Mamma Kristina - Just a place about life, cancer & motherhood!

Idyll.


Forlater Oppdal, baken dekket med snø og en litt kjølig temperatur ute.. 
Ankommer Trondheim. Regn, regn og atter regn.
Vender nesen mot Kyrksæterøra og møter dette ;  


VÅR. Dette bildet er riktig nok tatt uti Snillfjorden, men likevell. 
Det var ikke snø å se på bakken, det var så vakkert å se våren ankomme. 
Jeg kjente jeg savnet Kyrksæterøra. Jeg kjente jeg savnet å bo langs sjøen. 
Jeg kjente at jeg for første gangen på lenge gledet meg over at vi bygger hus på denne plassen. 

Neste år får jeg oppleve tidlig vår jeg også. Da bor vi langs sjøen og ikke på fjellet. 
Jeg gleder meg til å ha et eget hus, egen tomt og litt mer privat liv. 
Det var så godt å tilbringe tid der igjen. Om ikke så altfor mange mnd tilbringer vi tid der i eget hus. 
Det skal bli godt det! 

Vakre vakre Kyrksæterøra. Dette er idyllisk. 
Det er så vakkert å kjøre inn mot sentrum etter mørket har lagt seg.
Lysene speiler seg i vannet og man får følelsen av at man er på ferie.
Enda vakrere er det på sommerstid, når det er grønt og varmt.

 

Åh. Kyrksæterøra ♥ 

Be sure to taste your words before you spit them out.

Don´t let your ears witness what your eyes didn´t see.
Don´t let your mouth speak what your heart doesn´t feel.

Oppstart av herceptin ble ikke helt som forventa.

Dagen i går ble lang, veldig lang. Jeg var ikke ute av sykehuset før 6 om kvelden.. Rimelig sliten og klar for hjemreise etter ni og en halv time på sykehuset!

Å legge inn veneport gikk over all forventning. Jeg trodde jeg skulle gå ned for telling når de forklarte inngrepet, men alt var smertefritt. Til og med veneflon ;-) Selve inngrepet tok en og en halv time alt i alt, og jeg lå mer eller mindre i min egen verden da jeg ble servert litt smågodt under det hele.

Så var det oppstart av herceptin, jeg grøsser bare jeg tenker tilbake.. La meg oppi ei seng, siden jeg var veldig sliten etter inngrepet og ble liggende der å slappe av. Lå med pledd og det hele, følte alt gikk over all forventning. Plutselig ble jeg litt små frosen og sier til mannen med en litt morsom tone "no bynne e å frys at, som vanle når e fæ nå i åranj", før jeg visste ordet av det lå jeg bare å ristet.. Kraftig frostanfall. Behandlingen ble stoppet, legene kom løpende og prøvde å gi meg både det ene og det andre. Fikk et ekstra pledd og varmepose. Det ga seg ikke før siste dose medisin ble satt, alt stoppet helt opp og jeg ble helt slått ut. Endte opp med intens hodepine og hete tokter etterpå. Helt jævli! Håper det var et engangstilfellet og at det ikke skjer igjen neste gang, blir litt motløs når jeg vet at dette skal jeg gå på hver tredje uke i et helt år!

Nå har jeg igjen vært på sykehuset for strålebehandling. Vi skal straks vende nesa mot vakre Kyrksæterøra og tilbringe resten av dagen der :-)

Surround yourself only with people who are going to lift you higher.

Many people will walk in and out of your life, but only true friends will leave footprints in your heart. <3

Kjærleik.

  
Magisk! ♥


Jeg er forelsket i mine barn. Min mann. Min familie. 
Jeg føler meg som verdens heldigste. 
Lilliusen. Julianten. Kimmelimmen. 
Mine tre! ♥

 

Helt fantastisk! ♥


EDIT ; Siden blogg appen min er helt på bærtur, så kan det bli en smule stille på bloggen i morgen og kanskje tirsdagen også :-) 

Man må lide for ..

.. skjønnheten, nei. livet! 



Liker de smertene strålingene gir meg ♥ Virkelig. 
Åh. Jeg blir gal av mindre.
De smertene jeg har er ubeskrivelige.
Fra en helt annen verden. Aldri følt noe lignende.
Hele kroppen lider av ekstremkraftig influensa lignende greier, samtidig som jeg kan gange det hele med 10 hver gang smertene slår inn.
En ting er å gå å ha kropp vondt hele dagen, men at smertene samtidig kommer i bølger og er helt klart en tier på smerteskalaen når det er på det værste er uutholdelig. 
"Det er verdt det. Det er verdt det. Det er verdt det", jeg må si det til meg selv minst en gang om dagen. 

 

Jeg gleder meg til disse smertene forsvinner. Forhåpentligvis drar sykdommen sammen med smertene.
Det hadde vært det beste, det absolutt beste.
Humøret er der, til tider. Jeg er sliten, men jeg prøver å nyte dagene fordet.
I dag er jeg ekstra sliten, så alt føles kanskje ekstra ille?
Kanskje jeg blir litt ekstra sutrete og litt mer "stakkars meg" aktig?
Haha, det er lov en gang i blandt ;-)

 

I kveld reiser vi inn til byen. I morgen skal jeg legge inn veneport, ta min første kur med herceptin og vanlig stråling.
Det blir en lang dag på sykehuset, men det skal bli godt å få det overstått.
Da er det tre uker til neste kur. Og bare vanlig stråling. Inn og ut av sykehuset, fort gjort.
Janei. Over og ut!  

Bestis.


True friendship comes when silence between two people is comfortable. ♥


I´ve missed you and our friendship! 

Trivsel på Røros!

BILDERAS ; 


Stolt første møte mellom fadder og fadderbarnet ♥

Leahmor! 

Fadderbarnet Maria ♥

Ut på tur, aldri sur! 

♥ ♥



Leah ♥

Stolt fadder! 

God jentene som storkoste seg i hele dag!



♥ 

Vakre jenta mi ♥

Maria gullet ♥

Stolt fadder! 

Maria får hilse på Julian ♥

Jentene var mer enn ivrig opp gjennom gatene på Røros.

♥ ♥


Bilder sier mer enn tusen ord! Dette er bilder som lyser trivsel og glede fra alle mann. 
Dagen har gått kjempe fort og vi alle har virkelig koset oss :-) Til tross for ruskete og kaldt vær.
Jeg fikk for første gang sett hva Røros martnan egentlig er, og koselig var det der, selvom det var et vandrende kaos nedover gatene!
Vi gleder oss allerede til neste helg, da kommer Røros folket oppover hit på besøk ♥
Koselig både for store og små!

 

Nå er vi vell hjemme, Lillian har funnet senga si og Julian ligger ved siden av meg å koser seg.
Mannen sitter ved min andre side og venter på at jeg skal bli ferdig så vi omsider kan starte filmen ;-)
Tror nok det blir en halv film, trøtt i tryne! Kroppen blir sliten av latter og glede :-)  

Blunkefjes.


Dont get my personality and my attitude twisted, because my personality is me, and my attitude depends on you!

For en mnd siden ..


.. så jeg slik ut!

Syns det er helt utrolig å tenke på at det er en hel mnd siden Julian kom til verden som en liten keiser. 
Jeg elsket magen min og jeg elsket svangerskapet mitt. Jeg rakk aldri å bli lei og jeg nøt hver eneste øyeblikk.
Jeg sitter igjen med gode følelser og gode minner, og det er jeg så utrolig glad for, da dette kanskje var min siste gang som gravid!
Jeg vil ikke påstå at jeg savner magen, det har jeg ikke rukket enda. Men jeg vet det kommer, og når det først kommer så slår det meg hardt også ;-)

 

Men nå, ser jeg slik ut ;  


Jeg er veldig fornøyd med magen min så langt, med tanke på at jeg ikke har gjort noen ting for å gå ned i vekt og få magen til å krympe. Det er i dag akkurat 1 mnd siden, og den har trekt seg bra sammen på egen hånd. Enda bedre blir det hvis jeg begynner å trene. Men først skal jeg bli ferdig med behandlingen min. 
Jeg trives med kroppen min og jeg føler ikke den ser ille ut til å ha gått igjennom to svangerskap! :-) 

 

Selvtillit er viktig! 

It´s life.



Dream more. Complain less. Listen more. Talk less.
Love more. Argue less. Hope more. Fear less.
Relax more. Worry less. Believe more.
Doubt less. Play more. Work less.

Et must.

Det hele virket nesten for godt til å være sant. Jeg har lenge prøvd å kombinere vanlig fuktighetskrem og foundation, men har gjentatte ganger revet meg i håret og forbannet det hele. Grunnen er så enkel som at huden min er enten FOR fet eller FOR tørr.. Og når huden er fet så ser den ekstra fet ut med foundation, og når huden er tørr så gjør foundation at de tørre partiene blir ekstra synlige. 

 

Når jeg så denne på tv skjermen så sa jeg med en gang til mannen at denne skulle jeg prøve. Og han dro for å handle den til meg dagen etter, da jeg var til behandling. Bare etter et par dager så elsker jeg den. Huden min ser kjempe fin ut og har fått en ekstra glød. Ikke er jeg for fet eller for tørr. Og jeg får både fuktighetskrem og farge på en og samme tid! Vinn - vinn. 

 

Dette er 1 produkt med fem resultater ; 


♥ Jevner ut
 ♥ Fukter
♥ Korrigerer
♥ Gir glød
♥ Har SPF 15

 

Dette er så absolutt det nye "must have" i hverdagen! :-))

Julian Johannes 1 mnd.



1 MND 

 

Tenk at Julianten vår allerede er 1 mnd gammel. Det er helt utrolig å tenke på. For en mnd siden så kom den lille keiseren vår til verden, med sine 2750g og 48,5cm. Han var mye større enn først anntatt og ingenting gledet mammahjertet mitt mer! 
Han har den siste mnd blitt mer og mer baby, han er ikke lengre så liten og skjør. Han er mer og mer våken, og ligger ofte å følger med på det rundt seg.
Han er fortsatt et sovedyr uten like og gjør svært lite ut av seg i løpet av et døgn! Han og søsteren har allerede fått et godt bånd, da hun gir han veldig masse oppmerksomhet i løpet av en dag :-)  

 

Nå er dåpen endelig i boks også. Nå gleder vi oss skikkelig til en dag med familie og venner ♥


 

Et barn på 1 mnd skal kunne ; 

 

♥ Løfte hode litt - Check

♥ Respondere til lyder - Check

♥ Se på ansikt - Check

3 down ..

.. 27 to go! 

 

Dagene flyr av gårde. Jeg føler ikke jeg rekker noe annet enn å være mamma, kone og pasient. Alt annet blir på en måte litt bort prioritert oppi denne hektiske hverdagen. Siden jeg pendler frem og tilbake fra sykehuset, så går det en del timer til sammen alt i alt. Men jeg trives med det! Veldig godt å få hjem til sin egen seng og familie. 

 

Dog får jeg litt dårlig samvittighet for at jeg er fraværende som venninne og familie medlem. Jeg har rett og slett ikke tid og ork til noe annet akkurat nå. Formen før stårling er kjempe bra, men etter stråling blir jeg helt skutt. Hele kroppen verker. Kjennes ut som jeg har fått influensa, rett og slett. Samtidig som jeg er SÅ trøtt. Er som en vandrende zombie! 
Så hvis noen av dere nære og kjære som føler jeg er fraværende så er det kun pga tidmangel og dårlig form.
Forhåpentligvis holder formen seg i helgene så jeg får vært litt sosial av meg da :-)


Jeg liker at det lir mot vår. Jeg liker at snøen smelter og at gradestokken viser + tegnet. 

 

Nå skal jeg kaste i meg noe mat og være sofasliter. Kroppen verker bare mer og mer, så jeg lytter til den og legger meg ned. Mannen fortjener bare skryt for all den gode hjelpen han gir meg, både psykisk, fysisk og med barna ♥
Kvelden skal derfor tilbringes i verdens beste armkrok! Over og ut.
 

Cancer should get cancer, and die.

Har jeg fortalt dere hvilken type brystkreft jeg har..?
Jeg fikk nemlig forklart det, når jeg var til genetiker sist uke. Jeg vet egentlig ikke om jeg skjønte alt riktig, så dere får ta det med en klype salt og ikke få panikk ? eller jo, FÅ panikk!

 

Den type brystkreft jeg har oppstår i melkekanalene.  Den er ikke hormon positiv. Men jeg er HER2 positiv.

Noe så enkelt og innviklet som det, hæ? Jeg tror ikke jeg forklarer på noen annen måte. For jeg vet egentlig ikke hva jeg snakker om, og dette er det eneste konkrete jeg forstår ;)

 

Uansett, når han sa "melkekanalene" så trodde jeg hjerte mitt skulle stoppe. Første som slo meg ; Fikk jeg brystkreft pga ammingen?!
Vel, dette fikk jeg verken bekreftet eller avbekreftet. Men tanken slo meg. Nå regner jeg med at vi har melkekanaler uansett om vi ammer eller ei, så det er ikke sikkert det har noen forbinnelse..

 

Siden jeg er HER2 positiv så skal jeg gå på en behandling som heter herceptin, i et helt år. Siden jeg ikke er hormon positiv så slipper jeg å gå på de tablettene mange må ta i fem år. Jeg håper det er et positivt tegn! 

 

Åh, damer. Sjekk brystene deres!!! 

Edit ; Innlegget skulle blitt publisert på tirsdagskvelden. Men pga overraskelse fra mannen og hektisk dag i går så ble det ikke før nå! 

Suprise.

Denne kjekkasen sto plutselig på døra mi i gårkveld! For en fantastisk herlig overraskelse <3

Godt å ha han hjemme i fire uker til, lykke! :))

Høres det verre ut enn det det er..?

"Du har fått tilbakefall allerede!"

 

Det kom ikke som et sjokk. Jeg var forbredt på det. 
Jeg visste jo sjansene var store og at det var derfor de startet strålebehandling.
Men selv om jeg var forbredt og jeg ikke ble sjokkert så stakk det litt i magen.
Den klumpen jeg snakket om, ble plutselig stor igjen, blandet med redsel og usikkerhet.

 

30 strålebehandlinger er det jeg nå skal ha. Kanskje flere, hvis det er nødvendig og hvis huden min tåler det.
Hvis jeg forsto legen riktig så er det et positivt tegn hvis huden min blir sår, for jo sårere jeg er, jo verre er det for kreftcellene.
Strålingen forhindrer forhåpentligvis kreftcellene i å dele seg. Den bør være effektiv. Strålingen bør være mer aggresiv enn disse jævla kreftcellene. Jeg har ingen plan om å tape denne kampen.
Jeg er 20 år for faen, med to barn og en ektemann. For ikke å snakke om resten av familien og vennene mine. Dere skjønner bildet? Det er bare ikke sånn det skal være. Jeg er minst 40 år for ung. 
Den kan forsvinne nå og komme tilbake om 40 år, i stede. No kidding. Da har jeg hvertfall fått opplevd SÅ utrolig mye mer. 20 år er for lite. Jeg har ingen planer om å gi meg nå. Jeg kommer til å kreve at alt blir prøvd, hvis jeg må.

 

Men forhåpentligvis så gjøre strålingen susen og fjerner hele dritten!  

Jeg takler det bra da. Jeg føler ikke at jeg fikk meg en nedtur av dette. Jeg føler ikke at noe er forandret. Det er fortsatt håp, i massevis. La det fortsette sånn! 

 

Anyway, første strålebehandling er unnagjort. Og det er PAIN å ligge på benken med armen over hodet. Men jeg overlever. Jeg sier til meg selv at det er verdt det. All verdens smerte er verdt det, hvis jeg blir frisk!! 
Selve strålingen kjenner jeg ingenting til. Og det tar 5-7minutter. Så det er rett inn og rett ut igjen.

 

I morgen må jeg inn tidligere, for jeg må få litt blod. Jeg har for lav blodprosent og den skal helst være over 10, når man går på stråling. Kanskje jeg blir kvitt hodepinen min også..
Jeg tror hvertfall disse ukene løper av gårde hvis jeg holder meg like bra som det jeg har gjort i dag. Eller, rævva mi er limt fast i sofaen og jeg er helt utslitt. Men likevell, det kunne vært verre ;) 

Herligt!

Fine fine gutten min som er fire uker allerede <3

Han vokser mer og mer for hver dag som går, og han blir bare mer og mer lik sin storesøster! Han er snill som dagen er lang og det er sjeldent denne gutten gråter :))

Livet som tobarnsmor er herlig!!

.. hater det

Liker ikke å måtte legge meg alene i en stor seng..! Man blir fort vandt til å ha noen bak ryggen, kjenne på varmen og tryggheten. Ikke har jeg Lillian her heller, store jenta som sover på eget rom. Vurderte å hente henne, men fant ut at det er best for henne å fortsette med disse rutinene. Sukk, så får jeg virkelig prøve å sove alene i vår seng, for første gang på 6mnd. No kidding, jeg har hatt Lillian ved min side siden jeg ble syk og nå Kim Roger.. Jeg hater å sove alene, hater det!!

God natt.

Alone in the darkness.


Jeg tror ikke dette bildet kan forklare hvordan jeg føler meg. 
Men jeg ser faktisk bedre ut på dette bildet enn det jeg egentlig gjør i kveld ;) 

 

Jeg sitter her. Begge barna sover. Mannen har reist. 
Nå er jeg alene igjen. Det gjør vondt. Tårene har omsider stoppet. Jeg var ustoppelig en stund her.
Jeg gruer meg til i morgen. Jeg vil ikke oppleve dette alene. Men jeg må.
Jeg syns verden er urettferdig. Jeg kjenner jeg er sint på systemet..

 

Jeg skal se litt tv, før jeg velger å finne senga. Vi skal stå opp tidlig.
Lillian skal til oldemoren sin og kose seg der. Jeg og Julian blir hentet med taxi klokken åtte.
 ... god natt! 

Dagen som ikke skulle komme ..

.. har kommet! 

 

Lillian bestemte seg for å starte dagen 06.18, noe som var i tidligste laget både for mor og far. Men jenta skulle opp for å se barnetv! Det endte med at hun måtte å se på en klokke og høre på eventyr, for hun sto faktisk opp FØR barnetv´n begynte. Gosj! Heldigvis fikk vi sove et par timer lengere ;)

 

Jeg føler dagen så langt har vært veldig effektiv. Jeg følte en viss uro i kroppen når jeg våknet, så når jeg omsider var ferdig med stell og mating av begge barna og meg selv så begynte jeg like greit med husvasken. Så nå er hele leiligheten strøken og shina! Egentlig en genial dag å ta det på, med tanke på at jeg starter behandling i morgen. Jeg vet jo aldri hvordan jeg reagerer, og jeg må ærlig innrømme at jeg har fått skrekken! Jeg prøver å gjøre det lettest mulig for meg selv, og husvask er definitivt en ting det er godt å være ferdig med :) 

 

Nå sover Lillian duppen sin, Kim og Julian sløver på sofaen og jeg sitter her. Det er siste dagen vi har sammen, på gud vet hvor lenge, så den nytes. Ingenting skal stresses med. Det blir mer enn nok stress de ukene som kommer.. Vi gruer oss alle sammen. Dette er så urettferdig.. 
Men nå skal vi fortsette familiekosen, den må nytes så lenge vi har det :)



Ha en fin dag!  

Babylykke!


Gratulerer så mye til Ingrid, med den nydelige prinsen! 
Endelig kom Kim-Mathias til verden. Håper alt står bra til med den lille familien og nyt barseltiden. Gleder meg til å treffe dere ♥

Gjesp!!

Du vet du er mamma når du sovner før halv ti på kvelden, på sofaen og innser at du faktisk har gjort det hele den siste uken.. Forflyttet meg fra stua til soverommet og skal igjen fortsette å sove. Jeg er som en vandrende zombie mamma, som tydeligvis ikke får nok søvn ;)

Rolig helg.

Julian har for første gang fått møtt sin stolte bestefar <3

Dette er en rolig helg. Kose helg. Jeg hater at timene går og prøver å ignorere klokka.. I morgen reiser Kim tilbake og jeg står på egne bein, igjen. Jeg gruer meg, både til å bli alene og til de neste 5-6 ukene.

Jeg er redd behandlingen blir tøffere enn jeg selv tror, og at det kan bli en smule tøft å gå igjennom alt dette alene. Jeg prøver å være sterk, men det er lettere sagt enn gjort!

Lillian koser seg med bestefaren sin, mens vi andre er igjen hjemme. Jeg tror Lillian har godt av et par timer med full oppmerksomhet av familie - hun fortjener det hvertfall, det er det ingen tvil om <3

Bekymringene er mange, og med min flaks fikk jeg en til. Fukt og mugg på soverommet! Flott.. Huseier kommer i morgen og forhåpentligvis vet jeg litt mer da.

Jeg kryper opp i verdens beste armkrok og ignorerer klokka! Måtte morgen dagen aldri komme..

Love!

I love being married. It's so great to find one special person you want to annoy and enjoy for the rest of your life. Hihi <3

Life.

Just because I laugh a lot, doesn´t mean my life is easy.
Just because I have a smile on my face everyday, doesn´t mean something isn´t bothering me.
I choose to not dwell on the negatives, keep my head up, and move on with my life.

Wops, ny bil!

OMG :D Stolte eiere av en Volvo V70 D5, 2003 modell.

Fine bilen vår!
Hvem hadde vell trodd at min Kim Roger kom til å kjøpe seg volvo? Jeg, derimot, var ikke vanskelig å be! ;)

Opel vectra var ikke den perfekte familie bil for oss, den var altfor liten og altfor trang. Nå har vi god plass i bilen, og det er faktisk plass til en stump i mellom barnesetene :) Vinn - vinn!

Fornøyd!!

God morgen!

Lilliusen starta dagen før klokken slo sju i dag, heldigvis er hun en såpass stor tvslave på morgenen at jeg fint kan ligge å døse litt ;)

Nå koser hun seg med frokost og barnetv, mens pappaen sover, lillebror får mat og jeg mater. Rolig start på en herlig lørdagsmorgen :)

Paps er endelig på Oppdal, så utpå dagen skal vi møte han. Det blir Julian sitt første møte med bestefar! Og Lillian gleder seg stort til å treffe bestefaren sin, makan til bestefar jente (på begge sider) skal du lete lenge etter ;)

Skikkelig lørdagskos! Tror jammen meg jeg skal ønske meg taco til middags :) Ha en fin dag!

Tanker som blir til ord.

Setter meg ned. Nyter stillheten og for første gang på lenge føler jeg ikke på den evig lange redselen. Klumpen er nesten borte. Jeg føler meg nesten fri, så lettet og fri. 

Jeg stopper opp, vil helst klype meg selv i armen for å se om dette er en god drøm jeg bør våkne opp fra snarest. 
Dette kan da ikke være så lett? Kan det virkelig være over nå? Det virker så uvirkelig at dette kan være over, at jeg kan se lyset i tunnelen. Jeg tørr ikke håpe for mye. Kampen er langt i fra vunnet. Den er bare et skritt nærmere seier, ikke sant..?

 

Jeg må vente på svar fra biopsien som ble tatt. Jeg regner med jeg får et negativt svar. Jeg regner med at det er kreft, der jeg opererte. Hva skjer videre da? Kommer strålingen til å gjøre meg frisk? Eller kommer den bare til å holde det hele i sjakk? Jeg har så mange spørsmål. De annser det ikke som varig. Hva om det er varig? Hva om det ikke er det? 

Hva skjer videre?



Dette har vært en del av meg så lenge. Jeg husker så godt jeg stadig vekk sa at sykdommen er en del av meg. Den er ikke meg. Men kanskje jeg tok feil? Kanskje sykdommen har blitt en altfor stor del av meg? Den har preget hverdagen min så lenge. Hvordan blir en hverdag uten sykdom? Blir alt normalt igjen..?

 

Tenk om jeg aldri får oppleve en hverdag uten sykdom igjen? Hva gjør jeg da? 
Jeg tenker på begge deler. Mest på det å bli frisk og hvordan ting blir da. Men også på hvordan det kan bli hvis jeg ikke blir frisk. Jeg står på nok en holdeplass, jeg må nok en gang vente på svar.
I mellom tiden skal jeg nyte stillheten og ikke føle på den store vonde redselen som har preget meg så lenge. For selvom jeg har en lang vei å gå, så vet jeg at mye av veien er allerede gått..

 

Tanker. Følelser. Ord. 

Tre ting jeg ikke kunne klart meg uten.


Kim Roger. Min perfekte ektemann.


Julian Johannes. Min perfekte sønn. 

Lillian Nathalie. Min perfekte datter. 

Disse tre er livet. Dette er meningen med livet. 

Og vekten går oppover.


Lille prinsen min. ♥

 

Om ikke mange dagene er Julian Johannes allerede fire uker. 
Alvorlig hvor fort tiden går. Det er ikke lengre tvil på om han får i seg nok mat, da han nå har passert TRE kg og lagt på seg mer enn gjennomsnittet i løpet av en uke. Han er nå 3225g. Lillian Nathalie var 3500g ved fødsel så det er veldig rart å ha en baby på snart fire uker som er under fødselsvekta til største jenta. Men som vi koser oss :)) 

 

Det er et godt tegn at han legger på seg hvertfall. Han har både matvett og matlyst! ♥ 

Finest i verden!


♥ ♥ ♥


♥ ♥ ♥

OMG, I got a new tatto.

Gosj. Å plutselig få beskjed om at man skal bli tatovert på sykehuset ble både sjokkerende og litt skummelt. Heldigvis var det mye mindre enn jeg så for meg. Og heldigvis bruker de det samme som make up tatovører. Hadde dette vært for evig og alltid hadde jeg nok nektet og vell så det. Da hadde de pent fått nøyd seg med henna ;) Når denne "tattisen" forsvinner vet de ikke, men sakte men sikkert forsvinner den.


Heheh, er den ikke fin? ;)

 

I dag har jeg vært på sykehuset for å forbrede til stråling. Derfor denne tatoveringen og masse andre tegnende streker på kroppen. Jeg er spent på strålingen. Jeg gruer, pga armen min og pga den såre huden jeg har på det området som skal bli strålet. Huden blir ikke noe bedre med stråling, så jeg regner med det kan være litt smertefullt. Samtidig som armen min fortsatt er veldig stiv og jeg må ligge med den over hodet. Det er en prøvelse i seg selv! Jeg overlever, uten tvil. Men det er noe jeg må igjennom dette også.

 

Det var snakk om å bo i en leilighet i Tr.heim i fem uker. Dette var noe som virket best og mest logisk til å begynne med. Etter mye tenking så har jeg kommet frem til at det ikke er det beste for meg og mine barn. Det er altfor liten leilighet og det blir altfor stor mangel på utstyr til både meg og barna. Jeg prøvde å være innlagt på sykehuset i to hele uker. Og det endte egentlig med at jeg følte meg deprimert. Jeg gråt mer enn jeg lo. Det var rett og slett pyton å være innlagt så lenge.
Nå er det snakk om fem uker, på en leilighet jeg får gjennom sykehuset. De to ukene jeg var der hadde jeg daglig med besøk av Lillian og Kim Roger. Likevell ble jeg deppa og likevell var det helt pyton. Nå er det snakk om at jeg skal være alene med to barn. Ingen Kim Roger. Jeg ønsker ikke å sitte å føle meg deprimert pga behandlingen min. Jeg vil se opp og frem.
Derfor ønsker jeg å pendle. Jeg velger heller å bli sliten fysisk, enn psykisk. Jeg vil heller pendle hver eneste dag, enn å bo der og føle meg helt alene..

 

Nå håper jeg bare dette går i orden og at dette er noe jeg får dekt. Jeg skulle i utgangspunktet ha fått dekt leiligheten, så hvorfor ikke få dekt reiseutgiftene, når det er det beste for meg og min familie..? 
Jeg tror og håper det går i orden. Tirsdagen så skal jeg ha min første strålebehandling og jeg er veldig spent på hvordan det hele blir. Samtidig blir det min første uke uten Kim Roger her hjemme, han reiser igjen på mandagskvelden og det er noe vi begge gruer oss veldig til. Det har vært godt og trygt for oss begge å være sammen i denne tiden, det at vi nå skal gå tilbake til gamle vaner kan bli en utfordring - men vi har klart det før og vi klarer det igjen.  

Ingen blir utsatt for noe som man av naturen ikke er i stand til å bære.

Virkeligheten ble større enn drømmen.

"Jeg tror vi trenger motgang for å utvikle oss som mennesker. Men å gå rundt og småsutre når vi lever et liv hvor vi har det vi trenger, er en hån mot dem som har det vanskelig."

Oss fire.

Vi fire. Alle vakre på hver sin måte. Alle lykkelige. Alle opplever en hverdag fyllt med latter og glede. Det er oss, for evig og alltid!

Vi fortjener å være lykkelige. Vi har hatt nok motgang, nå fortjener vi medgang og lykkelige tider.



The happy ending is in the house ; jeg fikk både mannen og barna ♥

Sliten frue.

Det å ikke legge seg før halv fire er noe jeg ikke anbefaler tobarnsmødre ;)) 
Jeg er helt skutt. Jeg er så trøtt at jeg snart ser syner. Samtidig har jeg ikke tid til å sove.
Dagen har da gått den, og vi har klart oss gjennom dagen, uten å duppe i mellom slagene.

Det ble en tur innom NAV, posten, nille og butikken før vi vendte nesen hjem igjen.
Alt gikk bra på NAV. På posten hentet jeg en pakke vi har fått, og det var SÅ mye fint i den pakken. Noe til både mor og barn, og vi er kjempe fornøyde. Lilliusen fikk en kjempe søt kjole, som hun helst ikke skulle ha av seg i kveld ;) Julianten fikk seg en body, snekkerbukse og siklesmekke. Hu mor fikk seg en bok, en liten notis blokk og litt sjokkis. Trippel vinn-vinn det :)) Tusen takk til Isabelle!!
Så, på nille ble det med hjem noen skatter. HOME har funnet plassen sin på hylla, tre duker med stjerner på har fått plass både på stua og kjøkkenet og grytkluter i samme mønster fikk plass ved stekeovnen. Jeg er kjempe fornøyd og leiligheten ble plutselig litt mer oss :)
Jeg tror ikke dere lengter etter å høre hva jeg handlet på butikken..? Det får bli din nysgjerrighet i tilfellet!

Nå er begge barna badet og lagt. Eller, Julian ligger i vugga si her på stua. Men Lillian har funnet senga si, selvom hun enda er våken. Vi voksne skal se film og kose oss litt, før vi finner senga tidlig.
I morgen er en ny dag på sykehuset, og jeg starter strålingen allerede på tirsdagen. Da blir det fem uker med mye stress, men fy, det skal bli godt å bli ferdig!! :)  

 

Nå maser mannedyret, så da får jeg løpe!

Dette ER virkelig lykke!

Jeg tror ikke det har gått opp for meg at jeg ikke har spredning eller at jeg per dags dato slipper cellegift! Jeg tror ikke jeg skjønner alvoret med å ikke ha et arvelig gen. Dette er bare så uvirkelig. Etter 6mnd med dette helvette kommer de gode nyhetene, ikke et sekund for tidlig.

Nå ser jeg opp og frem. Nå har jeg enda større tro på at jeg en vakker dag blir friskmeldt og kan starte ut i jobb igjen. At jeg blir friskmeldt og legge dette bak meg og la det være fortid. Det er nå jeg virkelig ser en fremtid!

Familiekos. Lykke, ren lykke! Nå skal vi kose oss med nystekte rundstykker og varme fra peisen. Herligt :))

OMG, life is good!!

Tilbake fra sykehuset ..

.. med bare GODE nyheter!! 

 

Dere aner ikke, kjære mennesker, hvor fantatisk herlig dette egentlig er! Dere aner bare ikke. Den lettelsen jeg fikk når kreftlegen skreiv følgende på legeerklæringen min "Vi annser ikke sykdommen som varig", var helt ubeskrivelig herlig.

 

Nr 1 ; Jeg bærer ikke på et arvelig gen. Jeg har derfor ikke gitt noe videre til mine barn og sjansene for spredning ble da mindre. 

Nr 2 ; Jeg har IKKE påvist spredning til skjelletet, lungene eller leveren. Det er heller ikke funnet spredning til noen andre plasser i kroppen. Altså nada. Ingenting. Alt så fint ut!! 

Nr 3 ; Siden det ikke er påvist noen spredning så blir det ikke cellegift per dags dato (!!) HURRA. 

Nr 4 ; Det er tatt biopsi av operasjonssåret mitt og det mistenkes at det er kreftceller der. Derfor starter vi med strålebehandling fortløpende, mest sannsynlig allerede nesten uke. 

Nr 5 ; Behandling videre er derfor 5 uker med stråling og 17 behandlinger med herceptin med tre ukers mellomrom. 

 
Cancer should get cancer, and die. HELL YEAH!! 

Kort fortalt ; JEG HAR IKKE SPREDNING OG JEG ANNSES PER DAGS DATO Å BLI FRISKMELDT! 

 

Fy faen sier jeg bare. FY FAEN. Dette føles så insane godt. Dette er så jævla velfortjent, i mine egne øyne. Det var så på tide med gode nyheter. Det føles SÅ godt. Jeg hopper nesten av glede!! 

 

Her har mannen baket kake til meg, lucky me, og vi skal nå sette oss ned å puste lettet ut og kose oss med en film! Det er absolutt ingen andre jeg kunne tenkt meg å feiret disse gode nyhetene med akkurat nå. Det er så godt at mannen var med i dag og at han er hjemme til å ta del i disse gode nyhetene. Åh, så lykkelig jeg er!! Jeg har verdens fineste barn, verdens kjekkeste mann og ser endelig lyset i tunnelen. 
Denne dagen kan jeg leve leeeenge på! ♥

 

Er overbevist om at ingen har en så jævla bra valentinesday som det jeg har ;)

Tre uker.

Julian Johannes er hele tre uker i dag <3

Flinke gutten som spiser som en helt og vokser straks inn i str 50 i klær! Herligt.

Små barneord.

"Iljan ska t bæssemor, mamma ska t doktor'n. Key?"

Hun lyser omsorg. Hun viser kjærlighet. Hun gir glede. Hun er flink, den lille jenta mi <3

Lang dag på sykehuset i dag - kryss fingrene for meg og ønsk meg lykke til :))


Kristina : Jeg er noens mamma. Jeg er noens kone. Jeg er noens datter. Jeg er noens barnebarn. Jeg er noens niese. Jeg er noens kusine. Jeg er noens bestevenn. Jeg er noens venn. Jeg er noens svigerdatter. Jeg er noens søster. Jeg er noens oldebarn. Jeg er noens forbilde. Jeg er noens pasient. Jeg er noens beskjent. Jeg er noens noe. Jeg er også for noen helt ukjent. Men jeg er meg. På godt og vondt. Don´t get my personality and my attitude twisted, because my personality is me, and my attitude depends on you! Enjoy. Kontakt? Facebook : haugbjorg.blogg.no. Instagram : wr00ng. Twitter : haugbjorg. Mail : haugbjorg@hotmail.com.

arkiv


November 2012
Oktober 2012
September 2012
August 2012
Juli 2012
Juni 2012
Mai 2012
April 2012
Mars 2012
Februar 2012
Januar 2012
Desember 2011

kategorier


Cancer..
Motherhood ♥
Nothing .. and everything!
Pregnancy ♥

lenker



design av:


idawisth.blogg.no
hits