Mamma Kristina - Just a place about life, cancer & motherhood!

Noe s viktig kan g s galt.

Jeg har en venninne, med navn Oda. Denne jenta har vrt min nettvenninne s lenge jeg kan huske, og fr der var hun mitt store bloggforbilde - det at jeg n har hatt uendelige mange gode samtaler med henne er for meg uvirkelig, men har blitt s viktig for meg. De samtalene jeg har hatt med Oda er gull verdt. Hun har vrt en god sttte p godt og vondt, og hun har hrt p mine sorger og gleder. Det samme har det vrt andre veien. Vi har vrt gode samtalepartnere og har stttet hverandre i vanskelig situasjoner. Jeg er s takknemlig for de samtalene, det skal du vite, Oda!

Oda har lenge gtt igjennom en tff periode med barnefordelingen p Leah. Leahs far nsker ha henne, og selvsagt nsker Oda ha henne. Samtidig som det er 7 timers avstand mellom dem s har dette blitt vanskelig. Oda har kort sagt hatt en vanskelig tid, med mye vondt som har frt til depresjoner og andre problemer. Dette ble brukt i mot henne og Oda tapte rettsakene. Hun mistet omsorgen for datteren sin, som hun har hatt hele veien. Og dette er for meg helt uvirkelig og ikke minst urettferdig. Oda virker for meg som en fantastisk mor, som et fantastisk menneske med bde omsorg og kjrlighet for de rundt seg.

Jeg kan skrive side opp og side ned om hvor herlig den jenta er og hvor urettferdig dette er, men det jeg nsker av DEG, er at du tar deg tid til lese DETTE(link) innlegget og spre det videre. Du fr lese hele historien til Oda, bde p godt og vondt. Oda fortjener denne oppmerksomheten, denne hjelpen. Og hvis du er en av de som deler det videre s vil jeg si TUSEN TAKK, bde fra meg og ODA.



To herlige mennesker som fortjener vre sammen, bare p grunn av den kjrligheten de deler seg i mellom!

Bilderas ; dpsdagen



































♥♥♥

Guuud mrning!

h, wow! Ligget vken siden ni og bare koset meg i senga. N er jeg spass sulten at jeg skal st opp for lage meg nystekte rundstykker! Julian har sovnet igjen etter mat, mens Lillian leker seg med te/kaffe servise hun fikk p lrdagen.
Etterhvert fr vi besk og skal kose oss med dem fr vi tar en avslappende ettermiddag/kveld med taco rester og kos.

Herlig start p dagen og humret er p topp! :-))

Vellykket dpsdag!

Den store dagen er over og det ble en vellykket dag med venner og familie! Dagen som var s fjern er plutselig over og vi er kjempe fornyde med oppmte, gavene, alle kakene og maten. Vi hadde ikke klart oss uten den gode hjelpen vi hadde underveis og jeg har virkelig sluppet unna mye stress.

Tusen takk, alle sammen! Bde for gavene, oppmte og all hjelpen underveis - og ikke minst en stor takk for at dere tilbringte dagen sammen med oss og gjorde den s vellykket som den ble :-))

Mega sliten storesster er i seng. Hun har virkelig ftt kjrt seg de to siste dagene, stakkars lita. Ikke lett med fullt kjr fra morgen til kveld!

N er det film, snop og take away pizza. Awesome Fossen er her for kose seg med oss. Full avslapping!

Skal forresten dele mer bilder fra dpen med dere nr jeg logger p dataen ;-) Ha en fin kveld.

Dagen fr dagen!

Er det ikke typisk at jeg skal bli forkjlet rett fr barndpen..? Jeg trodde det var sr hals pga CG, men i gr kom hosten og slimet .. og i dag kom snrret, trene og nysinga! Just my luck.

Vel, i dag skal dpslokalene ordnes. I dette yeblikk er min tante med familie der og steller i stand for oss. Jeg er s heldig som har s mye god hjelp! Nr Lilliusen vkner fra duppen sin skal vi ogs vende nesen oppover for hjelpe til med siste rest.

Senere blir det middag til tante og vi gleder oss! :-)

# den flelsen man sitter med nr man vet paps nrmer seg Oppdal! Det gledes p pappaklem :-)

Hei sveis.

Greit fornyd!! :D

Takk til Viktoria for en koselig ettermiddag og for hrklippen :))

N er det The Voice og kjrestekos!

Go'stol.

For si det snn s var det en grunn til at jeg vasket og ommblerte leiligheten i gr. Okei, s ble jeg litt straffa med smerter i gr kveld - men det var verdt det. Jeg bruker mindre og mindre av medisinene mine som jeg har etter behov. Jeg tar det jeg gr p fast og i gr klarte jeg meg p to ekstra. Det er godt, for det vil jo si at smertestillende fungerer og at jeg fr mindre og mindre vondt.

Vel, siden Lillian valgte ta en skikkelig runde med sm trass i fem tiden i natt, valgte hun belnne meg med sove til ni. Jeg hper hvertfall det var for vre snill, men tror egentlig det var fordi hun var trtt ;) Hun har ftt det for seg at jeg noen ganger om dagen m gi henne smokken, hun kommer med den til meg og s m jeg gi den til henne mens jeg koser henne over hret og gir henne en klem. Skjnner henne godt jeg, at hun vil ha den kosen og ekstra oppmerksomheten - og s klart skal hu f det :)

Jeg har brukt store deler av formiddagen, eller hele formiddagen p rydde leiligheten. Mannen har lovt meg ta kjkkenet og soverommet til Lillian s da lar jeg det vre - resten er shina. S da gr det ann ta i mot besk i helga.

Min tante overrasket meg med en hyggelig telefon samtale i gr, hun hadde vrt kjpt en god stol til meg. Jeg ble mildt sagt mlls og ble sittende nesten hele dagen lure p hva som hadde sltt meg. Jeg fler meg s heldig, jeg fler ikke jeg har gjort meg fortjent til det og det var heller ikke forventet s gleden ble s stor. Jeg oser av takknemlighet!! Dette gjorde hun for at jeg skulle f sitte godt og ha muligheten til strekke ut nr jeg har vondt. Jeg kommer nok til bo her, for stolen er helt fantatisk god :))

Overbevist om at jeg har verdens beste tante!

Igjen : Tusen tusen takk <3 Jeg elsker den allerede!

Snuppa sover sen dupp, mannen har endelig dratt til legen og jeg ligger i god stolen med Julian sovende opp meg. Her skal jeg ligge til jeg skal klippe meg i ettermiddag ;) Mannen bestilte ikke lege time selv, jeg var s snill at jeg ringte bestilte for han, uten at han visste det. Satser p at han n blir frisk.

Over og ut. Tid for full avslapping i god stolen - mannen er btw veldig sjalu, hihi

Jeg nsker ikke bli behandlet annerledes.

Husker dere det innlegget jeg skreiv for et par dager siden? Der jeg forklarte at jeg var redd for hvordan ting kom til bli fremover, hvordan de rundt meg kom til se p meg og at jeg ikke nsket bli den stakkarslige Kristina. Vel, noen misforsto kanskje budskapet i innlegget mitt..

For det frstes er det vel egentlig umulig at jeg skal bli behandlet og sett p som fr. Selvom jeg nsker det, s vet jo bde jeg og de rundt meg at jeg er ikke som fr. Jeg har forandret meg, til det bedre vil jeg pst. Jeg er ikke den jeg var fr jeg ble syk. S hvordan kan jeg forvente at mennesker rundt skal behandle meg som noen jeg ikke er? Jeg er Kristina, med kreft. Det er en del av meg, og pga denne sykdommen har jeg forandret meg. Snn er det og det m jeg leve med. Jeg er vel mer redd for at det blir for mye pminning og snakk om sykdommen, at de glemmer den jeg egentlig er. Nysgjerrig med sterke meninger, om bde det ene og det andre. Jeg vil fortsatt at mine venner skal ringe oppdatere meg om hva som skjer, bde p kjrestefront, sladderfront og generell deres front. Det er det jeg er redd for, at mennesker trekker seg unna meg, pga sykdommen. Pga alle smertene. Kanskje jeg ogs skyver mennenskene unna meg, pga smerter og sykdom.
Det skal ikke skje, det kan ikke skje.

For det andres har noen tydeligvis misforsttt hele innlegget. For en kommentar kunne meddele at det var fryktelig irriterende at jeg hadde s mange orddelingsfeil og merkelige gramatikk setninger. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om andres meninger om mine skriveferdigheter og hvordan jeg ordlegger meg her p bloggen. Med dette kunne vedkommende skrive flgende :: "Trodde du var ute etter at folk behandlet deg slik som fr."
Vel, jeg vil ikke pst at det har noe med at jeg vil bli behandlet som fr gjre? Jeg skriver som jeg skriver, og jeg forandrer ikke p noe for noen andres skyld. Selvsagt er jo ogs personen bak kommentarene anonyme, s da bryr jeg meg egentlig enda mindre.
Men for f klarhet i det hele ; Nr jeg skriver at jeg nsker bli behandlet som fr (som kanskje ble litt feil, med tanke p at det ikke er mulig.) s mener jeg at jeg vil bli involvert som fr, snakket til som fr og rett og slett vre snn som fr. S ja, dere kan fortsatt dele meningene deres her p bloggen, men jeg er fortsatt den samme gamle. S jeg svarer med det som passer meg, og ikke forvent at jeg skal forandre meg fordet :-)

Rettelse : Jeg nsker bli behandlet som Kristina. Ikke som et kreftmenneske.
Selvsagt blir sykdommen en del av meg, som jeg ogs til tider m ta hensyn til. S kreft kommer alltid til vre meg, men ikke snakk annerledes med meg eller behandle meg annerledes. Ikke hold ting skjult for meg eller slutte invitere meg med p ting. Er jeg i stand til vre med rocke verden, s joiner jeg lett!

Jeg hper dette innlegget ga litt mer mening enn det forrige ;-) Over og ut. Tut tut!

Fremgang.

Tantekos!

I dag har jeg for frste gang vrt ute av leiligheten siden fredagen. Sndagens sykehus teller jeg ikke med ;-) Vi er hos min tante p middag og vi storkoser oss.

Vi er s heldig med familiene vre, for vre tanter og onkler har automatisk blitt Lillian og Julian sine - s de har masse god familie rundt seg! Familie er jo gull verdt.

Lillian er fortsatt syk, men i dag har hun spist - hurra! Mannen blir verre, men nekter kontakte lege s han fr bare vre syk, hehe. Jeg har kjempe sr hals og noen sr i munnen s n m jeg nok pleie munnen litt. Men jeg likevell ftt i meg litt mat i dag, mer enn p lenge, s det gr fremover med meg og.

Fler at smertestillende endelig begynner fungere og at jeg trenger ekstra medisin mindre og mindre. Herlig :-)

Vel, over og ut!

Litt av ditt og litt av datt..



Timene gr. En etter en.
Jeg ligger i sengen til langt p dag. S lenge at Lillian sover dupp med meg, enda da kan jeg faktisk ligge utp. I dag var jeg oppe i elleve tiden, gikk rett i seng igjen i tolv tiden og ble liggende til i tre tiden. Herregud, jeg fr egentlig ingenting ut av dagene. Masse kos med familien min. Barna kommer inn til meg sover litt med meg, mannen kommer inn til meg gir meg lv og gode ord og jeg prver gi dem alle bde oppmerksomhet og kjrlighet.
Jeg hper at smertene stangnerer litt etterhvert, snn at jeg funker litt mer normalt. Kan vre sosial, bde her hjemme og ute blandt mennesker.

N har jeg kommet til det funket at besk er skremmende. Jeg vil helst gjemme meg bak telefon eller dataskjermen.
Mye p grunn av barndpen i helgen. Jeg vet det kan bli slitsomt, jeg vet jeg trenger kreftene mine den dagen.
Jeg holder derfor litt tilbake n, og vil helst bare slappe av og spare kreftene mine.
Jeg skjnner at bde familie og venner til mte meg, men jeg hper ogs at de skjnner meg..
Jeg m bli flinkere etterhvert. Jeg m lre meg til leve med dette, jeg som alle andre rundt meg.
Jeg er redd for at folk skal endre syn p meg, se p meg som et stakkarslig menneske og glemme MEG oppi det hele.
Jeg vil ikke ha rvva full av sympati fordi jeg er syk. Jeg vil ikke at de rundt meg skal behandle meg annerledes fordi jeg er syk.
Hvis du en gang mislikte meg fordi jeg er som jeg er, s hper jeg faktisk at du fortsatt misliker meg fordi jeg er som jeg er. Jeg vil ikke at du skal endre syn p meg, fordi det er synd i meg, fordi jeg er syk. Det samme gjelder familie og venner - elsk meg som MEG. Og ikke oppfr dere annerledes ovenfor meg, pga sykdommen (jeg skriver det fordi jeg er redd for at dette kan skje..)

Det gjr vondt verre, for meg!

Vel, jeg smiler. Ser dere. Jeg er opplagt n. Jeg har begge barna alene. Heheh, ikke at mannen er s langt unna. Jeg sendte han i seng, han var s sliten. Han fortjener slappe av nr han frst kan. Svigerfar har reist hjem igjen, og n er det familien p fire igjen.
Mannen har laget god middag idag. Synd jeg fr i meg s lite mat. Jeg tror jeg har spist to normalt dagsmltider, siden fredagen. Jeg aner ikke hvorfor. Jeg er bare ikke sulten. Vekten har igjen gtt ned, n er det 1 kg igjen til startvekta. Fossen mtte selvflgelig bemerke at vekten kan g oppover hvis jeg begynner stygg spise igjen, gledesdreper, h? Thank you. Hun skal faktisk ha et stort takk for grsdagens innsats, hun og svigerfar shina hele kken.

Anyway, i gr var jeg s crazy at jeg tok meg en ryk. Etter en samtale med legen p sndagen, fant jeg ut at det ikke gjorde noen skade p behandlingen min. S jeg kan fint ta meg en ryk hvis behovet er der. Dere aner ikke, jeg kjente roen med EN gang. Lenge leve. Og jeg har faktisk ikke lyst eller behov i dag. S dette lover godt. Janei, jeg som aldri skulle ryke igjen ;-) Det er fy fy, men jeg kan ikke si jeg bryr meg akkurat n. Jeg trenger stress demperen, s da bruker jeg den.



Syk 1 og 2.

Lillian er fortsatt feberjente. Stakkars lita. Mannen er fortsatt litt uggen han ogs. S det er litt stakkars han ogs.
Hun spiser minimalt. Her prver jeg det meste, men neei. Hun drikker heldigvis, s jeg er ikke bekymret enda. Er feberen der i morgen s fr nok pappaen ta seg en tur til legen med henne :-)

Enn at det er dp p sndagen?! Torsdagen er det dpssamtale. Spennende. Hper jeg er i form til bli med.

N tror jeg ikke jeg har mer p hjerte for denne gang. Joda, hvis noen vil gjre meg rik s jeg kan kjpe meg alt det jeg nsker meg s setter jeg pris p det. Jeg har lyst p det og det og det og det. Mannen rister bare p hodet. Jeg skjnner virkelig ikke hvorfor ;-)
Har dere forresten lagt merke til at jeg har vrt p topplisten i fire (?) dager n?

Over og ut, fans.

JULIAN JOHANNES 3 MND.

3 MND

Et barn p 3 mnd skal kunne :

♥ Se forskjell p ansikter

♥ Gripe leker som blir plassert i hendene

I 3mnd alderen liker de leker med masse farger og lyd. Likevel liker de best titte p ansikter. De er mer aktive nr du legger de p gulvet. Spreller og sparker, men er ikke klar for rulle seg rundt helt enda. Plasserer man en leke i hnden p barnet, griper det den og frer den til munnen for smake. Det begynner holde hodet oppe lenger nr det ligger p magen, men det er fortsatt tungt. De hviner og smiler av glede nr de ser noen de liker.

Julianten elsker ligge p magen, han storkoser seg og lfter nakken kjempe fint. Han flytter hode sitt fra side til side og foretrekker f sove p magen nr mulighetene tilsier det.
Han sover n ca 9 t om natta og er en fornyd baby som fr i seg mer enn nok mat. Han bruker n 56 i klr, noen plagg i 62 og 50 har vi fortsatt noen som er store i str.
Han trives med ligge under babygymmen sin og prver stadig vekk gripe etter lekene som henger der. Han er ikke s veldig begeistret for den vippestolen vi har kjpt inn, men i dag kom babybjrn inn i hus, vi har vrt s heldig ftt lne en, og det frste han gjorde var stor glise. Tror han kommer til trives i den! :-)

Han er en baby med egen vilje og sier som regel i fra nr det er bleieskift, matstell eller kos han nsker. Han er egentlig en veldig bedagelig baby som foretrekker f ligge i fanget s mye som mulig. Tihi!

♥♥♥

Feberjente.


Lille baby jenta mi♥

Det er slitsomt vre lita nr formen er laber og det er ingenting av mat som gr ned. Heldigvis drikker hun bra med veske og allmenntilstaden hennes er bra, s hun er bare litt "alt-er-galt-hos-meg-idag", men for all del, det har hun lov til.
Hun har vrt forkjlet et par dager, men i dag slo feberen ut. Stakkars lita!
N har hun ftt febernedsettende og sover godt i senga si. Hper feberen er borte til i morgen tidlig og at matlysten hennes er tilbake.

Det er vondt i mammahjerte nr lille jenta mi blir syk ♥
Heldigvis har jeg klart vre oppe siden vi to tok duppen sammen i dag, s hun har ftt masse mammakos, bestefarkos og fadderkos. Det fortjener hun!

N er kroppen min kaputt, s jeg kryper til sengs og hper jeg klarer meg noenlunde i morgen ogs. Lenge leve smertestillende!!
God natt!

Jeg fikk reise hjem.

Jeg hadde egentlig en veldig koselig tur til sykehuset i gr. Godt selskap p turen og trivelig lege og sykepleier gjorde det hele lekende lett.

Blodprvene var fine, bortsett fra en litt hy CRP, s jeg fikk reise hjem igjen. Mot at jeg igjen mtte begynne p antibiotika, hurra. De tror infeksjonen fortsatt sitter i kroppen, s en kur p 14 dager m til.

Vi fikk gratis mat til og med, s vi led ingen nd :-)

Men, etter to dager der jeg har holdt smertene i sjakk, fikk jeg virkelig kjenne smerte topp igjen i gr. Og det er ingenting som funker bortsett fra kombinere smertestillende og en god liggestilling. Da funker det drlig kjre bil ;-)
S i natt og i dag er det smerter igjen. Jeg ligger rett ut her. Men jeg har derimot ftt i meg litt mat, til en forandring.

N har vi besk av Fossen og skal kose oss med henne i dag! Mannen er i Tr.heim. Over og ut.

Just my luck..

Ingen bombe at JEG mtte f feber n?!

Siden de p sykehuset ikke hadde nok vett til rde meg til ta kontakt ved feber p fredagen, s mtte jeg flge en medssters rd og ringte innover selv og spurte. Hva skjer? Joda, jeg m inn p sykehuset i kveld. For ta blodprver. Mest sannsynlig fr jeg hjem igjen, men man vet aldri. HURRA!!
Fy faen, s lei jeg blir. Kan ikke noe g min vei?!
Det er vell et godt tegn f feber? Kroppen kvitter seg vell med de ulumskhetene jeg har i kroppen..



S, off we go. Heldigvis joiner min kjre Fossen meg innover. S jeg blir ikke alene denne gangen.
Wish me luck og kryss fingrene for hjemreise i kveld!

P langsikt blir jeg ikke frisk.

Jeg har ligget i senga i hele dag. Jeg kom meg opp i seks-sju tiden, og fikk da til ta meg en dusj. Noe fr det var uaktuelt. Altfor store smerter. Jeg har sovet store deler av dagen, bde Julian og Lillian har hver sin gang sovet med meg. Litt godt f litt alene tid med de to sm ogs.

Nr jeg ankom sykehuset i gr var jeg helt ferdig i kroppen, det var ingen tvil om at jeg mtte ha sterkere smertestillende enn det jeg hadde ftt dagen fr. Her mtte det morfin til, for fjerne mine smerter. N klarer jeg meg ganske bra hvis jeg tar medisin nr jeg kjenner antydninger til smertene.

Spredning til skjelletet

Dette er alvorlige saker. Dette er et smertehelvette uten like. Det er funnet kreft i alle ryggvirvlene, halebeinet og i bekkenet. Det forklarer alle vondtene jeg har hatt de siste ukene.
Jeg har startet p cellegift, og etter tre cellegift kurer skal jeg ta en ny CT for se hvor effektiv cellegiften er. Noe mye mer enn det har vi ikke snakket om enda.
Jeg kommer aldri til bli frisk. Per dags dato er det ingenting som kan gjre meg frisk, jeg hper at vi kan holde det i sjakk og at jeg kan leve i mange r med spredning. For det er mulig, leve lenge med spredning til skjelletet. Men alt kommer ann p hvor effektiv behandlingen er, s for n fr jeg bare vente og se - hpe p det beste.

Det er n snakk om leve lengst mulig, med minst mulig smerter!

Hvordan har jeg det..?

Helt OK. Jeg fler hverken mer eller mindre. Jeg er redd, s klart. Utrolig redd. Jeg hper for alt i verden at behandlingen har effekt. Samtidig s er det hp s lenge det er hp. Jeg gir meg ikke fr jeg M gi meg. Jeg er overbevist om at et menneske vet nr man skal d. Jeg tror at som pasient kommer jeg til merke nr kroppen min gir opp. Det skjer ikke plutselig. Jeg kommer til vite. Og per dags dato er det lenge til jeg kommer dit.
Psyken er fortsatt halve sykdommen!

Jeg hper jeg slipper mest mulig smerter og klarer fungere mest mulig normalt. Jeg hper jeg klarer nyte livet og nyte det som er rundt meg, uten bli pmint sykdommen hele tiden. Jeg tror det blir vanskelig, ikke vre pasient lengre. N er det s virkelig, og helt rlig s har jeg aldri tidligere flt meg syk - men n fler jeg meg skikkelig syk. Jeg fler meg fanget i min egen kropp. Sykdommen tar n en strre del av meg, og kontrollerer mer enn det jeg nsker. Men det er greit, s lenge jeg er i live s er det greit!

Det er en hard verden vi lever i. Den er langt i fra rettferdig og det er altfor mye vondt som skjer med andre mennesker. Men p en eller annen fucked up way klarer jeg vre positiv og se fremtiden med mann og barn. Jeg er ganske s utrolig, er jeg ikke? ;-)

Jeg nsker ingen "stakkars deg" tilbakemeldinger og det hper jeg dere aksepterer. Gode ord og tanker setter jeg fortsatt pris p :-)
Tusen takk til alle dere som leser bloggen min og som gir meg s utrolig mange fine kommentarer! Jeg leser hvert eneste ord, selvom jeg er drlig p svare.

Grsdagen ble tff.

I hele gr natt hang jeg over doskla og btta, jeg spydde og spydde og spydde. Reiste til sykehuset i nattskjorta mi og en joggebukse jeg fant.. Legen ble overrasket over hvor vondt jeg hadde det og hvor "drlig" jeg hadde blitt siden sist han s meg. Han reagerte ogs p at jeg ikke hadde fortalt han om ryggsmertene mine, men forsto meg etter jeg hadde forklart.

Siden sta er som den er, fikk jeg resept p morfin tabletter. En langtidsvirkende og en hurtigvirkende - for frste gang p flere uker klarer kroppen slappe av! Jeg fikk meg bra med svn i natt, med et godt samarbeid mellom legens rd og smertestillende.

Jeg takker dere alle for gode tanker og gode ord! Vit at jeg setter stor pris p det :-)

I gang med herceptin og cellegift. Jeg l med fingrene i is bad i nesten en time, det anbefales av sykehuset for unng sr og vonde fingre.. Jeg ble liggende i den senga i ganske mange timer, fr jeg fikk slepet meg ut i bilen og hjem igjen. Jeg var passe sliten etter oppkast, mye informasjon, lite svn og null mat, s jeg ble liggende p sofaen til jeg fant senga. En halv brdskive var det kroppen aksepterte i gr..

I dag kommer svigerfar p besk og det blir koselig for oss alle. Dette er tft, for bde nre og kjre. Mannen er mega syk og har ansvaret bde for meg og barna, han er s flink og jeg er s stolt! Jeg hadde ikke klart meg uten

3mnd kontroll oversttt.

Store babyen min som plutselig veier 6470g og strekker seg hele 60cm ut i lufta. Han er ikke lengere en liten baby :-) Helsesster var kjempe fornyd med utviklingen s langt og var veldig imponert over hvor sterk han var i nakke og rygg. Herlig!

Han fikk ogs vaksine i dag og det gikk over all forventning. Litt trtt og litt suttrete men ellers helt fin form p gullet.

Vi dro s p trilletur med Eirin og Joakim. Mannedyret har blitt drlig s han har holdt sofaen i dag ;-) Det ble en god trilletur med litt shopping, cafe kos og masse koselig jenteprat. S lenge siden jeg og Eirin har tilbringt tid sammen alene, s det gjorde virkelig godt!

Jeg mtte innom apotektet for hente forebyggende medisin mot kuren jeg skal ha i morgen. I samme slengen fikk jeg heldigvis med meg litt ekstra smertestillende. Her er det snakk om smerter i fra helvette, unnskyld sprket, men det er helt forferdelig.. S i natt fr jeg forhpentligvis litt mer svn enn den siste uka. Kjenner jeg gruer meg til i morgen, bde for info og oppstart av kur. Hva om, tenk hvis .. usj! Heldigvis skal bde mannen og Anne Marthe bli med meg som god sttte! :-) Wish me luck.

Lillian skal kose seg til tante og lille Joakim i morgen, s regner med hun fr en bedre dag enn resten av oss. Godt med familie som stiller opp nr det trengs.

N fr vi straks besk av Bente og samtidig skal vi kose oss med god mat fra mlla. Herlig! Over og ut.

Sjarmisen min!

Mamma hjertet mitt smelter!!

Drlige beskjeder p lpende bnd ..

Var det ikke n det skulle snu for meg..? Var det ikke n jeg skulle ta siste behanding med cellegift og strling, for s bli frisk..?
Et menneske. S mye vondt. Dette her unner jeg ikke min vrste fiende en gang. Jeg unner ingen dette marerittet.

CT bildene var ikke som forventet. De var verre enn jeg hadde sett for meg. Spredning til skjelletet og lymfreknuter. Hvor mye eller hvor i kroppen vet jeg ikke. Jeg fikk en telefon samtale av legen min i gr ettermiddag, jeg hrte han nsket utsette samtalen til fredagen - men jeg klarte ikke vente. Jeg mtte sprre om CT bildene. "Nei, de var ikke fine". Stakkars mann, enn m overbringe en slik beskjed over telefonen til ei jente p 20r?! Jeg klarte holde maska, spurte forsiktig om hvor. "Lymfeknuter og litt i skjelletet". Jeg klarte ikke sprre mer. Det mtte f synke inn. Han forklarte meg at jeg skulle f vite alt p fredagen, se p bildene og f informasjon om behandlingen videre.
Jeg kjenner det er lenge til fredagen. Jeg vil helst vite alt n.

Vil dette si at kampen min er tapt..? At det n ikke dreier seg om bli frisk, men om overleve lengst mulig? Har kreften vunnet? Eller kan jeg bli kvitt dette..? Jeg tror ikke det, det er jo s mange som sier de lever med spredning til skjelletet. Mannen foreslo vi skulle google det, jeg fikk panikk og nektet. Men n s vurderer jeg det likevell. Bare for fle meg litt klokere. Jeg vet jo absolutt ingenting om dette.
Jeg er s redd, s ubeskrivelig redd..

Jeg har alltid vrt veldig opptatt av at mine barn ikke skal vokse opp med bare en foreldre, for det savnet som brer med er forferdelig. Misforst meg rett, jeg hadde verdens beste oppvekst med verdens beste pappa og familie rundt meg. Jeg manglet ingenting og var lykkelig - men savnet etter mamma var alltid med meg. Det unner jeg ikke mine egne barn. I gr kjente jeg den tanken kvalte meg. Lillian trstet og trstet. Vi satt alle fire p gulvet og bare holdt rundt hverandre i gr. Ingen av oss voksne visste hva vi skulle si, Lillian derimot kunne fortelle oss at det gr bra. "Dt gr bra sj, mamma." "Mamma lei se, pappa, hold rundt mamma no." Tenk at jentungen vr har mer bidra med enn oss selv. Heldigvis vet hun ikke hvor alvorlig dette er.
Men det var s godt, vre oss fire. Vite at jeg er elsket og at de jeg elsker var tilstede.

Ble noen tffe telefonsamtaler for bde meg og mannen. Jeg dro bort til mormor, fikk hikstet det ut av meg og fikk verdens beste mormor klem. Dro s til bestemor, s hun ogs fikk beskjeden. Fr vi dro hjem igjen. Jeg var egentlig helt i koma i hele gr, visste ikke helt hva jeg skulle si eller gjre.
Jeg flte meg helt tom. Det gr bra, sier jeg. Jeg tror det gr bra med meg. Psykisk alts.
Men jeg tror kanskje det ikke gr s bra likevell. Jeg tror jeg takler ting bedre enn jeg gjr denne gangen. Det eneste jeg klarte tenke p i gr var ryk. Jeg hadde s lyst til sette meg p verandan og ta meg en ryk. Det nsker jeg fortsatt. Jeg fler ikke jeg blir rolig lengre, jeg fler ikke grunnen til vre uten ryk er der lengre.. h, som jeg savner ryken akkurat n! Usj.

Jeg fler meg helt OK i dag. Litt tom. Litt sint. Veldig redd.
Vi skal ut trille, nyte finvret og hverandre ♥

Be yourself!

The only way to find yourself is when you start being true to everyone around you.

Don't be afraid to speak up. Some people may not appreciate your opinion, others may criticize you for it. But the intelligent ones will respect you for it!

Lille baby 12 uker.



En uke til babyen vr er 3mnd!!

Hvor har tiden blitt av..? Det fles ut som det var i gr jeg mtte opp p sykehuset for ta keisersnitt. S vedmodig reise fra storesster den morgenen. Grt hele veien ned til sykehuset, tusen tanker strmmet gjennom hodet mitt..
09:07 kom Julian Johannes til verden med et skrik. Og jammen var han stor i forhold til det vi hadde forventet oss, men likevell s liten og skjr. Jeg var i utgangspunktet s lei meg for at jeg ikke kom til f babyen min p brystet denne gangen, s gleden var stor nr jeg fikk oppleve det likevell. Han var s perfekt der han l!
To uker l vi p sykehuset, og de ukene gikk utrolig sakte men samtidig litt fort. Nr det var meg og han s var alt helt perfekt, nr han sov og jeg satt alene var alt helt forferdelig. To av de tyngste ukene jeg har vrt med p, alt var s srt. Jeg savnet Lillian, jeg flte meg kvalt av ventetiden jeg hadde og jeg ville f med meg babyen min hjem.

Alt dette er s nrt, men det er faktisk 12 uker siden frste gang vi fikk se han, 10 uker siden vi fikk reise hjem med han. 12 fantastiske uker har det vrt!
Lillian viser en ekstrem herlig sskenkjrlighet ovenfor lillebroren sin, hun tar seg tid til leke med han, tar seg tid til forklare hvis han grter og nusser han p hodet hele tiden. Jeg er s stolt over henne, s stolt over dem begge! Magisk, rett og slett ♥

Om knappe to uker skal han dpes og som vi gleder oss til den dagen. Tilbringe den med herlig familie og gode venner! Overbevist om at dagen blir perfekt.

vre tobarnsmor er ikke bare en dans p rde roser.



De fineste barna i verden!♥

What a day. Lillian Nathalie startet dagen med gjre rampestreker, snn type tmme hele sjokomelk boksen utover stuebordet og gulvteppe.. Da ble det vasking og deretter dusjing av henne. Hun har det med snike seg opp om morgene, og i dag vknet hun faktisk i fem tiden da lillebroren skulle ha mat. Jeg tror ikke hun sovnet etterp, noe som kanskje forklarer dagshumret hennes i dag ;-)
Videre s begynte vi snn smtt skifte p senga. Men bde jeg, jentungen, guttungen og far i huset var sultne p frokost s vi utsatte det. Spiste og koste oss. Alle var faktisk ferdig stelt fr klokka var halv ni i dag - bortsett fra meg s klart. Det er ikke hver dag vi er s effektive alts.

Mannen reiste til Tr.heim i elleve tiden og jeg skulle for frste gang p lenge ha begge barna alene. Jeg gledet meg til det, og jeg har virkelig storkost meg med kombinere alt i dag. Det har vrt noen prvelser utover dagen, men med masse kos og lek. Jeg mtte til slutt ta resten av sengskiftet og med to sm som virkelig ville ha oppmerksomhet ble det litt vanskelig. Men det mtte gjres fr leggingen til snuppa, og den blir etter barnetvn i kveld - for hun er en trttfis!
Hun er helt inn i tv skjermen, Julian har sovnet igjen og jeg sitter trekker pusten litt fr jeg skal lage kveldsmat til dem begge to.

Det vre tobarnsmamma er helt klart det beste som har hendt meg, og det er det mest fantatiske jeg har i livet mitt. Mine to sm. Mine barn. Ekte kjrlighet. Jeg er overrasket hvor herlig det er, og hvor lett det egentlig var. Jeg fikk alltid hre at det kom til bli sjalusi, at det kom til bli vanskelig kombinere alt osv. Men her har det vrt null sjalusi og ei stolt storesster som er veldig tilpassningsdyktig. Hun har forstelse og kjrlighet overfor broren sin og det er helt magisk se p de to sammen.
MEN det skal ogs sies at p slike dager som i dag, da Lillian er trtt som en dupp og Julian holder p bli vandt med king av mltid, samtidig som er det husarbeid som M gjres s blir det litt stressende i perioder. P en eller annen rar og merkelig mte kommer man seg gjennom dagen, selvom yeblikket kanskje virker helt forferdelig.

Jeg elsker vre mamma! Hverdagsgleder og hverdagssorger.

Vellykket dpsdag!

Stolt gudmor!!

Veldig sliten etter en lang men perfekt dag. Vi storkoste oss alle mann, og det var fullt kjr fra start til slutt. Lykkelige og hylytte barn, bedagelige og sove glade babyer, og glade voksne som fylte lokalet med vanlig kaffesnakk. Akkurat som en slik sammenkomst skal vre :-)

Stumpen er som limt til sofaen, og risposen er funnet frem. Lillian sover som en stein, hun har knapt sittet rolig i dag og hun hadde heller ikke tid til bli tatt bilder av, s hu mor mtte bare glemme f tatt bilde av hvor fin hun var. Jeg er litt glad for at hun koste seg s masse at hun ikke tid til bli tatt bilde av :-)
Julian har sovet gjennom store deler av dagen og sover n ogs. I dag har vi begynt med 3'er bleier og pakket bort s og si alt i str 50. Han begynner bli s stor :-)

N er det litt mat og snop. Paradise p skjermen, fr det blir en liten film. S blir det jammen meg senga ;-) Trttfiser!

Ha en fin kveld.

Dpsdagen!

I dag er den store dpsdagen til Joakim og jeg har den store glede av vre gudmor! :-)

Mannen blir hjemme med barna mens jeg er i kirka, s Lillian fr duppen sin. Jeg gleder meg til ta del i denne dagen, men samtidig gruer jeg meg litt med tanke p at jeg skal g i kjole, uten pupper. ha p seg en BH med bare proteser i, er ikke bare-bare. Det blir forhpentligvis bedre nr jeg fr proteser som jeg skal feste p huden :-)

Uansett, s blir nok dagen kjempe fin. Mannen skal g i dress, og bare det er i seg selv et snasent syn. Barna skal ha p seg bunad og blir til spise opp. Samtidig som dagen tilbringes med familie. Herlig herlig!

Om to uker er det Julian sin tur til dpes og vi gleder oss nok enda mer etter i dag!

Gratulerer med dpsdagen, vakre Joakim <3

Prikken over i'en.

Med ny farget hr, freshe negler og stelte bryn s fler kjerringa seg rimelig awesome! ;)

It's good to be awesome! Yeah.

Over og ut - lrdagskos str for tur!

Love

Lillian Nathalie har arvet mine kjoler fra da jeg var lita, det var stas kan dere tro :)) Nydelige prinsessa vr <3

Love, real love!

Helg!

OMG! Er det ikke det ene s er det faen meg det andre.. Smertehelvette! Jeg er snart overbevist om at dette tar livet av meg - ryggsmertene alts. Frst trodde jeg at jeg hadde ftt svulster baki der ogs, men n begynner jeg tro at det er ryggskaden min som blusser seg opp igjen. Heheh, man blir litt h-dette-er-garantert-kreft-type lignende nr man str midt oppi det, jeg tror det kommer til ta litt tid fr jeg ikke tenker snn lengere.

Jeg har n mtte ty til litt painkillers og den fine gode risposen min som jeg fikk i gave mens jeg l p sykehuset. Lenge leve risposen og tusen takk Linda :-) Jeg hadde ikke klart meg uten den akkurat n.

Jeg ser hvertfall bedre ut enn det jeg fler meg ;-)

Men helg blir det uansett, med god mat, snop og familiekos! Jeg har laget lasange i dag, mmm..! Ikveld blir det potetgull og dip, med litt annet godt i skla.
Lillian ville vre igjen til oldemoren sin, nr vi var der tidligere i dag for prve dressen til Kim, s regner med hun koser seg. Skal bli godt f henne hjem igjen etterhvert ogs, godt det er bare for et par timer for det blir utrolig stille og rolig her nr hun er borte. Godjenta vr :-)

N ser dere faktisk litt av strlesret mitt ogs, ildrdt og smertefullt. Huden er s sr at det er forferdelig se p, smrer med apobase morgen og kveld og hver gang jeg klr s det blir bedre.

Nei, n skal jeg la helgen komme og hpe smertene avtar med god hjelp fra painkillers og risposen. God helg, hejh

Selvpleie.

Dere aner ikke hvor godt det er ikke stresse seg av sted til sykehuset om dagene. Greit nok at jeg bare har hatt to dager med fri til sammen, men det merkes allerede. Jeg var overbevist om at det var helg, siden jeg ikke skulle noen ting i dag. Jeg fikk endelig tatt meg tid til meg selv p badet, om morgenen, det har ikke skjedd ofte i det siste for si det snn.
Jeg fikk endelig barbert bort vinterpelsen, siden jeg skal g med kjole p sndagen s m jeg nesten fjerne de milevis lange hrene mine. Jeg fikk nappa bryn, barbert armhulen (enn at jeg er s heldig at jeg bare har en armhule barbere?! Strlingen har fjernet hrene p den andre, godt!), smurt inn hele kroppen med god og fet krem (den hadde seris mangel p fuktighet) og fikk mannen til smre inn ryggen min i samme slengen. Jeg fler meg fresh. N mangler jeg bare litt spakkel s er prikken over Ien satt ;-)

Lillian var med p selvpleien, s hun fikk bade seg selv og drmmehagen figurene sine.
S fikk bde jeg og hun satt oss ned, mens mannen i huset lagde frokost til meg og lunsj til henne. Herlig vre bortskjemt! Minstemann fikk ogs mat i sammeslengen, s n er vi alle fornyde. Snuppa sover duppen sin, mannen ser en drlig film, Julian ligger ved siden av oss koser seg og jeg sitter her. Egentlig en veldig bedagelig start p helgen.

P toppen av kaka ble leiligheten shina og stvsugd i gr, s helgen kan innta huset med god samvittighet :-)
Ha en fin dag!


Fine fine babyen min♥

True, so true.

It's as simple and as difficult as that!

Morgenfugl.

Nr klokken ringte 05:30 i dag kjente jeg at hele kroppen ble dratt ned i sengen mens hodet prvde signalisere om at jeg mtte st opp. Surret rundt alene i leiligheten, ordnet meg og spiste litt frokost. La frem klr til minstemann og ordnet klar mat til han. S sto mannen opp og rett fr jeg dro kom det ei lita ei ogs, som spurte s forsiktig om hun kunne f st opp og se p barnetv, sta. Herlig start p dagen!

N har jeg snart vrt p sykehuset en time og koser meg med kontrast vesken som jeg m drikke. Heldigvis fikk jeg den uten smak i dag s det er som drikke vann. En time igjen til jeg skal inn, jeg har litt nerver - selvom jeg vet at jeg ikke fr svaret i dag. Godt f det unnagjort uansett :-) Bedre sjekke en gang for mye enn en gang for lite.

Tralala, ha en fin dag. Her hper jeg tiden gr fort s jeg fr hjem til familien min igjen!

Nervene stiger.

Det sier sitt.. God natt!

Endelig

Jeg har siklet og drmt om disse skoene siden frste gang jeg s dem og endelig kan jeg meddele at de er mine. Bestilt og betalt i dag - det skal sies at jeg fr disse av verdens beste paps, jeg liker vre bortskjemt♥ Pappajente 4-ever!!

Glede.

Vakkert.

Perfekt yeblikk.

Hjerter for kjrlighet.

// weheartit, disse bildene beskriver mine flelser akkurat i dag. Rolig, lykkelig, full av glede og en behagelig flelse som brer seg over meg. Love it.

Early morning.

GOD MORGEN.

Jeg har utrolig nok ligget halv vken fra klokken passerte seks i dag tidlig. Nr klokken nrmet seg tte ville Julian ha mat, har jeg nevnt at han n sover natta over? Vi mater han som regel rett fr i legger oss, i tolv tiden og da sover han til i tte tiden. Gud, s deilig. Bde for han og oss. I det Julian skulle ha mat vknet Lillian, og hun ville se barnetv. Nr klokken har passert tte kan man ikke si noe annet enn ja til det. Jeg prvde snike til meg en liten time med svn igjen, og jeg klarte det nesten. Men s ville Lillian ha frokost. Mannedyret er helt i koma, oppfrer seg som en liten 5 ring nr han er vken og som en ny fdt baby nr han sover. Forst det den som kan, jeg m nesten bare le av han ;-)



Jeg er sikker p at han satt med den skjea her i flere timer i gr, prvde masse forskjellige og satt "Kristina, sje p m no da." eller "Kristina, sje no da" eller "Kristina, ta bilde av m no da". Virker som barnet vknet i han ogs, og han som syntes jeg var barnslig som ville ha barnesengtrekk p dyna. Han kan ikke si s mye n gitt :-)

Lagde frokost til Lillian og en kopp te til meg selv. Ringte tilbake til St.Olavs. Hurra, CT i morgen. Ugh! Jeg m reise herifra HALV SJU. Jeg tror jeg dr p forhnd, det blir hardt for en sliten kropp. Faste m jeg ogs gjre. Men godt f det unna gjort. Da regner jeg egentlig med at det blir cellegift allerede p mandagen.
Lillian fant ut at det var feil frokost, og kastet matet i spla fr jeg rakk reagere. Hun skulle ikke ha brdskive med prim i dag. Siden hun er ekstremt matlei for tiden s mtte jeg prve tenke ut noe annet, og da faller jeg alltid tilbake p grt. Havregrynsgrt. Hver gang Lillian er matlei s har dette gjort susen, jenta har spist til den store gullmedalje, i dag var det intet unntak.

Julian ville ogs st opp for litt siden, s n er begge barna stelt og han koser seg under pleddet sitt. Jeg sitter enda i pysjen og har enda ikke orket tenke p frokost. Selvom jeg kjenner det er p tide. Hvis noen kan komme med nystekte rundstykker og snt s blir jeg veldig glad ;-)



Lillian fikk kosetid med mamsen og papsen sin i gr, mens lillebror koste seg i vippestolen sin. Hun strlte da vi skulle ta litt bilder. "Nei, mamma, bytt no" Janei, sjefen bestemmer. Noen morsomme og ste bilder fikk vi hvertfall.

I gr ble det litt ventetid p kreftlegen, s jeg fikk like godt p vekta med det samme jeg var der. Ned EN kg p to uker. Hurra! Jeg spiser snop og drikker brus nr det passer meg, brus blir det hver dag og snop nesten hverdag. S at dette har gtt s lekende lett er for meg helt utrolig. N mangler jeg to kg til vre ved startvekta mi fr jeg ble gravid med Julian og 11kg for vre ved startvekta mi med Lillian. Vi tar et ml i gangen, h? ;-)



Siden jeg koser meg s masse med de to sm og Lillian snart skal ha dupp s velger jeg la mannedyret sove ut i dag. Han har ikke ftt gjort det p en stund stakkar. S fr jeg styre litt her hjemme jeg ogs. Uvant ha ansvaret for barna igjen, men s herlig. Fler jeg har gtt glipp av s mye med dem at jeg helst vil ha dem helt alene hele tiden. Jeg trenger hvertfall ikke tenke p s mye fravr fremover n, jeg skal for det meste vre hjemme. En sykehus tur i ny og ned hver tredje uke og hvis jeg blir syk, s klart. Men jeg har ingen planer om f feber denne gangen heller. Det skal bli godt vre hjemme p heltid. Fle at man er tilstede, selvom jeg kanskje blir avhengig av hjelp likevell.

Jeg hadde tenkt meg ut en tur p trilletur i dag, men vi fr se hvordan det blir nr mannen vkner. N skal bde jeg og Julian ha mat om f strakser, Lillian skal sove dupp og det er litt husarbeid som m gjres. Det blir litt overfladisk rot nr man er borte s mye. Blir p en mte bare slengt fra seg en plass, bare for at man skal ta det senere. Men senere blir s altfor mye senere. S da samler det seg opp i heimen. sj.



Instagram er det nye ser jeg? Jeg mtte derfor teste det ut se om det er noe for meg - SuperKristina. Noen av mine lesere som har det? Vil gjerne flge dere :-)

Ha en fin dag, stinger.

Godt og blandet, kanskje.

Vemodig.

Tenk at jeg n er ferdig med 33 strlebehandling. Jeg har reist frem og tilbake, mandag til fredag i ca seks uker. Jeg startet med et stort sr og avslutter faktisk med et lite sr, i forhold. Disse ukene har gtt utrolig fort, jeg er overrasket over at jeg n str p enden av dette kapitellet, det fles ikke s altfor lenge siden jeg startet med min aller frste. Jeg var s nervs og redd, flte meg egentlig bare som en zombie som gikk inn p strlen. Etterhvert som tiden gikk ble det mang en samtale med den herlige damen bak skranken, jeg fikk bedre og bedre kontakt med strleterapeutene og jeg ble mer og mer sikker p hvordan ting ble gjort og hva jeg kunne gjre for gjre det lettere for dem.
Det var faktisk vemodig reise derifra i dag. Disse menneskene har vrt en del av hverdagen min i seks uker, de har tatt i mot meg etter operasjon, infeksjon, tilbakefall osv, jeg har delt mine bekymringer der nede og jeg har delt mine gleder. Jeg har vist frem familien min og jeg har alltid flt meg s velkommen nr jeg har kommet inn mot skranken. Jeg omtaler damen bak skranken som et fargekart, mitt fargekart. Hun har gjort disse seks ukene lekende lett! Alle fortjener et snt menneske rundt seg i en snn tff periode. Takknemlighet og ros sendes din vei, Bente :-)

Men jeg m nok tilbake igjen for strle venstre brystvegg, og hvis det oppholdet blir halvparten s bra s har jeg ingenting grue meg til.

Cellegift.

Det ble som jeg hadde tenkt og forventet. Det blir feil bruke ordet fryktet i denne sammenhengen, for jeg fryktet det ikke. Jeg og legen fant ut at det var til det beste kjre cellegift gjennom systemet, bare for vre sikker p at alle kreftcellene blir tatt. Noen garanti kommer jeg aldri til f, men jeg str sikrere med en runde til med cellegift. Planen er i utgangspunktet ta seks kurer med tre ukers mellomrom. Det sies at man blir kvalmere av den frste typen jeg gikk p, enn denne - og da lever jeg virkelig i hpet om at ogs dette gr lekende lett. Jeg ble jo ikke drlig av forrige cellegift, jeg reagerte de frste gangene, deretter var jeg bare uggen i to dager. Det overlever jeg glatt. Tiden kommer nok til g utrolig fort uansett..

Jeg gruer meg s klart. Tanken p miste hret igjen er ubeskrivelig ekkel. Jeg hper jeg kanskje er heldig ikke mister hret denne gangen, men jeg br nok forbrede meg p det uansett. Da satser vi p en ny parykk, som er litt mer meg ;-)

Legen tror dette er veldig lokalt. At mine kreftceller liker seg kun i brystvev. Det har jeg trodd hele veien selv ogs, og det at vi deler de samme tankene gjorde meg godt. Grunnen til den tanken er sre enkel, jeg har ftt brystkreft i begge brystene med tilbakefall. Men har hittil ikke ftt pvist spredning. Uansett, for vre sikker s velger vi ta en ny CT, bare for utelukke at det har kommet noe der den siste tiden. Dette ogs pga hvor fort det dukket opp i venstre bryst. Betryggende f det sjekket og eventuelt oppdaget hvis jeg skal vre uheldig. Men n m vell uhellet ha snudd..?

N har jeg fri frem til telefonen min ringer. Jeg fr haste CT, og fr derfor timen per telefon. Da fr jeg ogs vite nr oppstarten av cellegift blir. Jeg skal nyte disse dagene maks med min familie og hvis vret tilsier det skal jeg jammen meg f beveget meg ut i govret.

Et nytt kapittel.

S, et kapittel ligger igjen bak meg. En gledens dag. Et skritt nrmere mlet. Tenk hvor mye jeg har gjennom gtt siden august. Jeg har gtt igjennom seks cellegift kurer, to operasjoner, et keisersnitt, et tilbakefall, infeksjon i kroppen og seks uker med strling. Jeg skal vedde p at det er f tallet som takler det jeg har taklet ;-) Du klager kanskje p en liten forkjlelse og ser p det som verdens undergang, jeg klager p sykdommen min og ser p det som min livskamp.
N legger jeg nok en gang et kapittel og starter et nytt et. Jeg hper jeg har igjen to kapittel, fr jeg da endelig kan si meg ferdig med behandling. Men jeg vet aldri, s jeg m vre pen for det meste.

Psyken er halve sykdommen og et menneske fr aldri mer enn det et menneske kan takle. Det er mine ord, min tankegang.

SuperKristina. Supermum. Superwoman.

Over og ut. Tut tut.

Sliten kropp.

Kjrleik <3

I dag er jeg sliten, i dag har jeg mer vondt enn jeg har hatt p noen dager og i dag er jeg trtt. Veldig spent p hva morgendagen bringer - her snakker vi siste strling p hyre side, ny runde med herceptin og lege time. Spent p om hvilken behandling som n str for tur. Jeg hper jeg slipper cellegift, men det er noe som sier meg at det blir cellegift.. Jeg blir happyface hvis jeg slipper unna da :)) Uansett, jeg hper dette er siste runde med behandling. At jeg etter dette er ferdig.

Lillian spiser kveldsmaten sin og skal deretter i seng. Julian spiser ogs mat, og han kommer nok til sove et par timer etterp. Lillian har tilbringt dagen med bestefaren sin og resten av gjengen. Og det var ei glad jente vi henta i dag, hun er sliten og trtt n stakkars. Julian har hatt litt sm problemer med magen, s han har sltt seg litt mer til ro etter en fylt bleie. Paradise, Mitt hemmelige tenringsliv og kanskje en film p oss voksne blir nok ikke feil p en slik slapp kveld. God mandag for oss alle, med andre ord :)

Ha en fin kveld!

Endelig litt Fossen-tid.

Jeg forguder denne dama her. Jeg har ikke ord for hvor viktig hun er for meg.

Hun bor desverre milevis unna og er hjemme en gang i blant. I dag fikk vi endelig en del av den verdifulle tiden hennes - og vi har alle koset oss glgg i hjel. Gode venner er gull verdt!

Denne damen er min barndomsvenninne, trofast p godt og vondt, og er fadder p begge barna mine. Ei som aldri svikter.

Lange, gode samtaler, latter, god mat, film og kos med barna - perfekt sndag :-))

N sover Lilliusen, Julianten har akkurat ftt mat og vi koser oss med en film. Straks skal vi se litt paradise. En fin avsluttning p en herlig dag.

I morgen drar vi innover til Tr.heim, min nest siste strling p hyre side. Hurra! Lillian skal bli igjen her hos min far, de skal kose seg i bassenget - h, som hun gledet seg nr jeg fortalte det. Tror hun har godt av litt tid med bestefaren sin :-)

Over og ut. Ha en fin kveld!

Dette er livet.

Dette er lykken. Dette er nkkelen til livsgnist, hp og glede. Barna mine er kraften som driver meg. Barna mine og mannen min.

Jeg reiste fra sykehuset og var i uggen form, n fler jeg meg ganske bra igjen. Jeg er overbevist om at jeg hadde vrt uggen enda om jeg hadde vrt p sykehuset. Psyken ER halve sykdommen! komme hjem til mann og barn gjorde susen.

Dette er min perfekte familie, p godt og vondt. Gjennom himmel og helvette, vi str mannsterke, sammen. Jeg er s takknemlig for mine to flotte barn og min flotte ektemann (sistenevnte klarer yppe p seg grstein fra en annen verden men jeg hadde ikke klart meg uten) :-)

Vi er og forblir den perfekte firklveren. Vi er og forblir en familie, gjennom godt og vondt. Jeg elsker familien min og de elsker meg <3

Pskeaften!

Det var ei fornyd frken som fikk sitt tredje pske egg idag. Herlighet, hun har virkelig vrt bortskjemt i r :))

Etter x antall uker med strling, innleggelse osv s har ikke tiden strekt til s ofte som jeg har nsket, det har blitt lite aktivitet og lite frisk luft. Men i dag kom jeg meg ut, pakka barna i ny vogna og tok meg en skikkelig god trilletur med pappa. Bde jeg og han var stor fornyd med vogna og begge barna sov kjempe godt i den :)

Stolt oldemor <3

Vi spiste middag hos bestemor og har egentlig vrt der store deler av dagen. Formen har steget i hele dag og jeg fler ikke lenger at jeg er snn kjempe drlig. Men jeg er langt i fra der jeg vil vre og jeg m fortsatt lytte til kroppen. Rvva er som limt til sofaen n hvertfall..

Stolt bestefar <3

Lilliusen skal snart i seng og vi skal se film. Lrdagskos m vre mye bedre enn fyll og fanteri, det er jeg overbevist om. Jeg kjenner jeg blir fyllesyk bare ved tanken :p Jeg har ogs ftt pske egg og annet godt som jeg skal kose meg med, jeey.

Jeg var forresten veldig fornyd nr jeg fikk p meg dongribuksene mine som jeg brukte fr svangerskapet med Julian. Hurra! N er det bare magen som skal strammes inn, s er frste ml fullfrt. Det neste mlet fr vente til jeg er ferdig med behandlingen min :)

Heeeiho!

Skrytebilde.

Julian har blitt s sterk i nakken sin! Han elsker ligge p magen og skulle helst gjort det hele dgnet hvis han hadde ftt lov. S vken, oppmerksom og nysgjerrig - o'herlige babytid <3

Mamsen er stolt!


Kristina : Jeg er noens mamma. Jeg er noens kone. Jeg er noens datter. Jeg er noens barnebarn. Jeg er noens niese. Jeg er noens kusine. Jeg er noens bestevenn. Jeg er noens venn. Jeg er noens svigerdatter. Jeg er noens sster. Jeg er noens oldebarn. Jeg er noens forbilde. Jeg er noens pasient. Jeg er noens beskjent. Jeg er noens noe. Jeg er ogs for noen helt ukjent. Men jeg er meg. P godt og vondt. Dont get my personality and my attitude twisted, because my personality is me, and my attitude depends on you! Enjoy. Kontakt? Facebook : haugbjorg.blogg.no. Instagram : wr00ng. Twitter : haugbjorg. Mail : haugbjorg@hotmail.com.

arkiv


November 2012
Oktober 2012
September 2012
August 2012
Juli 2012
Juni 2012
Mai 2012
April 2012
Mars 2012
Februar 2012
Januar 2012
Desember 2011

kategorier


Cancer..
Motherhood ♥
Nothing .. and everything!
Pregnancy ♥

lenker



design av:


idawisth.blogg.no
hits