå.
Jeg er redd for at resten av mitt liv inneholder slike smerter.. Smerter = sinne. Det er jo så leit at jeg skal gå rundt som en tikkende bombe pga disse jævla smertene. EN liten uke i mnd er mer enn nok, men dessverre så ligger det smerter i kroppen døgnet rundt.

Jeg skulle ha pakket til vi reiser på ferie. Men likevell så sitter jeg i god stolen. Så vidt jeg går på do. Mannen lager hjemmelaget pizza, så jeg får servert maten også. Lenge leve latskapen og bortskjemtheten!
Heldigvis er mannen klar over at jeg er små amper i dag, så han ignorer meg for det meste ;)

Begge barna har hatt en skikkelig dupp i dag, samtidig, og det gjorde veldig godt! Da får jeg litt tid på å hente meg inn igjen - og ta frem mammaen i meg.

Bluuuunkesmilefjes.

Tenk da ..

Jeg har lenge vært med i en termin gruppe på facebook, i starten kjente jeg knapt ingen og følte meg ikke helt hjemme. Etterhvert ble jeg kjent med noen fantastiske mennesker som jeg nå holder kontakten med på privaten. Dette er en håndfull av diggbare damer som så absolutt har fått en spesiell plass i hjerte mitt! De er der med gode råd, varme klemmer og masse godt humør når man trenger det som mest. Ja, vi er nesten som en liten familie.

Jeg skulle ønske vi alle bodde litt nærmere hverandre, for da hadde jeg fått møtt alle disse fantastiske damene som jeg har blitt så glad i!

Tenk da, hvor gode venner man kan få seg over nettet? Tenk hvor glad man kan bli i noen man ikke har møtt i virkeligheten. Tenk at det blir de du lener deg på og snakker mest med - helt utrolig. Jeg er så glad for at jeg har fått muligheten til å bli med i en termin gruppe og ikke minst fått muligheten til å bli kjent med så mange fantastiske mennesker. Jeg er så takknemlig for å fått meg så mange gode venninner!

Et sted man kan dele sorger og gleder - gi råd og søke råd. En plass man blir avhengig av og en plass man setter utrolig stor pris på - det er MARS gruppa det :)

..

"I've decided to forgive and forget. Forgive myself for being awfully stupid and forget that you ever existed."

Tung, men fin dag. Jeg blir fortere sliten etter kur, men jeg har heldigvis ikke hatt store smertene enda.
I går pakket jeg bort bagdelen og frem med sportsvogna, det var litt vemodig - men så absolutt på tide. Han stor trives i sportsdelen! I dag har jeg pakket bort str 68 og tatt frem str 74 - nå syns jeg han kan slutte å vokse så fort, tiden flyr av sted. Det er jo ikke så lenge siden han brukte str 44 ..
Julian har også fått sine to første tenner, en oppe og en nede! Store gutten vår :)

"You only talk about me because you're not worthy to talk to me."

Lillian har vært helt i hundre i dag. Og gleden var stor da pappa og lillebror ble med henne på rommet hennes så de kunne leke sammen. Tror det gikk i lego og cafe, hun var hvertfall i ekstase. I mens lå jeg i god stolen med Clutch og koste meg med lyden av en lykkelig familie!
Lillian har også bæsjet for første gang på do idag, SÅ stolt som hun var og så stolt som JEG var. Vi har jo laget et ark der hun må få fem klistermerker for å få en overraskelse og hun snakker om det hver eneste dag. Jenta vår begynner å bli alvorlig stor! Det har vi fått erfare en eller to ganger ;) Starship var på radioen idag, hun både dansa og sang - higher then a motherfucker .. Hun får med seg ALT som blir sagt for tiden, både på godt og vondt.

"I?m not pretending to be anyone. You're just jealous that I'm someone and you're no one."

Jeg brukt en evighet på å synkronisere iPhone, importere bilder osv idag - jeg holder faktisk på enda! 2800 bilder ca anbefales ikke å importere på en eneste gang. Tålmodighet er oppskryt ;)
Nå håper jeg at jeg snart kommer i gang med litt sletting av bilder - telefonen trenger litt mer plass nå.
Kameraet mitt har jeg også fått tatt i bruk og testa litt - magisk, en helt ny verden innen bilder faktisk. Kvalitet og nydelige bilder! Gleder meg til å få tatt en drøss med ferie bilder :)

Kvelden blir rolig, en film og full avslapping i god stolen er nok ingen dum plan! :) Fin lørdag!

"Love me, hate me, either way, I'm on your mind!"

Fredag den 13 ..

Ulykkesdag eller lykkensdag..?

Mange har alltid snakka om fredag den 13 som en skikkelig ulykkesdag, jeg har og tenkt den tanken. Når jeg samtidig skulle ha kur i dag så var nervene kanskje litt mer til stede enn normalt. For første gang har jeg reist til behandling alene og det går over all forventning. So fare, so good!

De aller nærmeste har vært klar over at mensen har uteblitt her i gården. Jeg var bombe sikker på at jeg nå har jeg blitt gravid igjen. Det hadde vært så typisk min flask, eller hva? Dette har virkelig plaget meg psykisk og vært som en tung, grå sky over meg. Bestemte meg derfor for å få tatt en test når jeg ankom sykehuset - NEGATIV!!! O'herlig verden, jeg er plutselig 10kg lettere.
Hadde jeg vært gravid nå så har vi måttet tatt abort, uavhengig av våre ønsker. Jeg kan rett og slett ikke avbryte behandlingen for å sette et barn til, til verden. Jeg har to vakre små og jeg gjør ALT jeg kan for å få lengst mulig tid med dem. Det hadde vært egoistisk av meg å velge et svangerskap nå, både ovenfor mannen og barna!

Så, grunnen til at mensen min er borte er pga cellegift behandlingen! Dette hadde ikke jeg fått beskjed om, så jeg var ikke klar over at dette kunne skje. Så en litt unødvendig bekymring har jeg dog fått - men jeg er egentlig i lykkerus over at jeg ikke er gravid og at mensen bare er borte! :D

Nå sitter jeg å får kur, etter flere timers venting.. Gleder meg til å bli ferdig så jeg får kommet meg hjem igjen!
Fikk melding i stad om at det nye kameraet mitt har kommet - så nå gleder jeg meg hvertfall til å komme hjem :D

For meg er fredag den 13 en lykkensdag!! Jeg har bare fått positive ting ut av dagen min (BANK I BORDET) så langt og håper det fortsetter. Jeg svever. SVEVER. Livet kunne egentlig ikke vært bedre per dags dato! Verdens fineste barn, verdens beste ektemann, ubeskrivelige venner og familiemedlemmer.

Tenk at noe så lite, kan gjøre så mye. Hverdagslykke - MINUTTLYKKE.

Suuuuuper.

SuperKristina. Supermum. Superwoman.

I morgen er det kur dag, igjen. Gosj, hvor fort går ikke ukene?! Føles ut som i går jeg oppdaterte på hvordan dagene etter kur ser ut - denne gangen har jeg heldigvis ikke glemt det, så nå har jeg prøvd å tilrette lagt alt for at det skal bli bra.

Såeh, i dag har jeg rydda, støvsuga og vaska leiligheten. Det verste som finnes er jo å komme hjem til et skitten hus.. Mannen skal få æren av å skifte på senger før vi drar! Ikveld skal bagene pakkes og alt skal da bli klart til avreise over helgen.

Dagene etter kur SKAL være rolige denne gangen. Jeg skal ikke presse meg selv og jeg skal ta det helt med ro selvom kroppen sier noe annet.

Idag har vi gått opp til bestemoren min og spist middag. Lillian har fått dusja og nå skal vi vende nesen hjemover så de små får legge seg. Og hu mor skal kose seg med sjokkis ;)

Fremgang.

Igår hadde jeg en bedre dag, en mye bedre dag. Jeg kjenner at jeg nå har lettere for å klare å telle til ti, klare å roe meg ned og klare å la ting gå stille forbi. Jeg har fortsatt noen downs i løpet av dagen, men hva kan man forvente? Litt fremgang er bedre enn ingenting! Når jeg først også får en nedtur så henter jeg meg fort inn igjen også. Dette har jeg nemlig fått skryt og bekreftelse av mannen min ;)

Gårsdagen har vi tilbringt på vakre Røros. Vi har feiret fadderbarnets kommende 1års dag! Det er snart 1år siden jeg fikk se og holde henne for første gang - det var et stort øyeblikk det.

Siden jeg har vært bursdagsbarn så ble det både pakke og egen kake på meg - Jeabestis kan det med å skjemme bort! Samtidig fikk jeg meg piercing som jeg skal ta i dag (forhåpentligvis), grugleder meg!! :D

Jeg fikk også den store gleden av å få bestille meg speilrefleks kamera. Gjett om jeg gleder meg til det annkommer huset! Perfekt, nå som vi skal på ferie!

Jeg har jo egentlig alltid ønsket meg det, og hadde endelig mulighet til å bestille. Tror nok det blir stas for hele familien, samtidig som Lillian får det gamle kameraet mitt - hun elsker å ta bilder, helt vill!!

I natt våknet jeg av veldig jabbsjuk baby, halv fem tiden lå han i senga si og nærmest ropa ut for full hals. Endte med at han fikk komme over til oss og da sovnet han godt. Klokka sju kom storesøster, så jeg kjenner jeg trenger litt mer søvn, så nå tenkte jeg å bytte med mannen ;)

Tiden leger alle sår.

Tiden flyr av sted med to små. Jeg tenker at jeg skal blogge, fordi jeg selv har så mye på hjerte men plutselig er dag forbi og en ny dag ankommet. Når tiden går så fort så er det hvertfall et godt tegn.

Jeg er veldig fokusert på å løse mine problemer for tiden. Jobber med meg selv og prøver stadig vekk å se bedring. Samtalene jeg har hjelper, jeg innser veldig mye under en samtale og får virkelig tømt meg. Tenk å få sitte der å være helt ego, alt dreier seg om deg og personen som lytter skal hjelpe deg, kun deg.

Det er godt å kunne snakke bare om seg selv, uten å føle seg selvopptatt, sutrete eller egoistisk. Det første steget i riktig retning føles utrolig avslappende.

Når man har kommet dit jeg hadde kommet nå så er det mye jeg må jobbe med. Jeg rakk kanskje aldri å hente meg inn igjen etter nedturene - de kom jo så forferdelig fort. På et halvår har jeg virkelig fått kjørt meg og det merker jeg på psyken! Tror ingen forventer at et menneske som får kreft skal stå oppreist hele tiden? Vel, jeg klarer hvertfall ikke det - ikke på den måten jeg gjorde.

Jeg har alltid bygget meg sakte opp igjen når ting har skjedd, men jeg fikk aldri nok tid i mellom til å klare det og da ble det alltid mer og mer og mer.
Så sitter jeg å innser det sinnet jeg bærer på, så blir jeg sint fordi jeg er så sint. Så blir det en ond sirkel med bare sinne. Samtidig har jeg mye vondt og blir derfor sint pga det og.

Hvordan ting skal bli bedre har jeg enda ikke løsningen på, MEN bedre skal det bli, uansett. Jeg er nå sliten og lei av å være sint hele tiden. Jeg vet heldigvis med meg selv at det er med god grunn at jeg er sint og det er heller ikke rart jeg er det. Jeg vet alt det, men selvom det er forståelig så vil jeg ikke være sånn.

Jeg vil være meg igjen. Den sterke, positive og glade Kristina. Sånn som jeg var før jul, før operasjonene, tilbakefall, spredning og lange sykehus opphold. Jeg vet hun er der inne, litt gjemt men. Målet mitt er å finne tilbake til den Kristina!

Believe.

People come into your life for a reason, a season or a lifetime.




Du vet den følelsen der alt føles perfekt, men samtidig er du innerst inne litt trist for du føler du mangler noe viktig. Hva det er kan være venner som en gang var der, men som ikke er der nå, familie som har reist til et annet sted eller en pappa som bor altfor langt borte. I mitt tilfellet er det kanskje alle disse tre grunnene. 

 

I dag har jeg en god dag. Jeg har litt vondt, men jeg har veeeldig bra med energi. Som regel når soon to be treåringen blir trøtt og halvveis sovner så orker jeg ikke å prøve en gang - men i dag har jeg holdt henne våken. Vi har sett Barbie filmer på dataen, spist litt usunne greier, danset til musikk, laget middag, kost med lillebror og skiftet flere bæsjbleier enn normalt. Hun er enda våken og når maten har fått synket ned så skal jeg ta begge barna i baljen, før det blir natta. DA skal jeg slappe av. 

 

Selvom dagen min er god og jeg føler at livet er egentlig ganske greit, så klarer jeg ikke å legge fra meg den lille ekle følelsen. Man innser at det vennskapet man aldri trodde kom til å bli ødelagt, plutselig er det likevell. Og man innser at ikke alle vennskap går begge veier. Man innser hvor stort et savn er etter noen, spesielt når det skjer store gleder rundt meg - vedkommende, i mitt tilfellet mamma, er ikke der for å høre mine gode nyheter. Eller pappa, som ikke er nære nok til å gi meg en klem, bare fordi jeg ønsker det. 

 

Men så tenker jeg, det MÅ være en grunn til at alt dette skjer. Det må være en grunn til at livet er urettferdig og at det skjer uforklarlige ting i livet mitt. Jeg vet jeg er sterk nok til å takle det. Men jeg vet ikke hvorfor akkurat jeg fortjener det? Så mye sorg, savn og smerte. 
Jeg føler jeg har nok. Føler jeg fortjener gode mennesker og gode øyeblikk rundt meg. Ikke at alt rundt meg er vondt, for det er det faktisk ikke. Jeg har så utrolig mye bra rundt meg. Jeg har det faktisk bedre enn mange andre, det er jeg overbevist om.

 

Jeg sitter å tenker over hvor mye sinnet jeg egentlig bærer med meg. Hvor lite som skal til for at jeg blir irritert, frustret eller lettere forbannet. Jeg prøver å legge puslespillet riktig, sånn at jeg slipper alle disse utbruddene - men det er ikke lett. Men jeg prøver. Det er det viktigste. Nå har jeg, som fortalt tidligere, oppsøkt hjelp og håper at med tid og tålmodighet blir ting bedre. Livet er faktisk for kort til å være sur.  

Det er en grå, tung sky som henger over meg. Dagene mine er gode, men det tar to sekunder så er den jammen ødelagt. Kim Roger kan få huden full av kjeft, uten å hverken skjønne eller å registere hva som egentlig skjedde nå. Han står bare med et ansiktsutrykk som tydelig sier ´HVA SKJEDDE NÅ?!`. Der har dere meg. Sinte, sure Kristina. Jeg vil ikke være den sinte, sure Kristina. Jeg vil være den blide, omsorgsfulle Kristina. Jeg har bestemt meg for å ta tak i det og bli bedre.
Jeg skal på nytt lære meg å bite tennene sammen, svelge ti kameler og smile til verden, selvom jeg nesten klikker på innsiden.

 

Man lærer så lenge man lever. Det kunne ikke vært mer riktig. Jeg lærer stadigvekk jeg. Min livsituasjon har gjort sånn at jeg sliter litt med en del ting, og det er i mine øyne ikke så veldig rart - MEN jeg lot dette gå utover privatlivet mitt. Mannen min. Jeg er så opptatt av å holde masken ute blant folk og her inne, så jeg har vært sint på mannen og latt ALT gå utover han. Jeg glemte han og hans følelser oppi det hele. Og DET skal jeg si dere, DET er egoistisk av meg. Så nå jobber jeg med meg selv og føler meg mye bedre allerede, selvom det er en lang vei å gå.
Den triste, ekle følelsen min blir jeg nok ikke kvitt fordi, men det overgår IKKE alt det gode jeg har i livet mitt. Jeg har tross alt verdens beste familie og verdens beste venner. Takk gud for det!  

 



BELIEVE - aldri skal jeg slutte å tro. ALDRI. 

 

Jeg aner ikke hvor jeg vil med dette innlegget. Det er et tankekaos jeg bare måtte få ut. 

Good morning.

For første gang på lenge gjør det meg ingenting på humøret at det faktisk regner ute. Til vanlig har trist og dårlig vær tatt meg litt downunder - men idag føler jeg faktisk glad for at været er som det er. Innekos med familie. Idag skal vi til min bestemor for å feire bursdagen min og hennes. Gleder meg på kaaaaake!

Gjett om Lillian koser seg i valpejungelen? Hu mor å for den del. Nesten til å spise opp og jeg får sååå lyst til å ta med meg en hjem, til jeg husker hvor store de egentlig blir ;)
Clutch er mindre enn valpene på 5 uker, så han koser seg han også. Leker og herjer med dem, nesten litt gjeterhund har han blitt. Så prøver han seg på å få pupp av Ronja mor, hun er dog ikke helt enig ;)

Nå skal vi ut i regnet, GOD regnværsdag :D

Tre ganger hurra ..

.. for overstått bursdag!!

21 år gammel og still going strong. For en dag, en herlig en sådan. Opp klokka 05.45 - pakke bag, stelle barn, mate barn, stelle seg selv, mate seg selv og passe på at mannedyret får med seg alt som skal gjøres. Han er et vandrende koma så tidlig på mårran.
Så, rett i bilen og inn til Trondheim. Hvor jeg begynte med å gjøre dette :

Jeg fikk endelig tatt opp igjen og gjort ferdig tatoveringen som skal minnes mine fantastiske og høyt elskede foreldre - jeg elsker den! Så fikk jeg tatt opp igjen navnet til Lillian og tatovert på navnet til Julian - endelig!
Også tatoverte jeg 'Believe', jeg trenger vel ikke å forklare hvorfor? Jeg var innom veldig mange quotes, ord og var litt frem og tilbake. Det sto mellom believe og noe med dream. Veldig glad for valget jeg tok og veeeeldig fornøyd med resultatet på dem alle fire.

Så har jeg også tatovert bryn. Jeg er så langt fornøyd, men noe små pirk er det. Fargen kommer til å bli lysere, så jeg er spent på det endelige resultatet, for så å bestemme meg for hva som skal gjøres på neste refill. Mer farge? Annen form? Dette er med i prisen fra før av. God service og ikke et snev av smerte. Angrer ikke på at jeg valgte å gjøre dette, så godt det skal bli å slippe å tegne, stå opp å kaste vann i ansiktet og klar for dagen - en drøm som har gått i oppfyllelse!

Jeg er utrolig fornøyd med bursdagen min, og gleder meg til å feire litt med familie på søndag.

Å logge seg på facebook å få så mange koselige bursdagshilsner er virkelig et oppløft i hverdagen. Hverdagsglede! :)
Nå skal jeg sove, i morgen skal vi kose oss med familie og en lass med valper, inkludert vår egen og de to store. Gleder meg allerede! Happyface :D

True.

Full av spenning.

Wee. Det kribler i magen med en god dose nerver for morgendagen. Jeg tror morgendagen blir en fantastisk dag, en fantastisk bursdag. Jeg fokuserer på det positive. Prøver å la det negative ligge.

Idag har jeg hatt min første samtale med en psykolog, eller hva jeg skal kalle henne. Det er fantastisk å ha et menneske å snakke med, som du kan si alt til og få gode råd av, uten å være redd for at det du sier blir sagt videre eller at det kommer feil ut. En samtalepartner, kun for meg - som skal hjelpe MEG. Dette skal jeg fortsette med, tilbake igjen neste uke og for første gang gleder jeg meg. Jeg gleder meg til å få ryddet opp i tankekaoset mitt, få det bedre med meg selv og få det bedre her hjemme. Jeg har nektet på at jeg trenger hjelp og at dette er for mye å takle, MEN jeg trenger hjelp og dette er altfor mye å takle. Jeg er stolt av meg selv, for å ha våget å tatt det første skrittet og stolt over meg selv for å akseptere og innrømme at jeg trenger hjelp.

Alt dette var mannen sitt forslag, så han dyttet meg i riktig retning - han så at jeg virkelig trengte det. Nå føler jeg meg bedre og lettere til sinns, og føler at med tiden til hjelp blir alt bra igjen! Det er godt.

Lykkerus.

Life is not measured by the number of breaths we take, but by the moments that take our breath away! :)

Er ikke livet herlig, dere? Sola skinner, jeg skinner. Perfekt trilletur, herlig lunsj, fantastiske mennesker, minimalt med trass og blide barn. Det kan jo ikke bli bedre.

Anne Marthe er endelig hjemme. Og med henne i hverdagen er livet perfekt. Jeg har mine beste venner samlet rundt meg, nesten hvertfall.
I dag er livet perfekt. Gamle kapitell er avsluttet og nye er startet. Vi venter på freeeeedagen!

Når treåringen oser av lykke, bare fordi hun fikk en pose med truser - så vet jeg at vi har mye å lære. Hun har forresten begynt å gå uten bleie. Flinke jenta vår. Langt igjen, men vi er på vei :) Hun er så stolt selv også.

Jeg har så mye på G nå. Så mye å glede meg til. Så mye å være takknemlig for. Omg, livet er så bra. Det kunne ikke vært bedre i dette øyeblikket.

Nå er det tid for kaloribombER, film, cluedo og bestevenn selskap. Oh, perfekt aften!

Håper dere blir glade av å lese om mitt hoppende glade humør! :) Heejhå

If you don't see it with your eyes, don't invent it with your mouth.

Haters are the people who will broadcast your failures and whisper your success.

Be careful with your words, because once they've been said, they can only be forgiven ; not forgotten.

En bra kveld!

Gårsdagen ble vellykket. Jeg kom ikke hjem før HALV TRE i natt og jeg var edru.

Et skikkelig herlig jente party med gode historier, mye minner og en god dose med latter. Det kan jo ikke bli bedre..?

Jeg tror og mener bursdagsbarnet også koste seg gløgg ihjel og var veldig fornøyd med overstått party. Jeg er glad jeg ikke lever dette livet hver helg, for du dæven man får både se og høre mye rart. Fulle folk har null kontroll, jeg er overbevist.

Jeg kom meg ikke i seng før nærmere fem i natt, dag tidlig. Og opp igjen i ti tiden. Hardt liv ;) Jeg er sliten og trøtt, men tror formen min er bedre enn mange andre sin. Også slipper jeg spørsmålet 'hva skjedde i går' eller følelsen av å ikke huske en dritt.

Selvom det var en vellykket kveld og jeg storkoste meg - så føler jeg at jeg har 'vokst' i fra dette party livet. Jeg føler ikke at jeg går glipp av noe :)

Det å få møte gamle venninner, mimre om tiden før jeg ble mamma og være _bare_ Kristina var utrolig godt. Ny energi!!

Takk jenter, for en herlig og ikke minst morsom kveld!! :D


Kristina : Jeg er noens mamma. Jeg er noens kone. Jeg er noens datter. Jeg er noens barnebarn. Jeg er noens niese. Jeg er noens kusine. Jeg er noens bestevenn. Jeg er noens venn. Jeg er noens svigerdatter. Jeg er noens søster. Jeg er noens oldebarn. Jeg er noens forbilde. Jeg er noens pasient. Jeg er noens beskjent. Jeg er noens noe. Jeg er også for noen helt ukjent. Men jeg er meg. På godt og vondt. Don´t get my personality and my attitude twisted, because my personality is me, and my attitude depends on you! Enjoy. Kontakt? Facebook : haugbjorg.blogg.no. Instagram : wr00ng. Twitter : haugbjorg. Mail : haugbjorg@hotmail.com.

arkiv


November 2012
Oktober 2012
September 2012
August 2012
Juli 2012
Juni 2012
Mai 2012
April 2012
Mars 2012
Februar 2012
Januar 2012
Desember 2011

kategorier


Cancer..
Motherhood ♥
Nothing .. and everything!
Pregnancy ♥

lenker



design av:


idawisth.blogg.no
hits