Mamma Kristina - Just a place about life, cancer & motherhood!

Runde tre ..

.. står for dør!

Cellegift. En dag på sykehuset med min herlige og sprudlende venninne - også kalt Fossen. Hun gjør sykehus turene lettere, morsommere og så insane mye bedre.

Jeg er innstilt på at denne gangen skal jeg ikke få plager etterpå - jeg har fullt opp med konfirmasjoner i helga og har ingen planer om å holde senga.

Har også hatt min tredje healing time i dag. Det er helt utrolig, kjenner effekten og kjenner forandringer. Har virkelig tro at dette funker og bidrar til noe godt. Anbefaler dette sterkt til alle!!

Jeg kan ikke bare sette meg ned å akseptere at jeg ikke blir frisk vel..? Jeg kan jo kjempe, være positiv og ha håpet som aldri før. Det er viktig det, har jeg funnet ut.

Dagen i dag er bedre enn dagen i går. La det fortsette å gå oppover. La meg stråle av tro, håp og kjærlighet!

Ikke helt der.

Tankespinn. Tunge tanker - tunge dager. Alt er et kaos. Humøret stiger og synker om hverandre. Jeg får nesten sosial angst, selvom jeg vil ut og være sosial.

Stillhet. Tørr knapt å snakke om det. Vil ikke si ordene høyt. Fredag, ny kur dag. Disse tre ukene i mellom kan ikke gå fortere. Det er altfor kort tid på å være Kristina. Jeg er så lei av å være syk, tanken på at jeg alltid kommer til å være det er ikke lett.

Svelg en kamel, svelg ti om du må. Lettere sagt en gjort. Et menneske bestemmer hvordan man skal ha det, jeg håper og tror det hvertfall, vil du ha det jævli så har du det jævli. Vil du ha det bra så har du det bra. Jeg er midt i mellom - jeg ønsker å ha det bra, men samtidig så har jeg det jævli. Jeg nekter å gi slipp på 'psyken er halve sykdommen' - det må være sant, det skal være sant.

Mitt lille hode. Forandringer må til. Jeg må tenke fremtid. Jeg må nyte tiden. Men jeg er så ufattelig redd..

Er det søndag i dag?

Søndagsfeeling deluxe! Været er trist, kroppen roper at det er søndagsform og familien er samlet innen husets fire vegger. Meen, mandag is it, som en hellig dag. Merkelig at man da føler det er søndag. Vi er jo hjemme 24/7 uavhengig av dager, helger eller helligdager.

Muuha, jeg kunne glatt ha levd på 60-tallet. Da fruene var hjemmeværende. Jeg elsker å være hjemmeværende. Just love the feeling!

Nå står det lasange i ovnen og vi skal kooose oss.

Lilliusen er i farta. Leser hun ikke bøker så vil hun leke gjemsel. De to tingene hun gjør gjentatte ganger i løpet av en dag. Hun vet hva hun vil, den skjønne jenta vår!

Det glade liv.

Jeg liker at det er sol og fint vær. Jeg liker at mine bekymringer da blir små og mine gleder blir store. Jeg liker at jeg får tilbringe så mye tid med familien min og er så takknemlig for at jeg får ha mannen min her hjemme hos meg.

Jeg liker å våkne opp til to herlige og blide barn. Jeg liker en små stresset start på dagen, med stell, mating og rydding. Jeg liker å legge meg å vite at mine barn har det bra!

Jeg liker koselige overraskelser. Jeg liker roser. Jeg liker at jeg kan sitte ute å slappe av mens mannen lager middag. Jeg liker at min datter vil leke med meg og få meg med på aktiviteter, inne som ute. Jeg liker følelsen jeg sitter med akkurat nå.

Jeg liker å sette meg på terrasen, se på dette og ta meg en røyk. Jeg liker at jeg har et ansvar men at jeg også får avlastning av mannen min. Jeg liker at jeg lever.

Jeg liker at jeg kan snike med meg bissevoffen i senga når jeg legger meg. Jeg liker at han alltid vil sitte i fanget mitt. Jeg liker at jeg selv kan bestemme om jeg skal være lykkelig eller ikke. I dag er jeg lykkelig!

Stor gutt!

Litt vemodig å plutselig måtte pakke bort str 62. Vi har igjen kun et par bodyer, noen tynne gensere og et par bukser som er stor i størrelsen. Ellers så er alt borte! 68 er nå pakket frem og litt av det er nå i bruk. Nå vokser gutten min litt fortere enn forventet!

Nå er det grilling i godt selskap, i det herlige været! Hurra :)) God pinse.

Familien Haugbjørg.

Litt mamma og pappa oppmerksomhet når lillebror sover er ikke å forakte.

"Smile da, mamma. Pappa vise tenner og snus. Hæhæhæ" Ord fra barnemunn. Herlig!

Tenk at dette er min datter. Min lille jente som jeg har båret på i 9mnd. Passet på henne, elsket henne og forgudet henne i snart 3år. Verdens vakreste prinsesse, min prinsesse.

Lillebror er like viktig og betyr like mye. Selvom hun har vært her i snart 3år og han i 4mnd. Disse to gjør meg fullkommen. Min lille prins, verdens vakreste. Også lille Clutch da, som alltid skal kose og være i nærheten. Som gir oss latter og glede i hverdagen, store som små.

Så heldig som jeg er som har fått to vakre barn, en søt hund og en herlig ektemann. Min perfekte familie. Det er ingen meg uten dem! Jeg er velsignet. Jeg er lykkelig og takknemlig.

Dere kommer aldri til å tro meg.

Guess whaaat?! Jeg har blitt gal, igjen. Helt på bærtur. I ørska. Kall det hva du vil. Jeg kaller det vogngalskap.

I går kveld solgte jeg min emmaljunga scooter, knapt brukt - den blir hentet i dag. Kjenner jeg gråter litt av tanken. Men er så redd den ikke blir brukt likevell, og da er det bedre noen andre får nytte av den og vi får frigjort plassen her hjemme.
Den selges med _tungt_ hjerte!!

Samtidig har jeg nå begynt å lagt ut vognen til Julian for salg også. Maxi cosi mura 4. Elsker egentlig den vogna, god på de fleste mulige måter og har ingenting negativt å si om den vogna!

Grunnen til alt dette er :

Taaada! Jeg har falt pladask for mountain buggy urban jungle!! Jeg klarer ikke å vente til Julian er ferdig med bag tiden sin, jeg vil prøve nå. Så får jeg prøvd bagen også. Ikke for det, jeg skal ikke ha flere små barn men morsomt å prøve likevell.

Vel, nå har jeg lovet mannen å aldri i hele mitt liv å kjøpe meg en vogn igjen - så nå må jeg virkelig bli fornøyd. Synd hvis dette er en rævva vogn ;) Tviler på det, siden jeg har hørt så mye positivt om vognen. Dere kommer sikkert ikke til å tro meg på at dette er den siste vognen jeg kommer til å kjøpe - jeg vet ikke om jeg tror det selv enda. Men et løfte ER et løfte.

Vogngalskapen lenge leve, håper nå at jeg sender den videre til noen andre ;)

It's all about the sun!!

Lykken er sommer og sol. Humøret stiger med en gang solen titter frem og man føler seg plutselig så mye lettere. Jeg elsker det, rett og slett.

Julian Johannes er plutselig 4mnd. Og i går fikk han smake grøt for første gang - han elsket det. Gleder meg til å begynne med mer fast føde, virker som han er mye mindre kresen enn storesøster. Kjempe morro!

I dag har vi vært på besøk til Silje og barna. Morsomt for barna og for oss voksne! Sittet ute i solen og bare koset oss i det herlige været som har ankommet trøndelag.
Nå er vi hjemme for å spise middag og etterpå skal vi ut i solen igjen. Herlige og late solskinn dager! Gotta love it :))

4mnd kontroll overstått.

7515g og 64cm lang - helt perfekt!

Han har nå kommet seg til de på sin egen alder og det er herlig å se. Eneste som er, er at han er bittelitt senere i utvikling - men noe annet kan vi ikke forvente når han er født 6 uker fortidlig.

Stolt mamma!! :D

Good morning, sun-shine!

Sol og varme har endelig kommet til Trøndelag. Jeg har så insane lyst til å sette meg i solveggen med bare bikini og slikke sol - men i stede må jeg dekke til bringa og prøve å ikke svette i hjel.

Det er nå virkelig på tide å handle inn solkrem til både meg og barna. Solen steker og etter lange dager ute er det fort gjort. Lillian storkoser seg ute i varmen og er helt propell.

Julian ligger for det meste i vognbagen sin, men han koser seg jammen meg han også. Skulle hengt opp noe inne i bagen som han kan leke seg med når han er våken - blir kjedelig til en liten kropp å bare ligge der.

I går var vi på besøk til Eirin og Joakim. Lillian var i lykkerus med både disser og lekestue med masse leker inni. Hun hadde nok å trø seg med. Temperaturen var såpass at vi kunne sitte i skyggen på terrasen klokka åtte, det er et godt tegn det!

Mannen var i byen, som alltid hver mandag. Han var å kjøpte klær til Lillian. Etter å ha solgt EN stapp full søppelsekk med klær i går, så måtte vi forfriske klesskapet hennes litt. Jeg er kjempe fornøyd - så masse fine klær til en billig penge. Lenge leve kjøp, salg og bytte gruppene på face! Hun var i ekstase når hun så dora flippfloppene hun hadde fått :)

My sister by heart. Love love love her!!

Jeg ligger enda, litt mye aktivitet i går endte med at jeg la meg i senga klokka ti og så paradise - vi begge sovnet rundt elleve. Åh, sånn må vi gjøre hver kveld tror jeg, så mye mer opplagt som vi er! Vel, tilbake til poenget : for mye aktivitet = smerter. Kjenner de er der etter i går, så jeg lå litt lengre idag. Nå må jeg stå opp, siden mannen er borte. Dag to med å ha barna alene store deler av dagen - koselig, men slitsomt siden smertene inntar kroppen.

Anyway, fuglene kvittrer, Julian og Clutch sover og Lillian ser barnetv. Nyte et glass iste og noen knekkebrød høres lovely ut. Hejhå

Sunday is funday.

Etter et heidundranes "80års" lag, der det ble sene natte timer og masse latter, var det godt å hente barna sine i dag. Bursdagen var btw helt utrolig : god mat, gode kaker, gode mennensker og god stemning. Absolutt en kveld det var verdt å dra ut for!

Når vi kom til mormor, var det bare skryt å få. Begge hadde vært som en drøm - alltid godt å høre om sine egne. Deretter ble vi servert nystekte vafler, frokosten sin det!

Pappa kom etterhvert på besøk og spanderte mølla mat på oss alle mann. Vi så en film og koste oss.
Lillian var i seng klokka sju, stup trøtt og sovnet med en gang! Julian er også en trøtting her han ligger å sover.

Nå har vi sett morgendagens episode av paradise og skal straks finne senga - begge er slitne etter en lang natt med lite søvn :)

Kors.

Så lenge jeg kan huske har pappa gått med et kors rundt halsen. Dette har alltid vært en del av pappa. I går fikk jeg korset hans og jeg ble rørt til tårer over at han gir korset sitt til meg.

Jeg får aldri beskrevet med ord hvor viktig pappa er for meg, hvor mye han betyr for meg og hvor mye det båndet vi har sammen betyr for meg!

Verdens beste pappa, uten tvil.

Pappa løøv!

Hvem er vell ikke pappajente? Jeg er definitivt pappajente, alltid vært og kommer alltid til å være.

De dagene jeg får tilbringe med paps er for meg hellig, siden han bor så langt unna. Nå er han hjemme igjen og hele helga blir da pappa-helg. Gull verdt for både meg og barna!

I kveld skal barna være hos min mormor og vi skal ut å feire min tante og mitt søskenbarn. Vi gleder oss - selvom mammahjerte gruer seg til å være uten barna sine. Vi begge skal være edru, så vi slipper hangover i morgen ;)

Nå : tilbake til pappa løøøv!

Pakke i posten!

Tror det er ingenting som er så koselig som når mannen kommer inn døra med pakke til meg. Jeg hopper nesten av glede og får sommerfugler i magen!

Denne gangen var det gave til meg og barna. Lilliusen fikk en kjempe søt t-skjorte og et kjempe fint armbånd!

Julianten fikk et kjempe søtt sett med micke mus på. Gjett hva han skal ha på seg i morgen ;)

Og jeg fikk to herlige armbånd, med fantastiske detaljer. Best mom, hjerter, stjerner, sommerfugler, love og et halvt hjerte som jeg og Lillian deler (mother and daughter) - og det er bare noen av detaljene. De har allerede kommet på hånd og jeg elsker dem!!

Gavene har vi fått fra en leser av bloggen, Janne. Dette er faktisk andre gaven vi (jeg) får. Sist fikk jeg en bok og et skilt - begge deler kom til god nytte for meg og skiltet pynter opp stua vår.

Så igjen, tusen tusen takk, Janne :)) Og takk for koselige mail, alltid like koselig å bli "kjent" med leserene sine!

Velykket 17.mai, til tross for været.

Startet dagen med å være super stressa på rekke alt jeg skulle før vi skulle løpe ut dørene. Stress er aldri bra, det ender bare med at ett eller annet blir gjenglemt hjemme.

Dro så oppi til bestemor på kaffe og kaker, før vi ruslet i vei for å se på toget. Lillian ble litt oppgitt, for det var ingen tog som kom kjørende og heller ingen bestefar som kom av. Ikke så lett å skjønne forskjellen på 17.mai tog og vanlig tog. På slutten av toget begynte hun å rope "hipp hipp hurra" så tror hun likte det!

I kveld skal hun få bli med å hente bestefaren sin på toget - det blir stas det.

Herr og fru!

Etter toget var ferdig dro på festa til Bente og Tore for å spise mat. Take away er mye smartere enn å sitte i store folkemengder å prøve å spise, ikke minst mye koseligere.

I fem-halv seks tiden vendte vi nesen hjemover og vi alle fem var sliten etter en lang men koselig dag!

Vi var bestemt på at dagen skulle bli vellykket og vellykket ble den! :-)

Lillian Nathalie var så fin i bunaden sin - og så stolt som hun er når hun får pynta seg sånn. Hun krangler vi mesta med for å få av bunaden når kvelden endelig kommer. Men litt godt er det å få den av også, tror jeg. Fineste jentungen på jorda!! <3

Julian Johannes var også helt nydelig i bunad. Tror han syns det er mer prakk enn kos, og det kan jeg forstå - til så små så bør det være bunadsbody. Ikke en hver. Glad gutt som fikk av seg bunaden til slutt! Fineste guttungen på jorda!! <3

Mannen ser smashing ut i dress!!

Tenk at vi har vært gift i TO år?! Og at vi faktisk klarte å glemme selve dagen. En skam vettu. 14mai. Vi kjøpte oss hagemøbler samme dag, så det ble bryllupsgaven vår i år det :-) To fantastiske år som herr og fru, og fortsatt så blomstrer kjærligheten.

Turbo og Clutch - to av de fineste dogsa i verden.

Hei sveis.

Hva syns dere..? Jeg er kjempe fornøyd!! Har bestemt meg å tvinge meg selv med å gå med den i minst ei uke så jeg blir vandt. Var så godt med hår igjen.

Denne frisyren har jeg aldri hatt før, så det var ekstra spennende å prøve noe nytt. Jeg har hatt bob, med samme lengde. Men luggen har aldri vært der, så har jeg alltid hatt håret veldig oppklipt.

Jeg fikk mange kommentarer på face i går og det var sååå koselig! Enda koseligere var det når flere sa jeg ble så lik mamma med denne sveisen. Selvtillitboost :-)

Vel, gratulerer med dagen til dere alle! Håper dere får en strålende fin 17.mai. Her regner det, men dagen skal bli bra likevell. God klem!

Det fantastiske internett.

Når jeg logger inn på face har jeg sikkert 20 varsler hver gang - og mesteparten kommer ifra alle gruppene jeg er medlem i. Jeg har facebook til meg selv og til bloggen, jeg har blogg, twitter og instagram. På alle disse deler jeg litt om livet mitt - andre plasser mer enn andre.

Jeg er medlem i mange mamma-grupper : Termin grupper, trøndermamma 2012, trøndermager, gravid 2011, gravid 2012 osv. Mange grupper som jeg prøver å være aktiv i - ikke alltid like lett.

Termin grupper - ja, i flertall. Januar, februar og mars. Eller, jeg var medlem i alle disse. Nå er jeg medlem i mars. Jeg elsker den gruppa og alle menneskene som er medlem der!!
Tenk, inne på disse gruppene deler vi så ufattelig mye. Krangler med familier, venner, kjærester. Såre rumper, store bæsjbleier. Bekymringer og gleder. Fantastisk at en slik gruppe finnes, egentlig.

Men tenker vi egentlig over hva vi deler? Hvor går grensen? Jeg må ha en grense : Jeg deler ikke mer på nettet enn det jeg kan stå for i privat livet mitt også. Ja, jeg har delt ting der inne som jeg ikke har ønsket skal komme ut til de/dem/det det gjelder - men jeg har alltid vært klar over at det faktisk kan skje. Jeg aner ikke hvem som sitter på andre siden av tastaturet, selvom jeg har fått dannet meg et bilde, snakket med vedkommende og lært meg vedkommende å kjenne over nettet. Du kan aldri vite, hvis ikke du har møtt dem.

Det er snakk om låste grupper, men når det har navn som "Mars 2012" så er alle mars mammaer velkommen i den gruppa. Ingen har mer rett enn andre på å være der. Sånn mener jeg det bør være overalt.. Ingen skal føle seg mindre velkommen eller uønsket pga at de kom inn etter svangerskapet var ferdig.
Det er internett, enten man liker det eller ikke. Man kan ikke være så naiv at man tror en låst gruppe på over 100 eller 200 medlemmer er en trygg plass å dele info om det ene og det andre.

Facebook statuser, enkelte har ikke hemninger. Deler alt gjennom hele dagen : nå skal jeg på do, nå skal jeg dusje, nå skal jeg spise middag, nå skal jeg sove, nå skal jeg på butikken.
Så er det de som deler statuser om absolutt alt : krangler med familie, venner og fiender, irritasjoner over private ting som ikke egner seg på nettet, videoer om mishandling av både det ene og det andre.
Jeg blir så oppgitt, dere aner ikke. Vil man dele ALT så lager man seg en blogg, enkelt og greit :)

På bloggen deler jeg utrolig mye om livet til meg og familien min, jeg deler mine innerste tanker og føleser om det å ha kreft og jeg deler bilder av oss og livet rundt oss - det samme gjelder facebook siden min som dessverre blir oppdatert altfor sjeldent når jeg for det meste blogger fra telefonen. Går det ann å få noe sånt automatisk?
På facebook deler jeg bilder og statuser. Noen ganger mer enn andre, jeg er uansett ikke den som bombaderer statusene mine om hva jeg gjør gjennom hele dagen eller om når jeg er forbannet på mannen. På instagram deler jeg stort sett bilder hver dag, som er tatt gjennom dagen - og jeg digger det. Twitter oppdaterer jeg når jeg husker det, er vell der jeg deler minst.
Jeg deler mye på internett, kanskje litt for mye men jeg liker å dele det jeg deler - jeg har mine grenser som jeg ikke krysser. Mye pga at jeg ikke vet hvem som er på andre siden av tastaturet.

Det fantastiske internett som vi alle er så avhengig av. Har både sine positive og negative sider. Kan være skummelt som få og en glede ut av en annen verden. Så tenk over hva dere deler og vær komfortabel med det :)

Sol inne, sol ute - tralalalaaa

Startet dagen sånn. Godt vi har stor seng ;) Kan vel egentlig ikke få en bedre start på dagen? Sto opp til nystekte rundstykker, godt pålegg og kakao. Gikk så i dusjen og koste meg. Når jeg var ferdig var klokken allerede tre, så her har vi virkelig kosa oss og brukt lang tid på morgenkos og familietid.

Så gikk vi ut i finværet! Mannen har holdt på fem timer i strekk med de nye hagemøblene våre :

Det gjorde seg jammen meg bra der ute. Gleder meg til å tilbringe late soldager på terassen :)

Barna har storkost seg de og - fått masse frisk luft og aktivitet. Her er også valpen med, så han er sliten når kvelden kommer.

Julian elsket bæreselen og sovnet som en stein der etter litt utforsking.

Mens mannen gjorde ferdig alt ute så vasket jeg stue vinduene og veranda døren. Støvsugde og ryddet hele leiligheten, etterfulgt av vasking. Satt på en oppvaskmaskin og ryddet kjøkkenet.
Vel, nå er jeg sliten (!!) med masse smerter. Det var verdt det, for nå lukter det godt, ser bra ut og jeg har god samvittighet.

Nå ligger jeg og lillegutt i god stolen, Clutch i sofaen, Lillian har lagt seg og mannen er ute å jobber med bilen sin. Fin dag og fin kveld. Jeg elsker solskinnsdager!!

# den følelsen

Den følelsen man får når mannen gjør ting for deg ut av ren kjærlighet!

- Vi kjøpte oss hund, mest pga meg.
- Jeg fikk kjøpe meg ny parkas, pluss at mannen kjørte halve veien for å hente den.
- Jeg fikk bestille meg ny dongribukse, fordi det økte selvtilliten min.
- Vi kjøpte oss hagemøbler, han hentet dem og skal montere dem.
- Han kjøpte dongrijakke til meg, dro på city syd og fant en han håpte passet og som falt i smak. Det klarte han!

Oppå alt dette fikk jeg meg en fri kveld i går og får en fri dag i Tr.heim i morgen.

Herlighet, så bortskjemt jeg er. Og så godt det har gjort meg nå :-)
Hva får mannen ut av dette? Joda, han fikk kjøpe seg ny bil - lekebil. Som i Taunus. Så vi begge er bortskjemte og i lykkerus!

Det sies at penger ikke kjøper glede, men jammen kan det bidra til ekstra glede i hverdagen :-)

Bilderrr

Mor & datter kos før natta slår aldri feil.

Vi har hatt besøk av Anne Marthe, som plutselig måtte reise hjem igjen går. Savner det geniale kvinnemennesket allerede!!

Familiekos i et hjørne med de tre, meg og Julian i det andre. Perfekt søndag!

Clutch har virkelig fått sin personlighet og vi alle begynner å lære han å kjenne. Han hater dårlig vær, da vil han helst ikke gå ut. Han elsker å ligge i fanget og gir ofte tegn til å bli bært når vi er ute også. Han er en herlig valp, som vet hva han vil :)

Julian er mye mer våken og vil faktisk bare sove i armene eller i vognbagen. Sovner han i vippestolen eller andre steder våkner han lett etter ti minutter. Liker de nye rutinene hans, vi beveger oss mer ut også nå!

Vi har fått verdens søteste hekla tøfler til Julian. Hadde akkurat likedan til Lillian - og jeg elsker dem. Enkelt og greit!

Stolt som en hane over at jeg plutselig hadde på meg dongri. Følte meg fresh! Slo på stor tromma å bestilte meg en til faktisk, for selvfølelsen. Hurra!

Jeg er forresten veldig aktiv på instagram, digger muligheten til å bare legge ut bilder om hva vi gjør i løpet av dagen. Batteriet er tomt hver dag etter det ble instagram, face og blogg. Jeg trenger knapt dataen min!

Instagram : wr00ng

Tøffingen. Liten på jord - stor i ord (?)

Lillian var maks uheldig å klemte fingeren sin i går. Det ble skylling under kaldt vann, etterfulgt av hello kitty plaster - da var det greit. Viste det så klart frem til alle mann alle, søta!

Det er ingen tvil om at Julian er en stor sjarmør. Helt forelska i den lille gutten vår!

Så til tross for personlig ubehag og smerte så er dagene noen lunde greie. Fyllt med kjærlighet, latter og glede!
I dag skal jeg til tannlegen, spent på om jeg har fått noen hull. Julian skal være med og Lillian skal til tante å kose seg. Vi gjør det beste ut av ting når mannen må til Tr.heim. Og i kveld skal jeg på jentekveld, gleder meg!

Håper dagen blir fyllt med mindre smerter og mer glede. Over og ut!

Smerter.

Dagen i går var pain. Første gang på tre uker at jeg har hatt et så stort behov for smertestillende. Ikke kjennes det særlig bedre ut idag heller!

Hele dagen endte med ekstrem kvalme, brekninger, kaldsvette og generell elendig form. Krøp nærmest til sengs..

Jeg tror cellegiften gir meg økte smerter. Sist gang var jeg sengeliggende hele helga - kanskje det blir sånn at jeg får mer vondt og bør ta det ekstra rolig etterpå..?

Nå har jeg laget frokost til Lillian som hun koser seg med foran tv skjermen, Julian ligger ,i skrivende øyeblikk, i fanget mitt å spiser - så når han er ferdig skal vi legge oss igjen. Hjemme alene med barna i ettermiddag så da får jeg spare krefter mens mannen enda er hjemme :)

Hurra for dårlig form og smerter!!

Dårlig dag.

Smerter. Hodepine. Kroppverk.
Dårlig kombinasjon.

Say no more!

Håper på bedre dag når smertestillende fungerer..

God morgen!

Har dere noen gang vært skinheads? Om så, så vet dere hvor ufattelig og ubehaglig varmt det blir på hodet. Helt sykt! I stede for store hårklaser så er det nå bittesmå hår som faller.

Luen har igjen blitt min faste venn og jeg føler meg ikke vell uten. Men alt for å leve. Om det vil si uten pupper og uten hår - so be it. Det er verdt det!!

I dag har vi tatt livet med ro. Har brukt god tid på begge barna, både under stell og frokost. Nå sover dem begge dupp!
Jeg har bikkja i fanget, mens jeg nyter et glass med iste og oreo kjeks. Ingen har noen gang fortalt meg hvor godt det er!

Har jeg fortalt dere at jeg har klart første målet mitt med å komme meg ned på startvekta med Julian?! Vel, ikke bare har jeg kommet ned på fødselsvekta, men ned EN kg til. Som jeg sleit med det før jeg ble gravid - og nå var det vips. Opptur!
Legen anbefalte meg til å ikke tenke på slanking nå, og det har jeg heller ikke gjort. Skal heller ikke gjøre. Jeg er fornøyd og håper de siste 8kg går fort selvom det ikke er fokuset ;)

Plutselig hårløs.

Første hårfallet var jævli. Jeg sto i dusjen å gråt. Jeg håpte det ikke kom til å falle mer .. Satt til frisøren i dag, skal reise meg og ser det ligger en liten klase i fanget mitt. Enda et støkk!

Nå i kveld børstet jeg håret mitt, og det kom enda mer. Når jeg først innså hvor mye som egentlig var løst og jeg kunne dra hånden over håret å sitte igjen med store klaser så var valget enkelt - ta alt nå eller vente til jeg finner alt i senga.

Mannen barberte hode mitt mens jeg gråt mine modige tårer.. Etterhvert som det falt i vasken så så jeg at halvparten av håret var med hårrøttene - så jeg hadde nok ikke hatt mange dagene før det har falt av seg selv.
Helt fremst i hårfestet er alt borte, helt blankt og ufattelig bleik.

Parykk - JA TAKK!!

Har slitt litt med kvalme i hele kveld, så nå har jeg lagt meg med to sovende barn rundt meg og en snart sovende hund rett ved senga. Snart kommer mannen også. Familiekos!

Vel overstått.

Min venn Fossen fant seg fint til rette på sykehuset i dag!

Nå er jeg ferdig med behandling, parykkprøving og sykehus - Vel hjemme på Oppdal og er rimelig klar for godis og helg.

Alt gikk bra på sykehuset i dag, ikke har jeg kjent noe spesielt til bivirkninger av kur heller. Jeg fikk også overrasket Bente på strålen med blomster, som takk for god støtte og oppmuntring mens jeg gikk til dem! Jeg hadde tenkt meg ned dit i dag for å hilse på, men tiden rakk ikke til - så det har jeg store planer om neste gang jeg skal innover!

Det er egentlig en nedtur å tilbake på sykehuset - jeg blir påmint sykdommen og alt det negative som følger med. Jeg føler jeg bygger meg opp og blir straks revet ned igjen. Men etterhvert kanskje det blir lettere å takle.. Jeg håper det!

Jeg skal i hvertfall kose meg i helga, slappe av og bare nyte en rolig tilværelse. Hejhå!

Tanker. Følelser - redsel.

Tre uker. 
Aner dere egentlig hvor fort TRE uker går? 
Siden januar har jeg tilbringt ALTFOR mye tid innen sykehusets fire vegger.
Startet året med brystoperasjon, fortsatte med keisersnitt, stråling, ny operasjon, infeksjon og oppstart av ny behandling.
Nå har det endelig blitt roligere. Hver tredje uke skal jeg inn fast.

 

Men før jeg vet ordet av det har disse tre ukene rast forbi meg i en vanvittig til fart.
I morgen skal på nytt inn igjen, for å få kur nr 2 og enda en runde mer herceptin.
Tror dere jeg blir lei av dette eller? Hvor godt det har vært å bare være hjemme med familien min, kost meg med venner, vært ute i finværet og bare tatt livet med ro.
Det har vært så herlig. Så godt og trygt.
Nesten så jeg i et øyeblikk glemmer alt det vonde og bare koser meg.
Ja, så har forholdet vært veldig turbulent pga mitt sinne og mine problemer.
Men nå som jeg har tatt tak i dem har forholdet blomstret, og vi storkoser oss sammen.
Mannen fortjener litt ekstra kjærlighet etter alt det han har måtte takle de siste ukene, månedene.  

 

Jeg vil ikke inn igjen i morgen. Jeg vil bare ikke.
Men jeg må. 
I går når jeg tok meg en dusj så skjønte jeg ikke hvorfor jeg hadde så insane vondt i hodebunnen.
Jeg tenkte med meg selv at jeg sikkert hadde ligget sånn på det at det ble vondt. Slo av dusjen og begynte å tørke.
Plutselig sto jeg med en liten klase hår. Tårene trillet ....
NEI. Jeg vil ikke miste håret mitt. Jeg vil ikke se syk ut.

 

Jeg må inn til Tr.heim å få skaffet meg parykk.
Denne gangen skal jeg gå for en som er mer meg.
En som har mørkebrunt eller svart hår - samt en med ikke så altfor mye lengde.
Jeg vil ikke gå rundt som en snauskalle. Jeg hater tanken. 

 

Tøffe tak. Tøffe stunder.
Jeg håper for alt i verden at jeg ikke blir syk av cellegiften!  
Jeg vil nyte finværet. Sitte ute på verandan og bare nyte sola og tilværelsen. 
Jeg har en ting positivt å se frem til, mannen har gått med på å invistere i hagemøbler nå - så vi får noe å sitte i der ute.
Vi var litt i tvil på om vi skulle kjøpe nå, eller om vi skule vente til huset står. Mannen var litt bekymret for ekstra flyttelass.
Men etter litt tenking frem og tilbake fant vi ut at det var like greit å gjøre det nå - speiselt siden jeg ikke er i form til å trille lange turer.
Greit å ha gode møbler der ute, så vi kan ta i mot besøk. Blir nok mange timer der ute i sommer :-)



 Jeg skulle ønske jeg var like uviten, fredfull og lykkelig som det jeg var her. 

Love.

Verdens vakreste gudsønn - som jeg også er så heldig å få være "tante" til <3

Joakim fikk også besøk i vogna si - Clutch storkoste seg!

Gårsdagen.

Startet dagen med to solstråler.

Så fikk vi besøk som vi dro med oss ut på en liten trilletur.

Lillian ville gå med Clutch i bånd - det gikk dårlig så han måtte få gå løs i stede. Her må det bånd øving til ;)

Når været er sånn som det her så sier det seg selv at vi må ut å nyte været!

Genialt å ha så fin natur og gå område rett ved leiligheten. Vi fant ut at vi skulle lage oss niste en dag og gå dit vi gikk i går - bare for kosen sin skyld :)

Guttaboys satt på verandan å snakket bil, bil og enda mer bil. De går jo aldri leeei!

Vi jentene satt på platten og snakket hund, barn, bleier og det som mer er. Koselig formiddag.

Når besøket dro ble jeg og mannen sittende ute i go'været, mens barna og valpen sov. Avslappende og herlig.

God middag, kakebaking og kos utover ettermiddag, før jeg dro på min første healer time. Helt utrolig hva et menneske kan gjøre for et annet! Har du noen plager så anbefaler jeg deg virkelig å prøve dette - jeg skal tilbake om en uke. Spent på hva han kan klare å hjelpe meg med :)

Så ble det avslappende kveld, hvor vi begge la oss tidlig.

Og nå sitter jeg igjen ute i sola med Eirin og barna. Herligt!

Bortskjemta.

Denne kjekkasen, min kjekkas, overrasket meg med å la meg sove ut litt i dag. Jammen gjorde det godt! Jeg var ute med hunden klokka halv seks i dag, etterfulgt av evige lange samtaler med Lillian om at det faktisk var natta enda - så jeg sto opp for å ordne frokost til henne i åtte tiden, samme tiden våknet lille gutt å skulle ha mat.
Så etter det sovnet jeg med lille gutt ved siden av meg - våknet av noen merkelige lyder på stua og var sikker på størsta hadde gjort noe farsk. Sendte mannen opp og i det neste øyeblikk var klokken 10 ett eller annet. Deeeeilig!

Bare så det er sagt så får mannen også sove ut når han trenger det ;-)

Nå skal vi ut å nyte finværet!!

I det gode hjørnet.



Smerter, hva er det? Usj. Jeg tror seriøst at jeg har fått bihulebetennelse. Så ikke nok med smerter ellers, men jammen skal det kjennes ut som hode mitt nærmest eksploderer hver gang jeg bøyer meg ned. Lenge leve painkillers, hæ? Hadde jeg ikke hatt dem hadde jeg nok ligget hver eneste dag.

 

Anyway, min første dag hjemme alene som tobarnsmor OG hundemamma. Går over all forventning - det er vell nå jeg skal si bank i bordet? Sto opp i ti tiden, fikk insane lyst på knekkebørd med leverpostei, så mannen reiste på butikken før han dro til byen. Silje med barna kom på besøk og vi koste oss både inne og ute, alle sammen. Nå sover Lillian dupp, Julian har nylig våknet fra duppen sin og fått seg noe mat. Nå koser han seg i vippestolen. Det er helt stille i leiligheten og Clutch ligger i fanget å sover. Jeg vurderer å fyre opp her, men jeg er redd det blir alvorlig varmt, selvom jeg for min del fryser. 


Smelt! ♥

 

Siden begge barna sov en stund samtidig så var jeg såpass effektiv at jeg faktisk vasket stua og kjøkkenet, samt rydda leiligheten. De gode dagene med lite smerter er gull verdt. Men jammen er jeg glad for at mannen er hjemme med meg og hjelper meg. Tror slike effektive dager kan tappe meg for energi. Vi skal hvertfall gjøre det som en vane å ta med snuppa ut om dagene, før duppen hennes. Da slipper vi at hun kjeder seg her inne og gjør alt hun ikke har lov til. Julian er en sove baby uten like, han våkner å skal ha mat i ni tiden, to timer senere sover han igjen. Genialt, for da kan han ta duppen sin ute mens Lillian bruker masse energi. 
Så blir det jammen meg tid til husarbeid når de begge to sover litt sammen også. Vinn - vinn - vinn!

 



 Vår nye, super fine kaffemaskin. Jeg legger min elsk på denne! Jeg drikker ikke kaffe, jeg takler ikke noe som har med kaffe å gjøre. Så denne er nemlig perfekt for oss, da vi kan lage både kaffe, kakao og iste. Garantert masse mer, men det er det vi har prøvd hittil. Vi er så fornøyde! 
Mannen har lenge siklet på kaffemaskin, men han ville ikke ha den jeg ville ha. Så da ble det satt på vent - han ga til slutt etter og jeg tror han er veldig fornøyd med det ;-) Nå har han kaffe hver morgen, og det god kaffe. Han er ikke særlig fan av pulver kaffe.

 



 Smiley! Jeg må si at bloggen virkelig er terapi for meg. Med en gang etter jeg begynte å skrive om mine problemer så løsner de sakte men sikkert. Takket være gode kommentarer og at jeg faktisk får lettet på trykket. Jeg føler meg mye lettere og blidere. Jeg har gode dager, med mindre sinneutbrudd. Noen er det selvsagt enda - man kan ikke forvente at alt blir bra med en gang. Men jeg er på bedringens vei og det har mannen også gitt meg skryt for. Hurra! 
Og takk til dere, som gir meg gode, oppmuntrende ord når jeg virkelig trenger dem. Dere er gull verdt :-)  

 

Nå får vi snart besøk av min bestemor. Forhåpentligvis våkner Lillian fra duppen sin sånn at de får tilbringt litt tid sammen. Senere i dag får vi besøk av Bente og Turbo. Det blir spennende å se hvordan Clutch takler det møte. Møte med Bajas og Ronja gikk ikke så bra, de var litt for brå og for store for han, stakkars liten - han ble jo så redd. Men vandt til andre hunder må han bli, så vi prøver igjen :-) 

 

Over og ut - tut tut! HERLIG DAG. 

Home, sweet home.

Clutch er en utrolig herlig valp. Siden han kom hit har han hatt to uhell, og begge to i dag. Et av dem kunne vært unngått, for han varslet faktisk i fra. Han fikk sove i senga med svigerfar i natt og han gjorde ikke en eneste ting. Han er så flink :-)

Hele familien er veldig fornøyd med det nye tilskuddet til familien vår! Jeg er allerede forelsket i denne nydelige skapningen.

Så godt å være hjemme igjen. Nå sitter vi å tar igjen det tapte med paradise, jeg med valpen og mannen med Julian. Rolig aften. I morgen skal jeg få prøvet meg på å være alene med begge barna og hunden - det blir spennende.

Jeg gleder meg mest til å finne senga mi ;-)

Bedre.

Et sinne uten like var det jeg hadde. Det var uutholdelig og kjente gråten kvelte meg.. Etter jeg tok meg selv i nakken og samtidig skreiv om det så ble det gradvis bedre. De to siste dagene har vært utrolig gode. Jeg er snar sint, små kvass og kanskje litt kjapp på avtrekkeren, men jeg tror det er lettere å ha meg i hus nå. Jeg har vel egentlig alltid vært snar sint og små kvass, så han er vel godt vandt ;-)

Jeg kjenner fighteren i meg er på vei tilbake. Negative tanker forsvinner mer og mer. Jeg begynner på nytt å bli positiv med gode tanker, drømmer og mål. Jeg er lykkelig, til tross for alt. Og nå som det vonde forsvinner blir det mer plass til latter og glede.

Jeg nekter at dette skal styre livet mitt. Jeg skal sette pris på det jeg har, nyte livet og være lykkelig. Alle fortjener det, i større eller mindre grad.

Det har blitt bedre .. men det er enda litt igjen til at alt er bra. Jeg jobber med meg selv og jeg oppnår fremgang.

Psyken ER halve sykdommen!!
Over og ut // natti

Lykke.

Endelig er valpen kommet i hus. Det ble så mye tull med bilen i går kveld, så mannen kom ikke hjem før i to tiden. Så vi fikk ikke hilsa på Clutch før i dag tidlig.

Han er så liten og skjønn. Husvarm allerede og liker å få masse kos og oppmerksomhet! Tror denne valpen er veldig lett lært, men det er første inntrykket så langt :-)
Han går løst rundt oss og følger etter oss når vi går - lystrer ikke navnet sitt enda men kommer når vi sier "kom da".

Lillian Nathalie er i ekstase over den lille valpen og koser masse med han. Hun klarer til og med å løfte han, så hun vil helst ha han helt for seg selv - han koser seg også når han blir løftet på, så de to blir nok gode venner :-)

Sitat Lillian : Lillian like voffvoff'n.

Sola skinner også, så her koser vi oss på verandan. Livet er herlig, dere ;-)

Lille Clutch.







Sommerfugler i magen.



Mannen har reist avgårde for å hente hjem valpen vår.
Jeg kjenner jeg er skikkelig spent, nysgjerrig og veldig veldig glad.
Tiden kan jo egentlig ikke gå fort nok, hæ?
Han skal hente Clutch i halv fem tiden, for så å kjøre hjem igjen.
Så det kan bli seint før han er hjemme, jeg skal i hvertfall ikke sove før jeg får hilst på den lille valpen vår.

 

Lillian vet det kommer en overraskelse i dag, men hun vet ikke hva.
Hun virker litt spent, men ikke like spent som meg. Kanskje ikke så rart når hun ikke vet hva som skjer.
Vi koser oss hvertfall hjemme hos svigerfar, nå skal vi straks dra nedover til bygda for å handle middag, hundeutstyr og en hemmelig-venn gave.

 

En herlig dag. Bedre enn på lenge. Hverdagsglede. 

Lev i nuet.

Er det noe jeg har lært meg så er det det at jeg skal NYTE livet. Levet i nuet og ikke ta noe forgitt! 

 

Vel, det er ingen hemmelighet at jeg elsker dyr. I 2009 da vi bestemte oss for å kjøpe oss en hund hadde vi evig lange diskusjoner om hvilken hund vi skulle ha, jeg ville ha liten hund mens mannen ville ha stor hund. Og stor hund ble det! Bajas, en herlig rottweiler. Dessverre var dette et valg vi tok på en feil tid, både pga våre egne problemer, behovet Bajas hadde og det at vi ble foreldre for første gang - så det endte med at min svigerfar tok til seg Bajasen vår. Heldigvis! 

 

Nå, akkurat 3år etter, velger vi å prøve på nytt. Denne gangen er det drømmen min som blir oppfylt. Etter mye om og men, diskusjoner frem og tilbake, for og i mot så kom vi frem til at vi skal ta sjansen. En liten søt blandingshund av rasene Jack Russel og Chihuahua kommer hjem til oss i morgen. 

 



Han har fått navnet Clutch. 

 

Mange tenker sikkert at vi er gale og ikke tenker oss om. Men det har vi gjort, tro meg. Ja, jeg er syk og vi vet ikke hvordan dette blir fremover. Men skal vi la alt dette stoppe oss? Jeg har innsett at jeg må nyte livet, ta en dag av gangen og ikke la slike ting stoppe meg fra å oppleve det jeg ønsker. Dette er en drøm jeg har hatt, og som vi nå velger å oppfylle. Jeg er overlykkelig over at jeg har muligheten til å oppfylle drømmen min, selvom livssituasjonen min er som den er. 

 

Vi har snakket med hunde eieren som selger valpen og hun har tilbudt seg å hjelpe til hvis vi får en trasig periode, det samme gjelder min svigerfar. Hadde det ikke vært for det så hadde det blitt mye vanskeligere men takket være gode mennesker så har dette blitt mulig. Og i morgen reiser mannen avgårde for å hente hjem valpen vår. Lillian elsker dyr, spesielt hunder, og dette blir nok stor stas for henne. Samtidig er størrelsen perfekt for henne, så det er en hund hun lett kan håndtere. 

 

Ååh, som jeg gleder meg. Aner dere hvor herlig det er å leve i nuet?! Oppfylle drømmen sin og føle seg komfortabel og trygg med avgjørelsen? 
Jeg er lykkelig, takknemlig og utrolig spent. Dette skal bli så herlig. Og spør dere meg så syns jeg virkelig vi har fortjent en sånn hverdagsglede nå.
Nå håper jeg bare at venner og familie blir glade på våre vegne og ønsker vårt nye familie medlem velkommen :-)

Mamma mi.

Fine fine mamma mi! <3

Jeg skulle ønske hun var her, både for min del og barna mine sin del. Jeg savner henne og alt det vi skulle ha opplevd sammen. Så vakker og fantastisk som hun var!

Glade dager.

Når resten av gjengen nærmer seg frisk så ble det Julian sin tur til å bli syk. Tre netter på rad har han nå våknet og hatt hosteanfall kombinert med full gråt. Jeg har mildt sagt vært en sliten mamma!

I går var vi til legen med han, fin crp og ingen utslag på halsprøven. Vi ble hjemsendt med beskjed om å bruke feber nedsettende og saltvannsdråper. Jeg hadde håpet for noe mot den stygge hosten - i går natt var det så ille at han nesten stoppet opp med å puste. Heiv seg etter pusten, stakkar.

I natt våknet han i to tiden, med feber. Heldigvis roet han seg igjen etter feber nedsettende, på'n igjen i seks tiden for da var han sulten og keen på bleieskift. Og nå sitter jeg også å mater, matinntaket er noe redusert men han spiser hvertfall. Han er både snakkesalig og blid mellom føykene, så han er heldigvis ikke kjempe dårlig.

Håper han nå er på bedringens vei, mammahjerte gråter når de små er syke!

Søskenkjærlighet. Lillian har blitt en overbeskyttende og kjærlig storesøster, her er det hun som bestemmer :-) Hun tar del i hverdagen hans, forklarer han hva som skjer og koser med han. Han har definitivt fått verdens beste storesøster ;-)

Lilliusen er den samme gamle jenta! Rampete med et temprament uten like. Heldigvis er hun mer kjærlig og blid enn sint. Hun tester grenser til den store gull medalje og vi kan vell trygt si at trassen er i hus.

Hun storkoser seg her på Kyrksæterøra og det er stas å ha bestefar så tilgjengelig igjen. De to står opp sammen om dagene og koser seg, mens vi foreldre får sove utpå litt. Det gjør utrolig godt for oss og det gjør utrolig godt for Lillian å få den tiden med bestefaren sin.

Hun har okupert godstolen hannes på morningen og koser seg der med barnetv og frokost. I går hadde hun tømt glasset sitt med saft over fatet sitt, det var igjen bare noen skorpe biter - når bestefaren da forklarer at dette ikke er lov så sier hun bare jo. Høres ut som hun får lov til det meste hjemme enkelte ganger, hehe.

Gullkorn kommer det på løpende bånd og vi blir sittende stor sjarmert hele gjengen. Da blir rampestrekene fort glemt når hun sier noe sjarmerende eller deler ut sine kjærlige klemmer eller våte nusser :-)

Jeg vil påstå at hun er akkurat sånn en i hennes alder skal være. Hun er ufattelig flink, og hun overrakser meg stadig med nye ting hun plutselig kan. Hun er lett å underholde og hun ler ofte høyt mens vi leker.
Hun har stemmen i seg, for slenger hun ut et hyl så høres hun godt - og hylene kan komme ofte hvis foreldrene er så slemme å sier nei eller snuppa er stup trøtt.

Etter min oppfatning har jeg to herlige og fantastiske barn som er lykkelige og fornøyde. Og etter min mening kunne de ikke hatt det bedre.
De har hvertfall to lykkelige foreldre som ikke kunne vært stoltere over dem! Mammarollen rocks!!

Lillian tok seg en powernap på sofaen i går og nå tenker jeg å ta en powernap i senga med minstemann ved min side. Mannen ligger fortsatt ufrivillig på en madrass på gulvet og Lillian koser seg nede med bestefaren sin.

Når jeg tenker meg om så er livet egentlig ganske herlig ;-) Syns dere ikke..?

En litt bedre dag ..

Ligger i et mørkt stort rom, familien på fire. Mannen ligger i mot hans vilje på en madrass på gulvet. Sønnen ligger i reisesengen og datteren ligger bak ryggen min. Det eneste jeg nå hører er mannens svake snorkelyder - jeg tenker at for hannes del bør de ikke bli til sterkere lyder.

Dagen i dag var bedre enn i går. Jeg var litt mindre sint i dag. Klarte meg egentlig jævla fint frem til ettermiddagen, da sklei det sakte men sikkert ut - og mannen fikk på nytt små kjeft for ingenting. Stakkars mann, at han holder ut.
Jeg må forresten lære meg å ta smertestillende før smertetoppene, blir ikke mindre sint av å ha vondt akkurat.
Morgendagen skal bli bedre enn dagen i dag og jeg skal være enda mindre sint i morgen.
For hey, livet er skjørt og livet bør nytes. Det er bortkastet tid og energi å være sint for ting som ikke kan endres! ;)

Velkommen tilbake livsnyter Kristina? Veien tilbake til positiv innstilling, lite sinnet og nyt-livet feelingen er så mye lettere når jeg skriver om det. Jeg blir faktisk flau over å skrive om hvor forferdelig jeg er mot mannen min i perioder - jeg tror jeg gjør noe rett, for vi har det fortsatt jævli bra sammen.

Jeg bør vell også ta hintet når klokken nærmer seg ett og alle sover bortsett fra meg? Janei, nå skal jeg sove. Og i morgen skal jeg være fru solstråle, det skal bli bedre selvom det ikke er rosen rødt hver dag :))

Nattinatt. Et smil sendes til dere!

Kyrksæterøra, yo

Åh, plutselig så er vi på Kyrksæterøra! Vi reiste i går og blir sikkert til søndagen.

1 mai og perfekt vær. Akkurat sånn det skal være, våren sniker seg inn. Lillian elsker å være ute og nesten rett utenfor til oss har vi litt skog som hun liker å gå å traske rundt - hun er så herlig der hun vandrer!

Lillian sto opp med bestefaren sin i dag, så vi fikk sove litt lengere. Det gjorde godt for begge to, tror jeg ;)

I dag skal vi ta livet med ro oppi Holla. Lillian gleder seg til å hilse på Ronja og Bajas så det må hun få lov til. Her er det virkelig blitt vår, så vi må være ute og nyte været mens vi først er her!

Nå skal jeg skyndte meg å spise litt frokost så blir det kanskje en tur ned til bygda. Jiha, trivsel :)

I can do it, I know I can.

Det er stille på disse fronter for tiden, jeg vet ikke helt hva jeg skal føle og tenke for tiden. Jeg prøver desperat å finne en måte å leve med dette på, jeg prøver å finne en måte å takle alt på uten å være sint. Det har nå blitt "dette", jeg vil ikke eller klarer ikke å forholde meg til det det er. Det høres feil ut når jeg sier det, så uvirkelig og feil. Når jeg får sier det føler jeg meg gråtkvalt ..

Dette ødelegger så mye for meg. For de rundt meg. Spesielt han, han får gjennomgå. Jeg er så sint, på han. Det er han som får skur på skur - uten grunn. Jeg vil forandre på det, jeg vil slutte å være sint - jeg vil lære meg å leve med det, takle det..

Nytt mål : Bli kvitt sinnet og nyt livet. Easy, right? Han fortjener det!


Kristina : Jeg er noens mamma. Jeg er noens kone. Jeg er noens datter. Jeg er noens barnebarn. Jeg er noens niese. Jeg er noens kusine. Jeg er noens bestevenn. Jeg er noens venn. Jeg er noens svigerdatter. Jeg er noens søster. Jeg er noens oldebarn. Jeg er noens forbilde. Jeg er noens pasient. Jeg er noens beskjent. Jeg er noens noe. Jeg er også for noen helt ukjent. Men jeg er meg. På godt og vondt. Don´t get my personality and my attitude twisted, because my personality is me, and my attitude depends on you! Enjoy. Kontakt? Facebook : haugbjorg.blogg.no. Instagram : wr00ng. Twitter : haugbjorg. Mail : haugbjorg@hotmail.com.

arkiv


November 2012
Oktober 2012
September 2012
August 2012
Juli 2012
Juni 2012
Mai 2012
April 2012
Mars 2012
Februar 2012
Januar 2012
Desember 2011

kategorier


Cancer..
Motherhood ♥
Nothing .. and everything!
Pregnancy ♥

lenker



design av:


idawisth.blogg.no
hits