Mamma Kristina - Just a place about life, cancer & motherhood!

Stor gutt.

5515g og 57,6cm <3

Formen er stigende.

I går var en dårlig dag, mildt sagt. Jeg følte jeg hadde havna i helvette og smertene var ubeskrivelige. Det viste seg at jeg oppå det hele hadde feber, og lå derfor å svetta og frøys om hverandre. Jeg la meg før klokka slo elleve og innen time var jeg gjennom våt av svette..

Det skal sies at jeg er veldig dårlig på det å være syk, og når både det fysiske og det psykiske sa stopp ble det en kraftig nedtur for meg. Jeg tror det er min første nedtur der det både har vært psykisk og fysisk - og for å være ærlig gjorde denne nedturen meg veldig godt!

Våknet opp i dag, var helt gåen og hadde fortsatt feber. Fikk trøkt litt mat ned i brødboksen, tatt meg smertestillende og fikk stelt meg litt. Endte opp med at jeg tok med meg Lillian og tok dupp, guttaboys lå å sov enda likevell. Så for en liten time siden våknet vi og jeg følte meg helt wow ;) Feberen tror jeg er på vei bort, hodet dunker ikke så mye og kroppen verker nå minimalt. Hurra!!

Utrolig nok føler jeg meg lettet og glad - føler meg bedre psykisk enn jeg har vært på lenge. Kan ikke klage på en dag i helvette når alt blir mye bedre etterpå, selvom jeg klagde der og da.

Nå krysser jeg fingrene for at formen holder seg stigende! Ha en fin dag :)

Downunder..

Dårlig dag. Kroppen er ikke samarbeidsvillig og alt verker fra topp til tå.. Jeg har ligget lang flat i sofaen siden jeg kom hjem og her blir jeg liggende til formen er stigende.. Mannen stakkar må pleie sin ikke så altfor oppegående kone og ta seg av barna - takknemlighet!! Jeg trenger hvile, jeg trenger ny enegi. Jeg trenger motivasjon og vilje! I mens lar jeg denne dagen være crapy og håper på noe bedre i morgen..

Barnet lever i meg.

Jeg elsker å legge meg i rene sengklær, og som regel ønsker jeg at alt er likedan. Men i kveld våknet barnet i meg og jeg følte for å være litt barnslig. Jeg valgte meg ole brumm og tenkte kaptein sabeltann til mannen. Han var uenig og endte opp med kakemenn og kakedamer på trekket sitt ;)

Så her ligger vi, som to små barn med barnesengklær. Hihi!

"Hmrf, kjenne at æ lægg mæ i barnesengklær", kommer det fra en mindre fornøyd ektemann. Jeg skjønner ikke at han ikke syns dette er koselig ;)

Hahah, han later bare som ;) Han er meget fornøyd med disney putetrekket sitt.

God natt :))

Tid for hjemreise.

Endelig er drenet borte. Endelig får jeg reise hjem til barna mine. Jeg gleder meg til å endelig komme meg hjem til mine to små, ta del i hverdagen deres og kosemose dem masse masse!

En dag med reising så blir det helg. Da skal jeg slappe av og nyte helgen
maks. Så blir det tre turer neste uke så får jeg påskeferie. Det skal bli godt å ha så mange dager sammen med barna mine, få noe mer enn noen timer her og noen timer der. Fra morgen til kveld, det skal bli godt, for oss alle. Samtidig kommer både pappa og Anne Marthe hjem. Vi gleder oss til litt avkobling med familie og venner.

Jeg er fortsatt sliten. Jeg kjenner at kroppen egentlig er veldig sliten av alt akkurat nå. Den trenger hvile..

En time til hjemreise. Jeg er overbevist om at jeg sovner på turen hjem, jeg er helt kaputt. Men jeg er sliten på en god måte..

De gale har det godt..?



Hvem kan si at man ikke ser smashing ut i sykehusskjorte og et drent festa til kroppen? ;) 

 

Jadaneidaså. Jeg prøver å få timene til å gå.. Kanskje jeg skal slå til med litt paradise her jeg ligger, før det blir litt cæsar drama, bingo banden, csi, sporløst forsvunnet osv. Næh, bare klokka blir halv åtte så går timene av seg selv. 
Man kan jo bli gal av mindre. Tralalalala!!  

Som et nytt menneske.



You never know how strong you are until being strong is the only choise you have!


OMG lissom. Du vet den følelsen du får når du endelig får vasket håret ditt etter x antall dager uten å få dusjet? Den awesome feelingen sitter jeg med i dag. Jeg har fått dusjet. Vasket håret. Helt fantatisk herlig. Enn det, å sette pris på noe så lite som det..? Dagen ble  jo ikke akkurat dårligere når jeg endelig fikk gått på do, for de som måtte lure på det ;) Så tarmen føles 10kg lettere, håret et par kg mindre fett og kroppen renere. Nye bandasjer, rene klær og rent hår. Åh, jeg liker det! 

 

Jeg får ikke reise hjem i dag. Jeg må vente til i morgen, forhåpentligvis. Litt forskjellige følelser på akkurat det. På en måte har jeg godt av å være her, slappe av og samle kreftene mine. Men samtidig vil jeg hjem til barna mine og mannen min. Jeg vil hjem i morgen. Jeg føler jeg har vært borte lenge nok da. Formen er stigende, men det skal fortsatt veldig lite til før jeg blir sliten. En tur ned på stråling er nok til at jeg blir utslitt og føler meg hakke dårligere. 
Apropo stårling, jeg har igjen nå bare sju strålinger. Helt utrolig at 6 uker snart er forbi. Dette har gått lekende lett. La oss håpe det fortsetter sånn..

 



 Janei. Jeg er meg selv lik. Bare med en pupp mindre igjen. Jeg har ingen pupper og likevell føler jeg ikke noe sorg ovenfor det hele. Kun lettelse. Ikke stresser jeg med tanken om å få meg nye pupper heller. Jeg vil bli ferdig med behandlingen nå. Bli ferdig med dette kapitellet i livet mitt. Nye pupper er mitt neste kapitell, noe å se frem til, noe å glede seg til. Ja, for jeg gleder meg virkelig. 

 

Jeg har noen late dager i sykesengen og klokken blir fort både ett og to før jeg legger meg til å sove. Jeg blir liggende å se på CSI og alle de programmene på tv norge på nattens tider. Jeg koser meg. Det er ikke hver dag jeg kan gjøre det, det er ikke ofte. 
Jeg er derimot ikke så fornøyd når klokken 06 ett eller annet kommer det inn noen for å ta blodtrykk osv. For så å komme inn igjen 08 ett eller annet. EH, nei. Jeg vil sooove. Hva skal jeg stå opp i åtte tiden for, når jeg likevell bare ligger her? Jeg fikk sove til 10 ett eller annet. Så jeg var fornøyd og sulten når jeg våknet.

 

Nå skal jeg nyte den awesome feelingen jeg har og slappe av.
I morgen er det tid for hjemreise, det tror jeg legen er enig i ;)
OVER OG UT.  

Barna mine.

Vakrest i verden. Viktigst i verden. Magisk kjærlighet.

<3

Ikke helt som forrige gang..

Det å være ny operert er faktisk ikke bare bare. 
Etter jeg kom opp fra overvåkningen i går så var alt helt fint, jeg følte meg i god form og hadde grei matlyst. Jeg var faktisk i så god form nede på overvåkningen at jeg ba dem om å trille meg på do, ikke at jeg fikk ønsket mitt oppfylt men jeg følte meg hvertfall i form til det ;) De måtte gi meg dostol til slutt da, for noe bekken fikk jeg ikke tissa på. Skulle likt å vært flua på veggen der nede i går for å si det sånn..

 

Fikk meg bra med smertestillende til natta, og fikk sovet fra i ett tiden til i halv sju tiden. Da hadde jeg veldig lavt blodtrykkt og formen var alt annet enn stigende. Ble liggende å sove helt til legene kom, fikk beskjed om at det ikke ble hjemreise i dag, for de ønsket at jeg skulle ha drenet et døgn til. La meg så til å sove igjen og sov til min tante kom på besøk i ti tiden. Hun var så heldig å fikk reise hjem i dag, så nå er jeg alene her. Har vært på badet, tatt sårstell osv, men det var mer enn nok. Jeg er alt annet enn oppegående i dag. Jeg føler meg svimmel, lite opplagt og en del smerter. Dette er noe helt annet enn forrige gang. Såret er større, smertene er større, formen er dårligere osv. Jeg føler meg rett og slett banket! Kroppen har opplevd mye på de tre siste mnd, tre operasjoner, stråling, herceptin osv. Det tar nok mer på enn det jeg selv trodde.. 

 

Mannen, svigerfar og barna kommer på besøk etterhvert, og det skal bli godt. Selvom jeg er sliten. Gleder meg til å få reise hjem igjen, men tror så absolutt jeg har godt av et døgn til her jeg er nå. Håper formen er stigende igjen i morgen og jeg er klar for hjemreise med ny energi :)) 
Jeg har allerede begynt på igjen med stråling og har nå fått bekreftet at jeg skal ha stråling til og med 10 april, med pause i påsken. Så det er godt å ha det klart hvertfall.. 

 

Jeg har enda ikke fått snakket med kreftlegen, så jeg vet ikke noe om løpet videre. Men jeg forbreder meg på både cellegift og stråling. Satser på CG etter dåpen, så jeg få beholde håret mitt til da ;) Det er min største bekymring akkurat nå, at jeg ikke har hår i dåpen, hehe.. 

 

Jodaneidaså. Nå skal jeg slappe av til jeg får besøk! Over og ut, fra denne sykesengen. 

Offesielt puppeløs!

Operasjon vel overstått! Jeg er puppeløs og jeg føler meg likevell fresh ;) Ble kjørt ned i åtte tiden, men har vært litt i ørska så jeg har tatt livet med ro i sykesengen.

Jeg har fått vært oppe, vasket meg litt og skiftet litt. Jeg sitter nå å venter på litt mer mat, en brødskive gjennom hele dagen er vell lite. Apropo mat, dere aner ikke hvor usunn jeg egentlig er ;) Junkfood, snop og uregelmessige måltider - men jammen har jeg gått ned TRE kg på fire uker. Happyface! Jeg mangler nå bare tre kg til å være tilbake der jeg var når jeg begynte :))

Kjapp updates fra meg. I kveld skal jeg kose meg med masse bra på tv skjermen, jeey! Over og ut.

God jenta mi!

At mine barn vokser opp og ser kjærlighet mellom foreldrene sine er det ingen tvil om. Jeg og Kim Roger sier opp til flere ganger om dagen at vi elsker hverandre og nå vil Lillian være med hu også :))

Meg til Kim : love you
Kim : ælske dæ å

Meg til Lillian : love you
Lillian : eleske d

Heheh, søtesta <3

.. forget

I've learned that people will forget what you said, people will forget what you did, but people will never forget how you made them feel!

Vel fremme på sykehuset!

Hello fans!

Oppdateringene blir dårlige når jeg er midt i mellom diagnose og operasjon. Det er mange følelser i sving og jeg er opp og ned fortere enn min stakkars mann rekker å reagere. Det er ikke så lett å forstå hvorfor kjerringa står å kjefter for feil klesvalg på barna ;) Jeg ler litt av meg selv etterpå, for jeg har så mange rare måter å vise mine frustrasjoner på. Ja, så er det jo også bare han som får se mine plager. I går sa det stopp, etter mange uker med sinne og frustrasjon så ble det både gråt og lange samtaler. Og nok en gang overrasker han meg med kjærlighet og forståelse :) Vi våknet utvilte og i godt humør begge to!

Jeg er vel fremme på sykehuset og så langt har jeg tilbringt tid med min tante. Blir vell en dusj og sånt småtteri etterhvert, jeg er første mann ut på operasjon i morgen og jeg er kjempe spent. Håper det går like smertefritt som sist! Dere har med å krysse fingrene for meg ;)

Innen morgendagen er omme er jeg puppeløs og et skritt nærmere det å bli frisk!

Jeg savner barna mine allerede, men vet de har det godt <3

Over og ut. Tut tut!

GRAVID

Husker dere det intervjuet jeg gjorde med bladet GRAVID..? Vel, nå har det endelig kommet og jeg er så fornøyd!

Situasjonen min har endret seg litt siden intervjuet fant sted, for hverken tilbakefallet eller kreften i det andre brystet er med - det skremmer meg litt, for det er snakk om bare 2mnd. Mye har skjedd og jammen er dritten aggresiv.

Uansett, både jeg og mannen er veldig fornøyde. Jeg fikk en følelse om at jeg fremstilte meg selv som litt selvgod, men det er vell heller ingen løgn at jeg virkelig har sett positivt på ting til tross for sykdommen?

Tusen takk til Isabelle, fotograf og selve bladet - jeg er kjempe fornøyd med måten min historie er fortalt på :))

Gi meg tilbakemelding da, hvis dere har lest intervjuet. Løp og kjøp ;)

JULIAN JOHANNES 2 MND.


2 MND

Et barn på 2 mnd skal kunne ; 
♥ Holde hodet rett 
♥ Gurgle for å kommunisere
♥ Kjenne igjen foreldrenes stemme
♥ Bevege beina i sirkelbevegelse
Barnet begynner å få mer kontroll over det tunge hodet. Men er fortsatt for svak i nakkemusklene til å holde det oppe selv. Det klarer å løfte hodet litt høyere når det ligger på magen. Hendene er fortsatt knyttet, men begynner å åpne seg litt. De aller fleste barna vil smile av glede og følge deg med blikket. 

Julian gurglet for første gang i går kveld, og lå lenge under babygymmen sin og "ropte" til oss. Han er veldig mye våken og vi får god kontakt med han når vi snakker til han. Han er fortsatt et sovedyr uten like, og trives best på magen. Han smiler, men han er veldig gjerrig på smilene sine ;) 
Han har funnet hendene sine, og når han mister smokken hører vi ofte at han smatter på seg knyttneven sin. Han holder de ikke lengre så knyttet, og har de for det meste åpne.
Han spiser nå ca 165ml hvert måltid, og nærmer seg sakte men sikkert det å sove over natta. Nå kan det fort gå fem timer før han våkner å vil ha mat. Collett er så absolutt favoritten til Julian.
Han er ikke lengre en liten baby, da 50 faktisk begynner å bli for smått. Vi har sakte men sikkert tatt i bruk 56, men tror klærne holder noen uker til. Han er en kosegutt uten like og han eier ikke tålmodighet, alt skal skje asap.  
Vi stor koser oss med lillebror i hus! Overgangen fra en til to har gått fantatisk bra og Lillian er definitivt verdens beste storesøster ♥

Hipp hipp!

Tre ganger hurra for verdens beste Eirin <3 love you bigtime

Påske egg.

Mannedyret mitt skulle egentlig reise fra oss på tirsdag, men heldigvis fikk han utvidet tid igjen. Vi har ikke bare uflaks. Jeg tørr ikke tenke på hvordan ting hadde vært nå hvis han ikke har vært hjemme!

Men, tilbake til poenget. Pga at vi trodde at han skulle reise så dro han ut å kjøpte påske egg til meg og Lillian. Egentlig skulle vi spare disse til påska, men siden jeg fant tre for to på skjerf i går og tenkte å kjøpe det som er på bildet så måtte han avsløre påske egget mitt. Veldig synd, men jeg ble også veldig glad over hvor romantisk han er :)) Firkløver er den store favoritten, så han har lært meg å kjenne.

Han topper kaka med å lage god mat til oss i kveld, samtidig som vi skal kose oss med The voice. Ryggen min har tatt kveld og den minste bevegelse gjør vondt - husvasken får vente ;) Så ikveld ligger jeg langflat og blir skjemt bort av mannen min <3

Over og ut. God helg!

Livstegn.

Hvordan har jeg det..? Jeg har det helt fint, jeg har det bra. Sjokket har fått synket inn og jeg har igjen klatret opp igjen på stigen. Hvordan jeg klarer det skal gudene vite.. Det virker som alle rundt meg takler dette mye dårligere enn det jeg gjør, det virker som det nesten forventes at jeg har en reaksjon. Men jeg føler meg egentlig tom, når det kommer til sykdommen. Jeg fokuserer på det gode og lar det vonde bare være der..

Natten og roen senker seg straks over oss alle mann og vi kjenner det nok en gang skal bli godt med helg. Vi har bestemt oss for at jeg reiser innover selv på søndagen (tøffa sjøl!) og at Kim blir hjemme på Oppdal med barna. Svigerfar kommer opp for å hjelpe så jeg har funnet roen der hvertfall. Jeg gruer meg egentlig ikke så mye denne gangen. Jeg er ganske avslappet med det hele.

Vi har tilbringt hele dagen i Trondheim. Julian har fått seg bunad, kjempe fin, som blir dåpsklærne hans. Vi har besøkt Elisabeth og co, kost oss alle mann alle og vi har vært på en liten shopping runde. Julian fikk seg noen siklesmekker og pledd, Lillian fikk seg bodyer og pledd, jeg fikk meg tre skjerf. Samtidig som Julian fikk arvet en den klær fra Robin og Dennis. Så nå er vi alle fornøyde, men mest a mor ;) Jeg trenger skjerf jeg som blir puppeløs i en alder av 20 år. Gosj, enn at det ikke gjør meg noen ting?

Janei. Jeg har det faktisk helt fint.

Bad news.

Jeg skreiv i dag tidlig at dere skulle krysse fingrene for meg, uten å fortelle hvorfor. Jeg håpte på at jeg skulle slippe å skrive dette innlegget, jeg håpte på at jeg skulle få slenge ut et glad innlegg ut fra en helt annen verden. Men igjen så sitter jeg her, prøver etter beste evne å sette ord på det jeg føler. 
Et tordenvær uten like. Et helvette har på nytt brytt ut.

 

For fire uker siden så var det kun tilbakefallet jeg måtte konsentrere meg om, alt annet så bra ut. Jeg startet på stråling og alt så ut til å endelig gå min vei. Men etterhvert som strålingen hadde super effekt på brystveggen min så viste det seg at det begynte å vokse i det andre brystet. Jeg merket dette relativt fort og fortalte legen min om det med en gang. Han fattet mistanke og henviste meg straks videre til mammografi, ultralyd og biopsi.
Dette var det som skjedde i dag. Jeg fikk fort svaret og det var ikke vanskelig å forstå hva som ventet meg bak neste dør. 
Brystkreft i venstre bryst, med spredning til lymfene. Jeg blir innlagt på søndagen og skal opereres på mandagen. 

 

Det er helt uvirkelig for meg å tenke på. Jeg er 20år og har brystkreft i begge "brystene" med spredning til lymfene og tilbakefall. Er det virkelig mulig?! Jeg er sint og redd. Jeg vet ikke helt om jeg har forstått hva jeg skal igjennom. Jeg aner ikke hva som skjer videre, jeg aner ikke hva jeg skal tenke eller føle. Jeg prøver bare å ta en time av gangen, nyte tiden med barna mine og prøve å ikke tenke så altfor mye på morgendagen.. 

 

I gjennomsnittet får en kvinne under 25 år brystkreft hvert år og jeg ble en av de uheldige. 
Det er kun 5%  som får brystkreft i begge brystene samtidig og jeg ble igjen en av de uheldige.
 

...


WRÆÆÆÆL!! 

TO ÅR OG SEKS MÅNEDER.

Min vakre datter. 

 

Tenk at det allerede er to år og seks måneder siden jeg ble mamma for første gang. 
Den dagen ble alt i livet så ufattelig mye bedre. Alt fikk en mening og jeg fikk erfare sammen med min mann hva ekte kjærlighet egentlig er. 
Jeg er verdens lykkeligste med to vakre små og en kjekkas av en mann! 

 

Som denne jenta har sjarmert meg i løpet av denne tiden. Hun har virkelig lært meg ting ingen andre har kunnet lært meg. Hun har gitt meg både latter og tårer. Hun har smeltet mammahjertet mitt, fått hjertet mitt til å hoppe en ekstra gang og fått meg til å kjenne på følelser jeg aldri har kjent på før. 
Jeg har fått vokst sammen med Lillian, jeg har fått gitt henne uendelig med kjærlighet og det skal jeg fortsette med. 
Jeg har fått vært til stede når hun smilte for første gang, lo, krabbet, gikk, rullet, snakket - the list goes on. Jeg føler ikke jeg har gått glipp av en ting med datteren min, og jeg er evig glad for at hun ikke går i noen barnehage. Akkurat derfor har jeg fått opplevd alt dette. Og jeg fortsetter å oppleve sammen med henne. 

Hun sprer en glede rundt seg som jeg aldri har sett maken til. Hun gir kjærlighet til de rundt seg som jeg ikke trodde var mulig. Hun blir også sintere enn jeg trodde var mulig ;) 
Men dette er min datter, og jeg kunne ikke vært mer stolt av henne ♥ Hun fortjener skryt så langt skyene rekker, bare fordi hun er som hun er. 

 

To og et halvt år. Min lille datter er plutselig ikke så liten lengre ♥ 

GOD MORGEN!



TRØTT I TRYNE. 

 

Halv 6 ringte klokka. Så insane trøtt. Jeg trodde jeg skulle sovne stående et øyeblikk. 
Jeg er faktisk så trøtt at jeg ikke får til å spise frokost en gang. Jeg drar om 20 minutter.
Det kan bli en lang dag på sykehuset, men forhåpentligvis er jeg hjemme igjen in no time.
Barna skal kose seg hjemme med papsen sin, som sto opp samtidig med meg av alle ting. Hvordan i alle dager jeg fikk vekt han, er et stort spørsmål her i huset ;)) Denne gangen tror jeg faktisk han var våken før jeg våknet, det kan ikke være noen annen forklaring. Men koselig var det, å stå opp sammen, med junior! Lilliusen sover enda, og hun skal bare få sove. ♥ 

 

KRYSS FINGRENE FOR MEG I DAG! Jeg trenger det..  

Babytravel dublin.





Etter mye frem og tilbake ble vi enige om at vi er avhengig av søskenvogn enda. Da Lillian blir sliten og nekter derfor å gå videre - og fordi hun fortsatt er veldig avhengig av duppen sin. 
Valget falt derfor på en babytravel dublin. Jeg har hørt mye bra om denne vognen, og gleder meg til å prøve den ut.
Jeg er ikke helt komfortabel med softbag, og ønsket derfor å kjøpe meg en søskenvogn med mulighet for hardbag. Denne må være midt i blinken for oss, Julian vendt mot oss og Lillian vendt fra oss. Da får hun titte og utforske, så nysgjerrig som hun er ♥ Og jeg har full oversikt over minstemann! 
Vinn vinn.

 

Den blir sendt fra Skien i morgen, og forhåpentligvis kommer den innen et par dager!
Nå skal vi trille ved hver en mulighet, tihi.  

Julian Johannes 8 uker.



Min vakre sønn. 


Som allerede har rukket å bli åtte hele uker. Åtte gode uker har fløyet forbi og han har gått fra å være liten og skjør, til å bli en liten baby med egne meninger. Han bruker nå 50 og 56 i klær, og han begynner å bli stor :)) 
Vi har hatt en del problemer med MME. Collet var plutselig ikke å få kjøpt, og vi måtte begynne med NAN. Noe som resulterte i bare gulping og en konstant sulten baby. Så byttet vi til baby step, noe som resulterte i en konstant sulten baby. Så nå skal vi igjen bytte tilbake til collet i håp om at gutten blir mett og fornøyd.

 

Han sover bare mer og mer på natta, men pga alt tullet med MME så har det forstyrret alt av søvn for den lille gutten vår. Så nå håper vi han blir roligere og sover mer om natta :))  



Han er mer og mer våken om dagene, og er ivrig på å titte rundt og observere den store verden han lever i. Storesøster forguder lillebroren sin og er ofte til stede for å hjelpe, trøste og kose. Hun nusser på han hele tiden, og hun vil helst gjøre alt for han. Han har funnet hendene sine og du ser ofte han putter hånda i munnen hvis han har mistet smokken sin.

 



Han er en skikkelig kosegutt, som helst skal sove oppå mammaen eller pappaen sin. 
Han elsker å ligge på magen og som oftest er det bare det som er bra nok.

 

Han sjarmerer meg for hver dag som går og jeg er så utrolig heldig som har to fantastisk flotte barn ♥ 

GIVEAWAY ; jeg ble den heldige vinner!


Bildet er lånt fra bloggen til Malin. 

Malin hadde giveaway på bloggen sin, og jeg valgte å sende inn min grunn til hvorfor jeg ønsket å vinne dette nydelige skiltet ; 

"Jeg ønsker å vinne dette skiltet for å ha hengende på veggen, både for min egen del og de rundt meg sin del. En påminnelse, rett og slett :)

I august 2011 fikk jeg påvist ondartet brystkreft, var da gravid og begynte fortløpende på cellegift, etter 6 kurer viste det seg at cellegiften ikke hadde den virkningen vi håpte på og at jeg måtte opereres med det samme. 3jan ble jeg brystoperert, ble kort tid etterpå funnet spredning til lymfene de hadde tatt ut så jeg måtte forløses med KS i uke 34. Innlagt med minstemann i to lange uker, mens to åringen min var hjemme med sin far. 

Fikk så påvist tilbakefall av brystkreften og er nå i gang med stråling. Er inne i min fjerde uke med pendling frem og tilbake til sykehuset mandag-fredag. Strålingen i seg selv er tøff, enda tøffere er det når jeg har to små som trenger meg 24/7. 

Selvom jeg har opplevd veldig mye motgang på et halvt år så har jeg alltid tenkt positivt og det har jeg tenkt til å fortsette med. :)"

 

Gleden var stor når jeg så mailen om at jeg var den heldige vinner av dette skiltet og jeg gleder meg til å henge det opp på veggen min her hjemme! :))

Ny runde med herceptin.

Søndagen kom og gikk. Våknet å hadde ingen planer for dagen, men på under en halv time var det planlagt både trilletur med Eirin og familien og Trondheimsbesøk av Elisabeth og familien. Sola skinte og det var skikkelig påskevær fra mårran av, men med en sur vind. Etterhvert som timene gikk ble det kaldere og kaldere, og til slutt måtte vi fyre opp i peisen.

Lillian storkoste seg med besøk fra Aurora og Dennis, hun var helt i hundre hele dagen, selvom de små hadde et par små knufinger. Herlighet, egen vilje har dem hvertfall :)) Lillian fikk også sitt første skrubbsår fra asfalten, _den_ leppa og masse blod (.. mer enn jeg har sett fra lille jenta mi før). Tror faren syntes det var værst denne gangen, selvom mammahjertet tok et ekstra hopp i det hun gikk i bakken!
Hun slapp unna med en hoven leppe, men det gikk så bra og hun lekte seg fint videre hele dagen. Vi tok med alle barna i en barnehage, de fikk lekt seg litt og gått masse ;) Utslitt og sulten var dem hvertfall.

En vellykket søndag! Kim Roger kom med følgende før vi la oss "Send melding t dæm på koldtad og skriv : Takker for en trivelig dag, hilsen alle oss på Oppdal". Janei, jeg måtte skjønne at det var brukvisen, hehe..

Ny dag - ny uke.

Heldigvis har helgen gått i ett så jeg har ikke rukket å tenkt så mye på dagen i dag. Laaang sykehusdag, med stråling og herceptin. Pga reaksjonen sist gang vil de gi meg dette langsomt, just in case. Håper det går smertefritt :)

Lillian har blitt skikkelig forkjølet og jeg hadde sterk mistanke om feber i natt. Håper det kommer og går like fort, ikke noe særlig å være skikkelig syk.
Julian er et matvrak uten like, sånn type som _aldri_ blir mett på kveldene. Han spiser og spiser og spiser. Tror vi må bytte MME, igjen. Sukk!

Nei, nå må jeg hive meg rundt, taxien kommer om en time og jeg må rekke å spise, ordne meg selv og eventuelt barna. Over og ut :)

Den følelsen.

For første gang på lenge fikk jeg en rolig følelse rasende gjennom kroppen min. Jeg satt i bilen på vei hjem, været var helt ok og tempraturen viste 7+. Det var endelig helg og jeg gledet meg veldig til en rolig helg hjemme med familien min. Plutselig får jeg en helt ubeskrivelig følelse ; følelsen om at jeg kommer til å bli frisk, uansett hvor humpete veien er på vei dit. Det var som om jeg visste det, det var ikke lengre et ønske eller et håp, det virket som et faktum og en realitet.

Den følelsen var helt utrolig å kjenne på. Jeg følte meg fredfull og komfortabel.

At dette ikke er et faktum er jeg klar over, men fy faen så godt det var å kjenne på denne følelsen. Selvom det var for knappe fem minutter. Det ga meg mer håp og et enda større ønske om å få denne følelsen til å bli virkelighet!

Tenk at ..

Tenk at jeg så sånn ut rett etter jeg ble syk. Jeg elsket håret mitt!

Så plutselig så det sånn ut. Knapt hår igjen på hodet, det gjorde meg ingenting der og da men jeg ser mørkt på å bli sånn igjen ..

Slik så jeg ut rett etter fødselen til Julian Johannes. Jeg var så stolt over at jeg endelig kunne gjøre noe med håret mitt!

Og sånn ser jeg ut den dag i dag. Det sa pang, så begynte håret å vokse igjen. Dette bildet er vell litt over to uker gammelt, og jeg vil påstå håret mitt er enda lengre nå.

Jeg gleder meg til å få tilbake håret mitt, føle meg litt mer meg igjen :))

Janei, jeg skal fortsette med husvasken min jeg ;) Over og ut!

HELG!

Nå har jeg tatt helg med god samvittighet! Kommet meg innen husets fire vegger og gleder meg stort på fredagskos i kveld.

Vi skal lage oss en bedre middag og bare kose oss til vi får besøk av Miriam og Bente, for deretter å kose enda mer :)) Noe godt i skåla og noe bra på skjermen.

Det skal virkelig bli godt med to dager fri nå, på mandag blir det lang behandling med både stråling og herceptin, håper kroppen tåler det bedre enn forrige gang.

Nå skal vi stikke på butikken å handle inn til helga! Over og ut, og god helg :))

Matvett.



4695g viste vekten i går! 
Opp hele 460g på ti dager. 
Flinke gutten vår som spiser og spiser og spiser.

 

Syns det er helt sykt å tenke på at Julian er 2mnd neste lørdag! ♥

 

Lang dag.

Pasientreiser, meg i røven. Makan til system. I stede for å kjøre direkte til Tr.heim så skal de jammen meg samkjøre med andre pasienter som skal til Orkganger. Det er _fire_ mil omvei det! Det er ikke snakk om pasientenes beste, det er snakk om å penger. Jey for helseNorge, igjen.

Anyway. Legen var veldig fornøyd med resultatet av strålingen så langt, strålingen har hatt bedre virkning enn forventet. Så, så langt er det bare gode nyheter. Ja, gode nok til at jeg kanskje bare trenger 25 behandlinger, i stede for 30. Hurra! Jeg er så glad for disse gode nyhetene.

Jeg slår meg ikke helt til ro enda, det er enda ting jeg må få svar på. Uansett, jeg nyter dagens gode nyheter og legger resten på vent.

I morgen er det endelig på tide med helg igjen, og det skal bli så godt. Været bør holde seg bra så jeg får ut å lufte baken med mann og barn. Gledes til helg og familie kos! :))

Nå er det kveldskos med mann og minstemann. Storesøster sover godt i sengen sin! Herligt.

Kveldskos.

Verdens beste sjokolade kake, paradise og kjæresten. Fin onsdag :))

Ha en fin kveld!

Morgendagen.

Speak with your body, think with your heart and love with your soul!

Morgendagen. På slike kvelder er jeg alltid nervøs. Jeg har time til kreftlegen. Heldigvis den beste de har, så jeg er i trygge hender. Det er på tide å få vite om strålingen har den effekten de ønsker. Jeg er ille nervøs. Jeg håper og tror at strålingen har effekt, men jeg tørr ikke å håpe for mye.

Det er så mye spekulasjoner med å være syk. Så mange tanker og følelser å forholde seg til. Det å gå rundt å vente, håpe og ønske, uutholdelig egentlig. Et tordenvær på innsiden, med både sinne og sorg.

Jeg har forbredt meg på nok en omgang med cellegift, bare tanken gjør meg kvalm. Uggen form, misting av hår, faste sykehus runder hver 3 uke. Jeg har ikke noe lyst, jeg vil nesten bli en trasig 3åring, sette meg rett ned og hyle.

Jeg håper morgendagen gir meg gode nyheter. Jeg håper legen blir fornøyd med resultatet av strålingen så langt.

Men nervøs, det er jeg..

Du vet aldri hva morgendagen bringer.

"Vi kan være glade for at vi ikke vet hva som skjer"

Kan vi det..? Dette ble sagt i en samtale jeg tilfeldigvis overhørte i går og jeg hadde så lyst til å ytre min mening. Jeg kunne godt å ha tenkt meg å visst hva fremtiden bringer. Da snakker jeg ikke om å vite hvordan jeg dør og når jeg dør, men det å få vite sykdomshistorien min kunne jeg gjerne ha tenkt meg. Ikke når jeg blir syk, men om jeg blir syk.

Sånn som nå, hadde jeg visst at jeg en gang i livet kom til å få brystkreft så hadde jeg krevd bedre undersøkelser den gang jeg oppsøkte legen. På en måte kunne jeg ønske jeg kunne vite utfallet også, for å ikke bruke unødigvendig tid på behandling hvis det går dårlig. Likevell, psyken spiller såpass mye inn at man skal kjempe til det ikke er mer å kjempe for. Jeg ser fremtiden og jeg ser meg selvom som frisk i fremtiden. Men det er ikke poenget med innlegget.

Tenk hvis du hadde visst at i løpet av livet så får du den og den sykdommen, et hjerteinfarkt eller et drypp, du vet ikke når men du vet at det skjer. Hadde du ikke vært mer obs på valgene du tar og vært mer bevisst på å nyte livet?

Det tror jeg. Jeg ser livet på en helt annen måte og nyter virkelig livets oppturer. Jeg skulle ønske alle dere også hadde fått sett livet på den måten jeg gjør nå, uten å oppleve alt det vonde. Det hadde vært perfekt :))

.. what you wanted

Nothing lasts forever!


So live it up, drink it down, laugh it off, avoid the drama, take chances, and never have regrets ;
because at one point everything you did was exactly what you wanted ;)

Utslitt.

Ligger som et slakt på sofaen og synes synd i meg selv. Paradise står på skjermen og jeg river meg i håret av enkeltes uttalelser ;) Når det er ferdig stuper jeg til sengs..

God natt :))

Senga mi..

God morgen, sun-shines!

Herlig morgen, eller hva? Jeg syns det, det å få sove i sin egen seng er som å komme rett til himmelen! Senga mi er definitivt best ;) Så, det å våkne uthvilt, uten vondter er jey. Mannedyret sover, ikke akkurat en overraskelse.. Lillian leker med barbie og ser barne tv, mens jeg og Julian ligger i senga å døser. Akkurat nå er det foring på en liten mage som har sovet over fem timer i strekk i natt :) Enda en grunn til en herlig morgen, normalt er vi heldige om vi får fire timer i strekk.

Jeg har ingen plan om å stå opp riktig enda, jeg skal ligge her og nyte en rolig start på dagen :) Rundt 11 drar jeg til byen igjen, rundt 1 får jeg behandling og i 4 tiden er jeg forhåpentligvis hjemme igjen. I kveld får vi besøk og vi gleder oss til det :)

Over og ut, ønsker dere en awesome dag!

Ny uke ..

.. nye behandlinger.

På'n igjen. Fem dager med pendling og behandling. Heldigvis ser det ut til at kroppen begynner å bli vandt så jeg blir ikke _så_ dårlig som det jeg ble i starten. Jeg håper og tror det har effekt, det må ha effekt.

Vi har hatt en koselig helg på Kyrksæterøra. Helt rolig og enkel. Jeg gleder meg til å finne min egen seng i kveld, borte bra men hjemme er absolutt best!

Nå skal vi få i oss noe mat, gjøre noe ærend og besøke Elisabeth & co, før vi vender nesen hjem. Ikveld er det paradise hotell, og vi gleder oss ;)

Ha en fin dag!

Søskenkjærlighet.

Et bilde sier mer enn tusen ord <3 Mine stoltheter. Ord kan ikke beskrive hva jeg føler for disse to.

Jeg eksploderer snart av kjærlighet! Magisk.

Life..



Life is what we make it.
Always has been, always will be.


Kristina : Jeg er noens mamma. Jeg er noens kone. Jeg er noens datter. Jeg er noens barnebarn. Jeg er noens niese. Jeg er noens kusine. Jeg er noens bestevenn. Jeg er noens venn. Jeg er noens svigerdatter. Jeg er noens søster. Jeg er noens oldebarn. Jeg er noens forbilde. Jeg er noens pasient. Jeg er noens beskjent. Jeg er noens noe. Jeg er også for noen helt ukjent. Men jeg er meg. På godt og vondt. Don´t get my personality and my attitude twisted, because my personality is me, and my attitude depends on you! Enjoy. Kontakt? Facebook : haugbjorg.blogg.no. Instagram : wr00ng. Twitter : haugbjorg. Mail : haugbjorg@hotmail.com.

arkiv


November 2012
Oktober 2012
September 2012
August 2012
Juli 2012
Juni 2012
Mai 2012
April 2012
Mars 2012
Februar 2012
Januar 2012
Desember 2011

kategorier


Cancer..
Motherhood ♥
Nothing .. and everything!
Pregnancy ♥

lenker



design av:


idawisth.blogg.no
hits