Mamma Kristina - Just a place about life, cancer & motherhood!

Bursdagsfeiring.

Girls night out. Woop. Ja, eller noe snt. Jeg skal i hvertfall ut. P fest. Bente feirer bursdagen sin ikveld, selvom jeg ikke kan drikke s valgte jeg bli med p feiringa. Kjenner jeg grugleder meg!

Mannen fikk sove ut i dag - skikkelig og. Han sov til HALV FIRE (!!) s han er uthvilt og klar for en kveld med barna alene. Jeg var inne p soverommet idag og sorterte klr og ryddet litt i klesskapet mitt (det trengtes) - nr jeg kom p stua flte jeg det var litt vel stille .. Soon to be treringen hadde gtt p rommet sitt lagt seg, hun var tydeligvis veeeldig trtt.

N skal jeg kaste i meg noe middag, fr jeg fyker p bursdagsfest! Enjoy :)

Hverdagslykke!

Sengene er skiftet p, rommene ryddet og vasket. Badet er vasket og klesvasken er tatt. Leiligheten er stvsugd og gulvene vasket. Kjkkenet er ryddet og flaskene er kokt. Helgevasken er unnagjort!

N mangler jeg bare kaste gubbelur i dusjen, bade de to sm og dusje meg selv. Det finnes ikke noe bedre enn legge seg i rene sengklr, nr man selv er nydusjet og resten av leiligheten er shinet og vasket. Dette er det som kalles hverdagslykke!

Det er sooool.

Frste dagen p leenge at vi tilbringer dagen hjemme og du dven det er godt ;)

Det er sol og sommer. Jeg har brettet ut flesket og smurt det inn med olje, i hp om bli brun! Kanskje det blir svidd bacon i stede? ;) Th! Jeg er i godt humr i dag, vil dere vite hvorfor? Jeg har minimalt med smerter, nesten ingenting. Og det er S deilig!

Vi koser oss p verandan, Julian sover i vogna si og Lillian maser p pappaen sin etter f spille ball. Herlige familie liv. N gledes det ekstra mye til hyttetur, la oss hpe det blir finvr!!

I gr fikk jeg brev fra NAV - jeg har blitt 100% ufr. P en mte godt, for jeg slipper bekymre meg for konomien. Men p en annen mte litt trist, for jeg savner jobbe og det var virkelig noe jeg s frem til. Det var jo et ml jeg hadde. Men ting forandrer seg og nye ml m settes :) Mannen syns det er veeeldig morsomt at jeg n har et honnrbevis - for han gr ogs som honnr sammen med meg. Han vurderer derfor kjpe seg stokk ;)

En bedre dag.

Hallo bloggen. Ikke glemt dere, bare travle dager. Smertene i gr var ikke okei, det var s vondt at selv ikke morfin tok dem. Fikk heldigvis en god natt med svn, etterfulgt av sove til 11 idag - s jeg var hvertfall uthvilt, dog ikke smertefri.
Dagen har inneholdt mindre smerter, heldigvis. N p kvelden kom de for fullt, men jeg sov meg gjennom bilturen hjem s det gikk da greit.

Julian Johannes har ftt vaksine idag. Mannedyret som var der i dag, mens jeg var hjemme med Lillian Nathalie. Kanskje like greit, for mammahjerte mitt grter nr de sm fr spryter.. Gikk heldigvis greit, men vi m tilbake p ekstra sjekk neste uke. De vil sjekke at hodet vokser jevnt med resten av kroppen.

I ettermiddag reiste vi inn til byen for feire onkel Trond Marius. Lillian var helt i hundre nr hun vkna idag, for i dag skulle hun til bestemor og onkel. Enda bedre ble det nr bestefar ogs var til stede. Lita snuppe som har stor kost seg idag! :)

N sover alle mann alle, bortsett fra meg. Jeg har noen istapper til ftter s jeg bruker mannen som varmeovn, smlig med smerter og prver finne en behagelig stilling sove i. En utfordring med denne kroppen ;)
Men vi prver til - god natt :)

Hipp hipp!!

Verdens beste Bente har bursdag idag! Ei jente som fortjener alt godt og som alltid gir s mye av seg selv til andre. Jeg har vrt s heldig hatt denne jenta i livet mitt siden slutten av barneskolen og vennskapet er for meg gull verdt. Den sttten, kjrligheten og omsorgen Bente har gitt meg er s viktig for meg og jeg er s takknemlig.

Takk for at du er min venn, bestevenn. Gratulerer s mye med dagen, hper den blir akkurat som du nsker deg og fortjener! Hipp hipp hurra. Love you big time <3

Smertehelvette.

Smerter. Helt forferdelig. Smertestillende som ikke funker og et humr p bunn. Graver meg ned i god stolen med en film.

Lite interessant lese side opp og side ned om mine smerter s jeg kommer sterkere tilbake i morgen! Ha en fin kveld :)

Man glemmer ..

.. og blir like overrasket hver gang!

Hver tredje uke er det cellegift og de samme plagene oppstr hver eneste gang.
Lrdagen er som regel god, lite smerter (men fortsatt nok til at jeg m ta ekstra smertestillende) og jeg klarer gjre det meste. Ut p ettermiddagen synken formen gradvis og jeg kjenner jeg m ta det litt med ro.
Sndagen er smertene mer til stede og jeg trenger mer smertestillende for fungere. Denne dagen smaker colaen veeldig rart og smakslkene tar mer eller mindre kveld.
Mandagen vkner jeg til smhoven/ekkel tunge, den fleses sr og m. Alt blir egentlig bare ubehagelig inne i munnen. Smertene har virkelig inntatt kroppen og jeg kjenner det fra anklene og helt opp til nakken. Denne dagen er vel den vrste og jeg fler at alt jeg gjr gir meg mer smerter - selvsagt er det ogs denne dagen jeg er alene med barna s jeg fr virkelig kjenne ubehaget.

Det rare er vel at jeg glemmer dette, fra gang til gang. S jeg blir like overrasket over at det faktisk oppstr - samtidig som jeg blir litt 'h, snn var det jo sist ogs, at jeg kunne glemme'. Overrasker meg ikke om jeg glemmer dette til neste kur igjen ogs ;)

Idag er det egentlig helt jvli. Jeg har vondt i store deler av kroppen og vet nesten ikke hvordan jeg skal forholde meg til min egen kropp for ikke f vondt - jeg vet med sikkerhet at det er cellegiften som gjr det. Legen snakka om slike smerter p fredagen, og n er jeg litt mer bevisst p det. Tidligere har jeg gtt i redsel for mer spredning, heldigvis er ikke dette tilfellet.

Med ondt skal ondt fordrives, var det noen som kommenterte med for en stund tilbake - og i dette tilfellet stemmer det, selvom jeg og legen ikke ble helt enig om den pstanden, heheh.

Vel, jeg skal n nyte go'stol livet til paps kommer. Julian sover og Lillian koser seg med bolle og barnetv. Jeg skal til tross for smertene ut g tur i dag, vi skal p middag til min bestemor og siden mannedyret er borte s m vi ta fttene fatt :)

Mine fine. # in lv!

Lille baby 5mnd.

5 mnd:
Et barn p 5 mnd skal kunne:

Klare sitte med sttte ? Det kan han, men vi prver unng s veldig mye sitting rett opp og ned.

Skal kunne dra seg selv opp nr du drar de i hendene fra liggende stilling. ? Det kan han.

Oppdage fttene sine ? Ikke helt der enda.

Strekke seg og gripe etter alt som er innen rekkevidde og smake p det ? Han kan hvis han vil ;) Her er det smokken som utforskes mest.

Flytte en ting fra ene hnden til den andre ? Det kan han, men han bruker som regel begge hendene samtidig.

Le ? Han trr ler litt, men ingen sikkelig lttis enda. Han gliser fra re til re med en gang han har selskap.

Julian elsker sitte i vippestolen sin og flge med p det rundt seg. Han er sterk i nakken men blir fort lei av ligge p magen. Han sitter mer enn gjerne oppreist og prver stadig vekk "reise" seg fra vippestolen. Det nye store er n brumming, ogs under mltidene - s her fr vi bde grt og middag i retur.

Han spiser n grt fast hver kveld, hvis han fr middag veldig seint s gir vi velling i stede. Han elsker grt og fruktpurre, han liker middag men ikke det han foretrekker frst.
Han blir bare mer og mer ivrig p holde flasken selv, den er litt tung s han trenger en hjelpende hnd enn s lenge.

Det at han er prematur ser vi egentlig veldig lite til, han er noe senere motorisk men det er ikke mye det er snakk om. Han kommer etter i en fei. Fysio mente det var helt normalt og han ligger ikke unormalt langt etter. Han flger seg selv helt perfekt :)

Om en mnd er babyen min et halvt r gammel. Det er alvorlig hvor fort denne tiden gr og jeg kunne ikke koset meg mer. Verdens vakreste guttebaby!!

Et bilderas fra den siste tiden.

Vi har vrt p vakre Rros til vakre mennesker.

Jeg fikk kose fadderbarnet mitt.

Jeg fikk kose barndomsvenninna mi.

Jeg fikk kose Jeabestis.

Jeg fikk vakre smil fra min snn.

Vi fikk nyte solen.

Lillian fikk lekekjre bilen til papsen sin.

Jeg fikk lagret bildene fra i helgen.

Jeg fikk se det herlige bilde av glisoppen min.

Jeg fikk se Lillian kose pusekatten.

Lillian fikk seg sparkesykkel - s flink og s stolt.

Late sofadager, med fadderbarnet p fanget.

Gleden er stor for oss begge nr vi endelig fr mte fadderbarna vre. Da bytt lner vi gjerne.

Vakre Lillian. Morgenfugl.

Vakre Leah.

Kaffe besk mtte ogs til.

Bleieskift med kos og smil.

Mammakos er ikke forakte.

Leah koser seg i sommervret.

Lillian koser seg i sommervret.

Clutch, min baby nr 3.

Kosebilde.

I helgen har vi besk av denne karen.

You see? Wee. Travle men koselige dager har vi hatt og det kommer vi ogs til f. Loveit.

Litt uvirkelig!

Jeg sitter enda som et sprsmlstegn og lurer p om dette kan vre tilfellet. Er det virkelig tydelig tilbakegang?! Jeg fler meg lett, fri og et skritt nrmere det store hpet. Jeg fortjener litt ekstra hp. En opptur var virkelig det jeg trengte etter alle disse nedturene.

Lymfeknutene har ogs minsket, og det er heller ikke noe annet en positivt.
Jeg tar til meg alt det positive og det som enda er usikkert fr legges til siden til det blir sikkert.
Det ble funnet noe p svart p lungene, men dette tror og mener de er senvirkning av strlingen. S hvis det er tilfellet s ordner kroppen dette selv.

Det at jeg har slitt med smerter i knr, ankler og hndledd kan vre bivirkninger av cellegiften, da denne blir ledd og bein smerter. Flte meg noe roligere og ikke lengre s sabla hysterisk.

Jeg trr ikke glede meg for mye, for i denne kampen vet jeg aldri hvilken motstander jeg har - det kan fort snu og det kan fort bli bedre. Jeg nyter det som er her og n. Og lar tankene for fremtiden ligge. Jeg lever i nuet. Dag for dag. Jeg vet jo at jeg ikke blir frisk, s tankene er fortsatt veldig skremmende..

Men n skal gode nyheter nytes og alle andre bekymringer legges i glemmeboken. Jeg er glad og lykkelig. Jeg lever. Det er viktigst akkurat n. Tenk at behandlingen faktisk hjelper - ooh :D Sommerfugler i magen. Hopper nesten av glede. En fryd uten like. O'herlige liv!

Good news!!

Tydelig tilbakegang!? :D Ooh!! Jeg er i lykkemodus. Ubeskrivelig feeling.

N igjen?

Har det serist gtt tre uker igjen? Er det tre uker siden jeg og min godeste Fossen satt her og ventet? Av og til s skulle det vrt en stopp knapp tilgjengelig, tiden gr alvorlig fort. Men samtidig s er det et godt tegn - jeg nyter livet og da gr timene alvorlig fort!

N sitter jeg venter p f tatt noen blodprver. Fr jeg skal ta meg en ryk for roe ned nervene ;) Lege time halv tolv, da fr jeg svar p CT bildene mine. Kjre gud, la de vre bra!! Jeg er s kvalm at jeg snart ser dobbelt.

Jeg har heldigvis ikke rukket grue meg fr i dag. Jeg har kosa meg s mye i det siste, at sykehuset har vrt helt fjernt. Tommel opp for det :)

Wish me luck!

# strong love

Drmme mannen. Bedre halvdel. Bestevenn. Samboer. Ektefelle. Kranglevenn. Far til mine barn. Mitt alt.

Ord kan ikke beskrive. Handlinger kan ikke vise. Dette er min klippe, gjennom godt og vondt. Jeg fr aldri sagt nok hvor hyt jeg elsker han.

Klissklass ; love you bigtime, handsome.

Stor gutt.

8675g og 64cm.

Igjen har Julian lagt p seg ca 1,1kg, akkurat som sist. God pluggen vr :) Godt se at vekta gr rett vei og det er ingen tvil om at denne babyen er mer enn fornyd. Han er veldig lik sin sster i vekt oppgang - det er s morsomt se p. Gleder meg til se hva han veier rundt 1rs kontrollen ;)

Min datter.

Et tappert forsk p peace ;) Hun fikk lakke neglene i gr og er s stolt.

Lillian lener seg inntil meg og sier 'bestevnnen min'. Den flelsen. Nesten s trene spratt i det hun sa det. Hun er s god. S full av kjrlighet. S ubeskrivelig magisk. Og dette er min vakre datter!

Vi mtte ta et bestevenn bilde i samme slengen : SMIIIIIL!!!!

True.

Sometimes the things you think would never happen, happen just like that.

All you need is one.

Vi fikk sove til tolv i dag. Enda da var bde jeg og mannen dtrtte. Lillian og svigermor har vrt ute lekt seg og det eneste jeg trengte tenke p var meg selv og minstemann. Jeg elsker ha ansvar for begge to og gjre alt selv s er det veldig godt f litt avlastning i ny og ned. Det gjelder bde meg og mannedyret.

N har vi trkt junk food nedover halsen og slapper bare av. Vi tenkte kjre hjem i legge tiden, s Lillian bare blir flyttet over til sengen nr vi kommer hjem.

Gleder meg villt til komme hjem. Borte bra, men hjemme best. Det er faktisk bare min egen seng som gjr at jeg ikke fr vondt i kroppen, s to dager er mer enn nok. Lade opp kroppen til neste overnatting, hvis alt gr etter planen.

Kjekkasen min. HUNK!!

Jeg m si at jeg begynner bli utlmodig p sommer og sol. Jeg er lei av g fullt pkledd med jakke og det hele. Litt farge p en lik farget kropp hadde gjort seg ;)

Lillian har lrt seg sykle i helga, flinke jenta vr.

N er det omsider opphold s n skal jeg ut en tur og kose meg med en mc flurry :)

Spontan helgatur.

Vi hadde planlagt hjemme kveld med god mat, film og resten av pakka. Etter litt frem og tilbake bestemte vi oss for pakke bagen og reise til Trondheim p besk til Elisabeth og Robert. Lillian skulle egentlig bli med hun ogs, men siden de hadde barnfri s ble det til at Lillian dro til bestemoren sin. Vi skulle egentlig hjem igjen idag, men i natt rundt klokka 04.00 fant vi ut at vi skulle bli til i morgen. Det ble lite svn p hele gjengen men jammen har vi tatt med oss barna p lekeland ;) Puh, det er trim det.

Lillian er fortsatt til bestemoren sin og STOR koser seg. Mammahjerte grter av savn - men hun har s godt av litt bestemor tid. Sist gang hu var der var nr jeg var innlagt med Julian. 4,5mnd siden det. Gosj, tiden flyr. Gleder meg til treffe henne ikveld, kooosemose! P mandagen blir det Lillian og mamma tid - Julian blir ogs hjemme med oss, s helt alene blir vi ikke - men kose oss, det skal vi.

Siden vi bare har baby tenke p siden svigermor str opp med Lillian, s blir det litt sene kvelder og vi fr sove litt utp om morgenen. Det gjr godt.

Fin lrdag :)

Bilde tatt 04.00 i natt ;) Go'vr da, men ikke n. Surt gitt.

Ingen Kim(s), ingen kos.

When you look ahead and darkness is all you see, faith and determination will pull you through.

God morgen, fans.

Hvordan er deres start p dagen? Min er drlig. Jeg er morgen gretten og mannedyret M bare irritere litt til. Derfor ligger jeg enda, mens han lager ny stekte rundstykker til meg. Han er litt snill ogs. S da er det greit.

Lillian har ftt en herlig rutine som jeg elsker. Her starter dagene tidligst klokka tte (BANK I BORDET) og det gjr s mye se at klokken har passert tte tallet, da er man plutselig mer opplagt. Hun legger seg i sju, tte tiden men sovner sjeldent med en gang. Hun str leker med hello kitty huset sitt som str i vinduet. Hun er bra st. Mange gullkorn fr vi ogs servert om dagene, bde av ting hun fr og ikke fr si ;)

Julian er ogs en engel nr det kommer til rutiner. I dag f.eks vknet han ikke fr i ti tiden. Helt OK. Han fr siste mltidet fr vi legger oss, s for oss er dette genialt. I starten vknet de samtidig og skulle ha mat og bleieskift samtidig - det var litt stress. N nyter vi dagene til det fulle her, vi vet aldri nr det snur.

Mannen mtte derimot opp i seks tiden i dag tidlig, da mtte Clutch p do. Jeg sov videre med barna.

Fredag. Helg. God mat. Snop. Cola. Film. h, love it. Jeg digger helg. Selvom hverdagene mine stort sett inneholder det samme ;) Her lever vi i nuet.
En uke igjen, s er det kur dag. Hurra? Disse ukene i mellom gr alvorlig fort. Spent p resultatet av CT, de skulle ringe hvis det var noe - s da hper vi at de IKKE ringer.
Men n er det helg. Vi skal kose oss. Sykdommen fr vente. N er det familiekos i fokus. Jeey!

Bryllup i Italia.

Oppdatering angende konkurransen : Den har dessverre blitt slettet fra facebook, pga regelbrudd. Konkurransen er IKKE over, de m bare finne en ny lsning (blogg eller lignende) til fortsette avstemningen!
De vet enda ikke nr dette blir, men vi skulle f beskjed - s da oppdaterer jeg dere nrmere :)
Hper dere da vil fortsette stemme p oss nr den tid kommer!!

Tusen takk s langt for alle stemmene, vi setter s utrolig stor pris p det :)

Endelig!

Den dagen som har hengt over meg som en mrk sky er endelig over og forbi. CT er omsider tatt og n gjenstr det bare vente p svarene. Det er n vi skal f svar p ting, n vi fr vite hvordan tiden fremover ser ut. Jeg fler meg egentlig litt letta, selvom jeg ikke har ftt svaret. Jeg har gjort det og slipper tenke p kontrast og CT p en stund - det er deeilig det.

Dere kan tenke dere hvor godt det var med mat i fire tiden, da var det nesten et dgn siden jeg spiste ordentlig mat. N er vi endelig p tur hjem og det skal bli godt komme hjem igjen n, jeg er sliten!

Nei, har'u sett?!

Topplista, hallo ja :)

S hyt oppe som det jeg er i dag har jeg vel egentlig aldri vrt. Jeg trodde egentlig ikke bloggen kom til trekke til seg s mye oppmerksomhet, men nr jeg tenker meg om s skreiv jeg bloggadressa p bidraget vrt. S jeg har kanskje lagt opp litt til det selv? Vel, jeg kjenner det gir meg en glede. S den skal jeg nyyyte!

Denne konkurransen gir meg sommerfugler i magen. Jeg blir glad! Jeg klarer heller ikke grue meg til i morgen, selvom jeg skal ta CT. Jeg har s mye drmme om n at jeg er for opptatt til at ting skal g galt. Jeg vil ikke tilbake i kjelleren.. Jeg skal nyte denne dagen, med sommerfugler og det som er!

Jeg er ikke s veeeldig flink p oppdatere dere nr det frst skjer noe. I helgen har vi vrt travelt opptatt med kose oss. Elisabeth & co kom til Oppdal - bde voksne og barn koste seg og ble veldig slitne. Mannen er jo som vanlig til byen hver mandag, s vi ble like gjerne med beskte Elisabeth & co igjen. Denne gangen gikk fruen i hus amok, s vi fikk nrmest et flyttlass med oss hjem. Startet dagen med begynne p rommet til Lillian, siden hun fikk nye mbler og leker. Skal i lpet av dagen f det ferdig - gleder meg, det tror jeg hun ogs gjr!!

Tusen takk, nok en gang :)

Laaaaika!

#+|%{$#,}+]\?<^}' - en lang ramse med ord ingen trenger hre ;)

Har dere ftt med dere at det er over, jeg gjentar, OVER 4000 mennesker som har laika bidraget vrt? Jeg er mlls. Ja, s trodde jeg at vi kom til f en del laiks, med tanke p historien og at jeg delte det bde her og der i gr. Meen s mange som det har blitt n hadde jeg aldri trodd - og det er takket vre dere mennesker der ute som bde liker og deler bidraget vrt videre! Vi oser av takknemlig :) Tusen tusen takk!

Men for all del, fortsett spre det videre. LIK og DEL!!! Som min mann sa : Det er ingen spurt men et maraton. Det kan skje mye innen 24 desember. Men vi gr for seier og hper alle facebook mennesker syns vi fortjener det og liker innlegget vrt.

Diggbart. Utrolig diggbart!!


Her er forresten linken : http://www.facebook.com/GratisBryllupIItalia

JEG TRENGER DIN HJELP!!!

Husker dere at jeg skreiv om at jeg hadde skrevet et bidrag, om jeg kan kalle det det? Jeg har meldt oss p en konkurranse - der vi kan vinne et GRATIS bryllup i vakre ITALIA. Jeg bruker sjeldent melde meg p konkurranser, da jeg alltid har flt at vinnersjansen er liten eller at noen andre fortjener det bedre enn meg. Men denne gangen vil jeg faktisk vre s egoistisk si at VI fortjener dette. Etter alt det vi har vrt igjennom s fortjener vi et eventyr bryllup, jeg fortjener f st hvit brud p en strand og mannen min fortjener se meg som hvit brud p en strand.

Det dere m gjre for stemme er g inn p "Gratis bryllup i Italia" og stem p bidraget vrt - dere finner direkte link p fan siden min p facebook. Dere liker bare bildet av meg og mannen min, det er ikke vanskeligere. Og hvis dere vil s kan dere dele bildet videre s deres venner ogs fr mulighet til stemme p oss.
Jeg takker alle dere som tar dere tid til like og dele - vi setter utrolig stor p det!! ♥

Her er bidraget vrt :

Hei.
Jeg er en ung jente p snart 21r, i en alder av 17r mtte jeg drmme mannen min og ca 11mnd senere fikk vi vrt frste barn. I mai 2010 bestemte vi oss for gifte oss, men pga veldig drlig konomi mtte vi ta det p tinghuset, med kun to vitner. Siden den gang har drmmen vrt fornye lftene vre med venner og familie, men igjen s stopper konomien oss. Min mann har alltid drmt om reise til Italia og jeg har alltid drmt om gifte meg p stranden - s dette hadde vrt perfekt for oss.
Rett etter det skalte bryllupet vrt, s mistet vi huset vrt i husbrann og vi trodde ikke vi kunne ha mer uflaks enn som s.. Vi ante ikke hvor feil vi kunne ta. I august 2011 fikk jeg diagnosen brystkreft. Samtidig som jeg var gravid med vrt andre barn. Vi valgte beholde barnet, samtidig som jeg fikk behandling. I januar 2012 ble jeg brystoperert og to uker etterp ble en liten keiser fdt. Etter der har ting bare rast nedover for meg og min sykdom. Jeg fikk tilbakefall p hyre brystvegg, og gikk derfor til strling i 6 uker. I mellom disse ukene ble det pvist brystkreft i venstre bryst og jeg ble operert i lpet av kort tid. Pga dette s ville de ta en CT for utelukke spredning - beskjeden vi fikk var forferdelig. Spredning til skjelletet og jeg blir per dags dato aldri frisk.. Det er n 9 uker siden jeg begynte p ny cellegift behandling og vi prver etter beste evne leve livet til det fulle med vre to sm hjerteknusere.


Nr jeg s deres konkurranse, s flte jeg med en gang at dette hadde vrt en fantastisk gave kunne "gi" mannen min. Han har s lyst til fornye lftene vre, og vi har jo lrt at livet er for kort til ikke gripe sjansene vi fr. Vi giftet oss den 14 mai 2010, og det hadde vrt helt perfekt og fornyet lftene p samme dato. Det er en virkelig stor drm f gi mannen min det bryllupet han fortjener, og gi familie og venner en dag huske p for alltid. Der vi alle er lykkelige og vi fr sette den forferdelig sykdommen som har rammet oss til siden.


Mvh Kristina & Kim Roger. (http://haugbjorg.blogg.no/)




En bedre dag.

Nr jeg vkner til sol og godt vr s stiger humret automatatisk. Nr jeg tenker meg om s har jeg ikke hatt en eneste vond tanke i dag - eller jo, en vond tanke, men da til et godt bidrag. Jeg har nemlig sett inn et bidrag p noe, som jeg hper vi fr bli med p. Og da kjre lesere, hper jeg dere vil stemme oss opp og frem. Jeg skal oppdatere dere nrmere, nr jeg vet litt mer.

Vel, starte dagen med at begge barna sover til 08 ett eller annet er ingenting klage p. Mye bedre enn den perioden da alt var 06 ett eller annet ;) Humret p oss alle var supert og vi koste oss med morgenstell, frokost og full avslapping. Jeg fikk besk av en venninne s vi ble sittende ute p terrasen og bare snakke, mens mannen hrte musikk og var helt oppslukt i den nye mobilen sin! Mannfolk.
S ble det middag til min bestemor. Aner dere hvor godt det er med viltgryte? Takk gud for at jeg har en onkel som jakter s min bestemor fr kjtt. Jeg tror ikke jeg fr servert noe bedre. Made my day!
S fikk vi besk fra Tr.heim, lekte med barna p lekeplassen, gikk p sentret og fikk shoppet litt. Fr vi vendte nesen hjem med en stykk overtrtt Lillian. Leeenge siden hun har vrt s trtt og klar. Fikk i henne litt kveldsmat fr hun stupte til sengs og sovner n som en stein.

Jeg kjenner kroppen er sliten og at smertene har inntatt for fullt n. Jeg prver for harde livet slappe og bare nyte at denne dagen er s god. Jeg kjenner en dyster sky fortsatt henger der, men likevell klarer jeg blse den unna. Det kan vel ikke bare komme dystre innlegg p bloggen? Dere m f se den gode siden av livet ogs :) Jeg s forresten at det er nesten 400 (!!) likere p fan siden min p facebook - helt fantastisk og helt utrolig at det er s mange ulike mennesker som vil flge meg og mitt liv. Tusen takk til dere alle!




Svar p noen sprsml.

Er du i en stabil sitasjon der dere holder kreften i sjakk? - N er vi i en "vente" periode, jeg har tatt tre kurer med cellegift og skal inn til CT neste onsdag. Frst da vet vi om cellegiften fungerer og hvordan ting blir fremover. Jeg hper vi holder kreften i sjakk og at jeg fr mange mange r med at den er i sjakk!

Er det mye spredning? - Ut i fra det vi vet s er har det spredt seg til bekkenet, halebeinet og alle ryggvirvlene. Jeg mistenker at jeg har bde i knr, ankler og hndledd - dette er noe jeg skal snakke med legen om.


Hva sier legene? - "Per dags dato blir du ikke frisk", stort mer har han ikke sagt, siden vi venter p nye CT bilder. Frst da kan han uttale seg om hvordan kreftcellene jobber, et lite tidsperspektiv (tror jeg) og hvordan ting blir fremover.

Har du underskt behandling i utlandet? - Nei, det har jeg ikke gjort. De har enda ikke gjort det de kan for meg her hjemme, s jeg velger stole p dem til det motsatte er bevist.

Hvis dere lurer p noe mer s m dere bare sprre :)

Livet. Grunnen.

Jeg elsker dem. Rett og slett.

Det m bli bedre.

Jeg fler meg ikke heeelt der akkurat n. Jeg fr ikke til sette ord p det. Men det er ikke helt greit for tiden. Jeg fler meg bde sliten og lei. Kjenner kanskje ekstra sterkt p at jeg aldri blir ferdig. Samtidig blir jeg veldig sliten av ha s mye vondt. Jeg har s mye jeg vil gjre, men som kroppen hindrer meg til gjre. Timene gr, en etter en - og jeg er redd for at jeg kaster bort tiden min p ikke gjre det jeg br gjre. Jeg vil dra p ferie, men konomien stopper oss. Jeg vil nyte fine solvrsdager. Jeg vil bruke dagen ute til lek og morro. Jeg vil ikke lengre sitte kjenne p at kroppen min stopper meg, men likevell er det faktisk mulig at det er det jeg m.

Jeg tror jeg kjenner p redselen for reise for tidlig. Jeg er overbevist om at jeg skal fle meg klar for det nr det frst skjer - men jeg er ikke der enda. Langt i fra. Hvis jeg fr leve i ti talls med r til, p akkurat denne mten s gjr jeg gledelig det. Jeg kan lett akseptere smertene, hvis jeg fr leve av den grunn. Jeg syns dette er urettferdig. Hva har jeg gjort til fortjene dette? For meg blir dette kjre gud i helvette. Han i himmelen har gtt ut i streik p ubestemt tid.. Aner dere hvor jvli det er vite at man skal d? Det blir nesten s man venter p det, for man vet det kommer til skje. Mennesker rundt om i verden sutrer for bagateller - de aner ikke hvor godt de har det, mens jeg og mange andre kjemper for livet.

Jeg fler meg fanget og det er ingen vei ut igjen. Jeg er stuck her i mitt eget helvette. Jeg har s mye gi, s mye oppleve - jeg har familien min, det er grunn nok til kjempe. Dog blir jeg bde trist og oppgitt, dette er en av de periodene. Der det er for vondt til si ordene hyt, men umulig skjule utad. Jeg har det tft n, alt er vondt og jeg blir spist opp innvendig av redsel.

Jeg lever og derfor smiler jeg : ynene kan smile, munnen kan le - men sorgen i hjerte kan ingen se..

Jeg skulle bare nske dere s verden fra mitt ststed. For i min hverdag teller hver minutt, hver time, hver dag, hver uke. Og selvom jeg str p et mrkt sted og fler meg litt lost akkurat n s VET jeg at det ikke er langvarig. Vet dere hvorfor? Fordi jeg er lykkelig. Jeg er takknemlig. Jeg leste en blogg, der to mennesker gikk igjennom det vi n gr igjennom og de kalte det : MINUTTLYKKE. Det er det som teller. Har jeg 59 drlige minutter og 1 bra minutt s er det det ene brae minuttet som teller. Opp og frem. Jeg skal n klatre opp igjen, ta et minutt av gangen og glede meg over det jeg har. Livet ER verdt det!

Blunkefjes

I was born to make mistakes, not to fake perfection.

Kreft. Hvordan lever man med kreft?

Tenk at om knappe to mnd er det ET helt r siden jeg fikk diagnosen brystkreft.
Lite visste vi da om at utfallet skulle bli som det har blitt til n. Sjansene mine var gode og ikke en gang var det snakk om at jeg ikke ble frisk. Jeg var p sykehuset for BLI frisk. Jeg er glad for at jeg ikke visste hva som ventet meg, for jammen har jeg virkelig klart nyte livet og det som livet har gitt meg.
Julian Johannes var et lysglimt for kroppen min. Svangerskapet med han gjorde alt s mye lettere. Og samtidig ha Lillian Nathalie p utsiden av magen gjorde det alt egentlig rimelig lett. Jeg klarte nyte dagene, nyte sparkene fra lillebror i magen og nyte kjrligheten mellom meg og storesster p utsiden av magen.
Jeg trodde ikke alt raste nedover etter frste operasjon. Hadde jeg visst det s hadde jeg nok rmt for lenge siden. Jeg gledet meg p f mitt andre barn, og heldigvis har vi klart utnytte mest mulig glede av det ogs. Men likevell har den frste tiden med Julian vrt veldig vanskelig.
Jeg har ftt den ene drlige beskjeden etter den andre. Og enda tar det ikke slutt. Jeg m g til behandling, forholde meg til sykehuset, leve i usikkerhet og vite at fr eller senere kommer denne sykdommen til ta livet av meg.

Hvordan lever man med kreft? Jeg har ikke en fjern anelse. Men man gjr det. Utrolig nok s gjr man det bare. Mange tenker at de aldri hadde klart det jeg gr igjennom n, det trodde ikke jeg heller fr jeg sto i det selv. P en rar mte klarer man finne kjemperen og livslysten i seg til holde hodet oppe og vre positiv. De som ikke klarer det har, i mine yne, mistet livslysten. Ingen gir opp en kamp. Psyken er halve sykdommen!
Man str opp hver dag, og nyter at en ny dag har kommet. Man gjr de dagligdagse tingene : vasker hus, steller barn, lager mat, spiser, dusjer, rydder, leker, handler, bader, slapper av, triller tur. Dere skjnner poenget. Jeg gjr det dere gjr, mer eller mindre. Jeg lever et tilnrmet normalt liv, jeg har bare litt ekstra bagasje som gjr ting litt ekstra vanskelig. Jeg tror aldri noen kan rde meg til hvordan jeg skal leve livet mitt med denne sykdommen, og jeg kan faktisk ikke rde noen andre i samme situasjon om hvordan de skal leve sitt liv. Vi er forskjellige, og alle finner sin mte leve med det p.. Vi har ingen andre valg. Vi m velge leve, ikke bare vre i live.

Noen dager s glemmer jeg at jeg er syk. Jeg fler meg s bra bde fysisk og psykisk at jeg glemmer det. Det er s godt. Da LEVER jeg, virkelig. Til jeg ser meg i speilet, strekker armene opp i vret eller tar av meg klrne. Store arr etter operasjon, lite hr og vonde armer. Jeg blir alltid pmint det at jeg er syk. Selvom jeg blir dratt ned til jorden igjen og pmint hva som egentlig er realiteten s setter jeg s stor pris p de dagene jeg fler meg normal og frisk. Jeg blir s sint nr jeg husker at jeg aldri kan se frem til bli frisk. Jeg kan drmme om det og hpe p det. Men jeg kan ikke lengere glede meg til den dagen kommer. Jeg er redd for at jeg mister mye med barna mine, mannen min og familien min. Jeg er redd for at jeg plutselig er borte og jeg blir glemt. Jeg er redd for at mine egne barn m g igjennom det savnet jeg har gtt igjennom.
Jeg er s redd for at jeg blir husket som den kreftsyke Kristina. Jeg er jo s mye mer enn det?

Jeg er ofte sint. Sint p situasjonen. Den er s ufortjent. Jeg prver glede meg over det jeg har og se frem til maaange r enda. Det er greit at jeg lever med denne sykdommen, bare den ikke tar livet av meg p en evighet enda. Jeg er ikke klar for gi slipp enda, g glipp av livet med mann og barn. Barna mine trenger meg, mannen min trenger meg - og jeg trenger dem. De fr ikke beholde meg og jeg fr ikke tatt med meg dem.

Jeg har bestemt meg for ikke vre sint. Uansett hvor mye energi jeg bruker p vre sint s forsvinner ikke sykdommen. Sinnet delegger bare de gode dagene jeg kan ha sammen med familie og venner. Jeg m leve n. Sette pris p livet og nyte det fullt og helt ut. Plutselig er det over, om det er n eller om det er om 40r, s blir det plutselig. Man m utnytte tiden. Verdsette livet og det livet har gi.
Jeg er heldig som har s mange fantastiske mennesker rundt meg. Jeg er heldig som er omringet av omsorg og kjrlighet. Jeg skal gi det samme tilbake. Jeg vil ikke bli husket som sint og bitter. Nei, jeg vil bli husket som et menneske som alltid gjorde det beste ut av ting og levde i nuet.

Kreft eller ei ; LEV LIVET!

Litt bedre. Ikke bra nok.

Haaallo bloggen ;)

Neida. Jeg flte kanskje at jeg burde gi dere en update p meg og formen min. Dagen i gr var helt forferdelig. sitte med to sm og en valp helt alene blir noen tffe tak, nr formen tilsier at du egentlig skulle vrt liggende i senga store deler av dagen. Til tross for smertene kom jeg meg gjennom dagen, klarte til og med bite tennene sammen for gi de to sm et bad - og meg selv. Var hvertfall helt utrolig deilig finne senga i gr kveld ;)

I dag har smertene vrt noe bedre. Men langt i fra bra nok. Vi tok sjansen p reise inn til byen for beske et vennepar av oss med barn - alltid like koselig og barna koser seg sammen (.. og krangler). Tror vi alle er rimelig sikre p at FEM barn skal vi ikke ha, for si'e snn. Jammen har vi nok gjre nr vi har tre barn p 2r og 3r, og to babyer p 6mnd og 4mnd. Det ble en lang dag, men flte jeg klarte legge smertene til siden og kose meg!

Ferien er mer eller mindre planlagt og jeg kjenner jeg gleder meg noe enormt!! N mangler vi bare fin vret s blir humret p topp.

N har jeg igjen funnet senga og lever i hpet om at jeg fr en smertefri dag i morgen. Jeg klarer hvertfall fungere n, selvom smakslkene mine har tatt kveld, smertene er litt for sterke og jeg igjen m begynne p antibiotika.
Jeg klarte selvflgelig glemme timen vi hadde p helsestasjonen i dag - hurra for ting som gr i glemmeboka! Jeg m serist ha alt skrevet opp i kalenderen med varsel p. Gullfisken ;)

Jodaneidaseh. Takk for omtanken og god bedring nsker dere gir og sender meg - utrolig herlig. Fantastiske blogglesere. God natt :) Smaack

Usjda.

God morgen. Eller kanskje bare morgen? Det er i utgangspunktet ikke en god morgen. Legge seg tidlig p grunn av smerte og ubehag, men hjalp det? No, no! Her ligger jeg med enda strre smerter enn i gr. Det er lenge siden jeg har hatt s vondt, og det fr meg nesten til grte. Ikke p grunn av smertene, men p grunn av realiteten. Jeg blir pmint denne djevelske sykdommen!!

Mannedyret har vrt en knupp i dag. Sto opp med begge barna og voffsen, s jeg fikk slappe av litt. Nr jeg blir i bedre form s er det hans tur ;)

Jeg skal krype meg selv ut av senga, i hp om at smertene forsvinner og psyken bedre. Blir dratt ned i kjelleren p slike dager - jeg vil jo ikke vre syk og hvertfall ikke s syk som det her.

Kjre Gud, gi meg styrke. Smile ON!

Lang men koselig helg.

Fredag : Cellegift og herceptin.
Lrdag : Kaffebesk frst p dagen, etterfulgt av konfirmasjon.
Sndag : Konfirmasjon.

Dere skjnner kanskje bildet? Normalt tar jeg hele helgen med ro etter kur, mye p grunn av smertene som flger etterp. Denne gangen ble det annerledes. Flte meg i fin form p fredagen og i gr tidlig. Men etterhvert som timene gikk s ble formen drligere og smertene strre.
I natt fikk jeg lite svn, takket vre en nabo som p dd og liv skulle ha fest - og det ble ikke helt stilt fr klokken nrmet seg 06.00 i dag. Dere kan tro jeg var lei, sint og ikke minst trtt.
Kjente formen var i kjelleren, prvde med smertestillende og dro i vei med godt mot. Vel, jeg skulle vell kanskje ha holdt meg hjemme i dag, for formen ble slettes ikke bedre - bare drligere. Men jeg prvde hvertfall og en koselig dag ble det, til tross for min form.

Det er egentlig veldig ubehagelig, for nr jeg frst fr vondt s blir jeg boende i min egen lille boble. Kobler kanskje ikke at andre mennesker snakker til meg og fler meg nesten litt ufin og avvisende. Dessverre, kanskje ogs heldigvis, s vet ikke alle at jeg har vrt p behandling og heller ikke hvordan dagene etter behandling er for meg - s noen oppfatter meg nok som ganske sur og avvisende. Syns det er veldig ubehagelig i ettertid, men det er veldig vanskelig g rundt som et happyface nr bde alt det andre stritter meg i mot.

N er vi hvertfall vel hjemme. Lillian sover stt i sengen sin og Julian har sloknet i vippestolen sin etter kveldsgrten sin. Vi begge er mildt sagt utsltt etter helgens aktiviteter og sitter p hver vr pc, litt i vr egen verden. N skal det bli godt med noen rolige og stress frie dager - det tar p vre travelt opptatt en hel helg.
Mannen m til byen igjen i morgen, som hver uke. Jeg og barna skal vre hjemme og kose oss med pappa, som reiser igjen i morgen. Jeg kjenner jeg er keen p f ut trille litt, s den uka som kommer s skal jeg nok prve meg p noen turer, s lenge kroppen tilsier det :)




Follow me?

Blogg, facebook, instagram, twitter - kan jeg ha stort mer?

Anyway, hvis du vil flge meg p det ene eller det andre, eller kanskje alle tre ; be my guest!

Instagram : wr00ng
Twitter : haugbjorg
Facebook : haugbjorg.blogg.no

Jeg har ikke glemt noe n? Er veldig takknemlig for alle som flger meg, bde her og der. Dere er fantastiske, hele gjengen. Dere lfter meg opp og frem med deres positive og gode kommentarer :)

En hverdagsglede.

Du vet den flelsen du fr nr du fr oppfylt ditt eget nske..? Jeg kan ikke nekte p at jeg lider av sterk vogngalskap, og gleden er mega stor nr jeg endelig fr ny vogna i hus. Denne gangen er inget unntak. Jeg er helt forelska i den nye vogna, og gleder meg som en liten unge til f ut trille meg en god tur!

Jeg prvde trille den litt hjemme og jeg falt pladask - fantastisk god og trille. Har virkelig funnet drmmevognen min denne gangen! Og det var flaks, siden jeg har lovet ikke kjpe meg flere vogner. Hurra for god, stabil og fin vogn :)

Mannen sa jeg kunne kjpe meg vogn hvis jeg solgte ei vogn frst. Vel, n har jeg solgt to. S n har vi kun to vogner - en babytravel sskenvogn og mountain buggy urban jungle. To kjempe gode vogner som jeg virkelig kan anbefale videre (uten ha prvd den ene s veldig mye enda ;)).

Hverdagsglede!

God natt.

Herlig avsluttning av en lang dag. Finnes det noe bedre enn avslutte kvelden med stompen i armkroken, to lykkelige og sovende barn og en mann som ligger forteller om uviktige ting som han plutselig har lrt? Jeg er heldig. Jeg er lykkelig. Jeg lever!!

Smertene har sneket seg litt innp, s svn skal gjre godt n. Jeg hper det er bare for ikveld og at jeg er tipptopptommelopp i morgen. Smck, natti!

Cellegift kur oversttt.

Endelig hjemme etter en laang dag p sykehuset. Idag ble det mange timer med venting, s dagen ble litt lengere enn planlagt. Bde herceptin og cellegift gikk smertefritt idag og heller ingen smerter i etter tid. Hper virkelig at jeg slipper unna bivirkninger denne dagen - fullt opp med konfirmasjon hele helga.

Jeg har et sr som absolutt ikke vil gro og kjenner virkelig jeg begynner bli lei av dette. N m jeg igjen begynne med srstell for f det til gro!

N er jeg vel hjemme til mann og barn, venter p litt fast food til brdboksen - fr det blir full avslapping med film og kos med mannedyret. Kanskje noe godt i skla ogs ;)

GOD HELG!!


Kristina : Jeg er noens mamma. Jeg er noens kone. Jeg er noens datter. Jeg er noens barnebarn. Jeg er noens niese. Jeg er noens kusine. Jeg er noens bestevenn. Jeg er noens venn. Jeg er noens svigerdatter. Jeg er noens sster. Jeg er noens oldebarn. Jeg er noens forbilde. Jeg er noens pasient. Jeg er noens beskjent. Jeg er noens noe. Jeg er ogs for noen helt ukjent. Men jeg er meg. P godt og vondt. Dont get my personality and my attitude twisted, because my personality is me, and my attitude depends on you! Enjoy. Kontakt? Facebook : haugbjorg.blogg.no. Instagram : wr00ng. Twitter : haugbjorg. Mail : haugbjorg@hotmail.com.

arkiv


November 2012
Oktober 2012
September 2012
August 2012
Juli 2012
Juni 2012
Mai 2012
April 2012
Mars 2012
Februar 2012
Januar 2012
Desember 2011

kategorier


Cancer..
Motherhood ♥
Nothing .. and everything!
Pregnancy ♥

lenker



design av:


idawisth.blogg.no
hits