Mamma Kristina - Just a place about life, cancer & motherhood!

Oss fire.

There is only one happiness in life - to love and be loved.

Having a place to go - is a home.  
Having someone to love - is a family.  
Having both - is a blessing.

♥ ♥ ♥ ♥

Min vakre vakre firkløver! 

Ny energi.


♥ ♥ ♥

Etter en hel uke på sykehuset så kjente jeg at jeg trengte friskluft. Jeg har ikke satt en fot utenfor disse dører på en uke, og det merkes. En stadig voksende hodepine, lite energi og litt deppa humør. Det er ikke bra for hverken mor eller barn. 
Så i dag beit jeg i det sure eplet og bevegde meg utenfor døra! Jeg kjente mammahjerte mitt gråt når jeg reiste fra sykehuset, jeg følte meg som verdens værste mamma med det samme..
Jeg tok meg en tur ut med mannen og Lillian. Vi valgte å dra ut for å spise, kose oss litt vi tre - på noe annet enn et lite sykehusrom. Det gjorde godt for oss alle sammen :-)

Julian har vært kjempe flink og spist mye mer enn han pleier mens vi var borte, det er så godt å se fremgang. Forhåpentligvis fortsetter han sånn, så vi får bli kvitt sonden. Jeg begynner å bli veldig lei sonde, det sier vell seg selv når jeg har mareritt om det mellom måltidene ;-)
 Selvom det gjorde vondt å reise ut der og da, så gjorde det utrolig godt for både kropp og sinn å komme seg litt bort fra sykehuset, selv bare for et par timer.
Nå er jeg tilbake, og det er godt det også. Kroppen har fått litt ny energi og jeg føler meg lettere til sinns også. Det er utrolig hva et par timer gjør med kroppen.

Resten av kvelden skal jeg kosemose med babyen min! Jeg savnet han virkelig bare på de få timene jeg var borte ♥ Vi gleder oss til i morgen, for da kommer storesøster og far i huset for å natte over sammen med oss. Veldig spent på hvordan det går, men håper hun finner roen her sammen med oss :-) 

Ha en fin kveld! 

EN HEL UKE!!


Lille Julian Johannes er en uke i dag ♥

For en uke siden ble jeg mamma for andre gang. Og på dette tidspunktet lå jeg på overvåkning med en sliten pappa ved siden av meg. Vi begge fikk oss litt søvn og var veldig spente over den nye tilværelsen som skulle møte oss. 
Tiden har gått utrolig fort, og jeg håper virkelig at det snart nærmer seg hjemreise for oss alle mann! Vekten er omsider på vei opp, sakte men sikkert. Og i dag skal vi prøve noe nytt med matingen, så forhåpentligvis begynner han å spise mer og mer selv og trenger mindre sonding :-) Wish us luck! 

For mye mat..?

Den følelsen du får når du våkner opp to ganger på rad og begge gangene har full panikk for du tror selv at du har klart å sovnet under forrige måltid, men egentlig så har tiden gått så fort at det er på tide med enda et nytt måltid. Og den følelsen du får når du våkner for tredje gang og tror du enda er på natt måltid nr 2.. Jada, disse følelsene er ikke gode..!

Her går det i litt for mye mat, eller? :p Nå skal han få spise ferdig, før vi igjen skal sove mer :)

Familierom.

Er det nå jeg skal si endelig..? 

Jeg vet egentlig ikke om jeg gledet meg eller gruet meg til å komme ned. Større rom og mer frihet - helt OK. Deling av bad - ikke fullt så OK. Men jeg tror nok jeg overlever. Vi har fått en av de største rommene her, og har faktisk badet rett over gangen. Så jeg slipper å gå så langt. Dog er jeg lengst unna personalet, så det er ikke bare å stikke ut hodet å si hallo til dem.

Uansett, vi alle virket vell mer avslappet. Lillian også, virket mer avslappet enn det hun gjorde oppe på barsel. Samtidig så er det to senger til her, så er lagt inn mot veggen, så både Kim og Lillian kan komme å natte over her sammen med meg og Julian. Jeg håper selvsagt at det blir så de kan ligge over her en natt eller to, godt med selskapet for både meg og lillegutt. Men det kommer veldig ann på Lillian, hun er ikke helt komfortabel med sykehus virker det som..  



Vi har hvertfall kosa oss masse i dag. Hatt en periode der alt ble galt, men da var jentungen vår helt utslitt av en lang dag, så det var absolutt forståelig. Vi spiste middag sammen, matet lillebror, skiftet bleier på både liten og stor (det er jammen meg forskjell på en toåring og en nyfødt) og hatt generellt god familie tid. Mens lillebror sov så la vi oss alle sammen i senga og bare kosa oss med litt tv. Tror Lillian hadde godt av å få både min og Kim sin fulle oppmerksomhet samtidig, hun strålte hvertfall :-) 

Det er ikke så altfor lenge siden de reiste hjem igjen og det er like vondt hver eneste gang. Tårene presser på og jeg sliter med å gi slipp på den lille jenta mi. Som regel har hun taklet det veldig bra, at jeg og lillebror blir igjen her på sykehuset. Men i dag var det ikke like greit, for jeg fulgte henne ned til utgangen og da trodde hun automatisk at jeg skulle bli med.. Mammahjerte mitt gråt når jeg ikke kunne, for jeg vil jo så gjerne bli med henne hjem!! 

Nå er det meg og lillegutt igjen. Og jeg tror faktisk jeg skal legge meg etter neste måltid, i stede for å sitte våken til halv ett-ett. Men om jeg gjennomfører det får tiden vise ;-) Jeg finner vell etter eller annet å glo på rundt halv ti, og da blir jeg sittende. 
Ha en fin kveld :-)  

happy

The happiest of people don't necessarily have the best
of everything they just make the most of everything that comes
along their way.

Nytt design ..

.. igjen! 

Først så klikka hele designet jeg hadde, når jeg først fant et jeg likte og bloggen så bra ut igjen så viste det seg at det ikke gikk ann å kommentere. Gudene vet hvorfor! 
Så da var det ny runde med leting etter et fint men enkelt design. Jeg ønsker ikke header med bilder, da det ender med at jeg blir lei etter en mnd eller to. Da liker jeg heller å ha den så enkel som overhode mulig å pynte bloggen med innholdsrike innlegg med fine bilder av fine folk ;-)

 
Jeg må ærlig innrømme at jeg virkelig likte dette designet - men når det ikke funker som det skal og det er svensk i utgangspunktet så fant jeg ut at det var lettere å finne et annet design. 
Om designet ser like smashing ut til dere som det gjør til meg, er ikke sikkert. For macen og iphone viser to forskjellige versjoner av designet.

Uansett, det får være sånn for nå. Det er jo helt OK. Alt funker som det skal og det ser ikke helt på bærtur ut. Resten får jeg ta pø om pø. Kanskje det blir videre oppussing etterhvert :-)  

Søndagskos!

Så var det meg og lille gutt igjen. Storesøster og pappa har reist hjem igjen og her sitter jeg å koser meg med Castle. Sovedyret mitt ligger i armene mine og lager de herligste babylydene!

Siden bloggen min var helt på bærtur tidligere i dag så valgte jeg å bytte design. Hva syns dere..? Jeg savner noe småtteri, og skal sette meg litt mer inn i det senere - nå er det søndagskos med sønnen min ♥

Mine to.

Kjærlighet. Ekte kjærlighet

Success comes in cans, not cant's.

It's not who you are that holds you back, it's who you think you're not!


It took me a long time not to judge myself through someone else's eyes.

Magen etter fødselen.




Magen fem dager etter fødselen. 
Jeg er veldig fornøyd så langt, selvom det er mye igjen til å komme meg dit jeg ønsker.
Til sammen la jeg på meg 13kg med Julian i magen, og det er første målet mitt. Å kvitte meg med de kiloene. For så å gå videre på neste mål som er å komme meg tilbake til det jeg var før jeg ble gravid med Lillian - men det er høyt opp og langt frem.
Til sammen skal jeg ned 22kg, men jeg stresser ikke :-) Om jeg bare klarer 15kg så skal jeg være fornøyd med det også jeg! 

 

Jeg har også endelig fått protesen min. Så nå ser jeg litt mer "hel" ut ;-)  

God morgen solstråler!

Sitter i senga og spiser frokost. Solstrålene sniker seg inn mellom gardinene og gir meg en svak påskefølelse. Lille er våken og ligger i fanget å utforsker verden.
Han har spist litt mat men skal få litt sonde når jeg er ferdig.

I dag kunne jeg virkelig tenkt meg en aldri så liten trilletur, med tanke på det nydelig været som jeg beundrer så fint fra sengekanten.
Jeg får snike meg en tur ut på verandan etterhvert ;-)

Ha en fin dag!

Nattravn.

Uuhæ. Jeg kjenner at jeg skulle ha sovet for flere timer siden. Ja, siden lille fikk mat faktisk. Men i stede har jeg kost meg i verdens beste armkrok med en film på skjermen. Det gjorde godt da, og få litt kjærestetid i mellom alt, det er viktig å ta vare på hverandre og huske på å være kjærester selvom dagene går travelt forbi oss. 

 

Med take away pizza, noen gode filmer og godt humør ble kvelden så perfekt som den kunne bli. I mellom alt har vi matet og stelt med lille gutt. Det eneste vi manglet var en sovende Lillian i nærheten - da hadde kvelden vært komplett. Som jeg gleder meg til å reise hjem, få være foreldre og ektepar på heltid. Uten sykehus. Men i mens skal jeg nyte tiden med lille gutt og besøkene jeg får av mannen og Lilliusen vår ♥



Julian er forresten en skikkelig kosegutt, han vil helst ligge i nærheten hele tiden. Er litt mer urolig når han må ligge alene, enn når han får ligge i fanget. Jeg har nesten ikke hørt han gråte enda, han er veldig lik søsteren sin der, enda hvertfall. Rolig og fornøyd pjok har vi fått - som elsker å sove :-) 

 

Nå skal jeg ordne meg for natten, så skal jeg forbrede et måltid til lillegutt og vekke han. Før jeg endelig skal slenge hodet på puta. God natt! 

Grow old with me! The best is yet to be.

We were given ; Two hands to hold. Two legs to walk. Two eyes to see. Two ears to listen. But why only one heart? Because the other was given to someone else. For us to find. <3

LOVE YOU!!

Gledens dag!!

Når jeg kom ned på intensiven i dag så var det noe av det første som ble sagt var at Julian kunne bli med meg opp på barsel og være med meg døgnet rundt. Denne beskjeden kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt - dette er en skikkelig opptur for oss :-)

Siden Julian enda trenger spise trening så kommer det noen fra intensiven for å sjekke sonden hvis han trenger mer mat etter flaskemåltidet. Godt å se at de prøver etter beste evne å samarbeide med oss som foreldre og tilrettelegger sånn at vi får mest mulig ansvar :-)

Dette føles godt <3

Downunder?

"Det er noen tøffe tak du må igjennom"

 

En setning som stadig vekk surrer rundt mine ører. Mennesker sier det for å vise empati og medfølelse, sympati også kanskje. Men likevell, for meg er det å strø salt i såret. Jeg prøver for harde livet å holde alt samlet, jeg prøver å se positivt på ting, leve i nuet og være meg selv - men hver gang jeg får den setningen servert blir jeg dratt litt "downunder". Ja, så er det noen tøffe tak jeg må igjennom og jeg vet at mennesker sier det med god hensikt. Men jeg er ikke her frivillig. De tøffe takene er mitt levende helvette - som jeg prøver etter beste evne å takle. 

 

"Du virker så sterk"

 

Har jeg noen andre valg? Jeg føler ikke det selv. Jeg føler jeg MÅ komme meg igjennom dagene, uansett hva kroppen og hodet føler. Jeg har heldigvis få av de mørkene dagene, og jeg prøver å la de mørke dagene være mørke dager. Måten jeg lever livet mitt på, er ikke noe jeg har valgt selv. Det ble bare sånn, sterk eller ei. 
Jeg kan hvertfall understreke at det hjelper ikke å legge seg ned å synes synd i seg selv hver dag.. Selvom det frister i ny og ned.

 

"Karma"

 

Hvem får seg til å skrive noe sånt? Det første jeg tenkte var at det må være noen som kjenner meg eller som tror de kjenner meg, siden de tydeligvis mener at jeg fortjener dette. Jeg unner ikke min værste fiende denne sykdommen - INGEN fortjener denne sykdommen. Og vedkommende som får seg til å skrive "karma" bør seriøst oppsøke hjelp.
Man sparker ikke et menneske som allerede ligger nede, gjør vi vell? Jeg skriver ikke denne bloggen for at mennesker skal synes synd i meg eller gi meg tonnevis med sympati. Jeg skriver for MIN egen del - og jeg forventer heller ikke at alle mennesker skal like meg som den jeg er. Men jeg forventer at min blogg får være min blogg, og hvis du ikke liker det som skrives her eller ikke liker personen bak tastaturet så foreslår jeg at du finner veien ut igjen.

 

En slik kommentar gjør faktisk vondt. Jeg kan telle på en hånd hvor mange negative kommentarer jeg får, så jeg skal så absolutt ikke klage på leserene mine. Men den ENE kommentaren svir. Jeg prøver å ignorere det, men et lite ord kan gjøre med skade enn det man tror.
Mislik meg, mislik bloggen - men hold slike tanker og meninger for dere selv.

 

Ja, så er det noen tøffe tak. Vonde følelser. Oppturer og nedturer. 

 

Det er ikke lett. Det er alt annet enn lett. Jeg føler meg fanget i en boble. Med mine egne tanker, som jeg helst ikke vil dele med noen. Jeg prøver å smile, prøver å se lyst på fremtiden - men tårene kommer likevell. I stede for å si hva som egentlig plager meg så blir jeg sint. Jeg blir irritert på de rundt meg, så når jeg blir alene da gråter jeg. 

 

Disse dagene er tøffere enn jeg trodde i utgangspunktet. Jeg vet at jeg har all grunn til å være takknemlig. Jeg har fått to friske og flotte barn og en ektemann som er der uansett tid på døgnet! Jeg har det utrolig bra, jeg er utrolig lykkelig - selvom jeg samtidig er full av redsel og sinne. Jeg klarer å skille disse to tingene, jeg klarer å glede meg over det jeg har og det jeg elsker. 
Men det å sitte på sykehuset dag ut og dag inn er tøft. Jeg har to barn, og jeg har ikke ansvaret for noen av dem akkurat nå. Når jeg blir alene, så blir jeg sittende å se i veggen. Hva annet skal jeg gjøre?

 

Jeg er litt downunder akkurat nå. Spesielt i mitt eget selskap. Jeg har heldigvis besøk av mannen og Lillian hver dag, så jeg får kose meg og glede meg over det jeg har de timene. Samtidig har Julian blitt så sterk at jeg får ha han hos meg på dagtid - han må bare være nede på natten. Men det er tøft nok likevell. Jeg vil jo så gjerne ha begge barna mine her. Jeg vil så gjerne hjem og nyte den nye tilværelsen.

 

Jeg kvier meg for å ta telefonen når den ringer. Så jeg har den på lydløs store deler av døgnet. Jeg vil ha selskap, men så vil jeg ikke ha selskap likevell. Jeg vet ikke hva jeg skal si, for det kommer de samme spørsmålene hver gang - og jeg har ikke et svar å gi. Jeg vet bare at jeg ikke må trekke meg unna menneskene i livet mitt, selvom jeg kanskje gjør det likevell..

 

Jeg føler meg faktisk deppa. Deprimert. Men bare når jeg er alene. Når jeg har barna mine, mannen min eller annet selskap så er alt helt perfekt. Da er jeg glad og lykkelig. Når jeg plutselig blir alene blir jeg redd og .. alene .. Det er da gråten og tankene kommer. Går det ann å være periodevis deprimert?! Det føler jeg at jeg er, men jeg føler ikke at det er farlig. Det er helt normalt å føle som jeg gjør det, med alt det jeg går igjennom. Noen har det bedre, noen har det værre. Det er livet jeg snakker om, ups and downs. 


Mannen i mitt liv ♥

..

Nobody can go back and start a new beginning..
.. but anyone can start today and make a new ending!

Julian Johannes ..

.. vakreste guttebabyen jeg har sett! <3

Lillian Nathalie og Kim Roger har vært her i ettermiddag, vi har hatt skikkelig familie tid og kost oss masse! Nå har de dratt hjem og det er bare meg og Julian igjen. Vi koser oss, litt mor og sønn tid <3

Det er godt å ha Julian å kose seg med når savnet etter Lillian slår inn for fullt. Som jeg gleder meg til å reise hjem og få begge barna mine på samme sted!!

Sykehuslivet.

God morgen! 

 

Dag fire på sykehuset og formen er stigende. Jeg kommer meg mer og mer for hver dag som går, og det gjør ikke lenger så insane vondt. Smertestillende er et must enda, fordi. 
Egentlig er dag fire den dagen man skrives ut på - men her sitter jeg og blir ikke skrevet ut med det første. Dessverre var det fullt nede på familierommene, så jeg må være på barsel over helga før vi får eget rom med Julian.
Vi hadde han på perm i hele går, og det gikk kjempe fint. Han spiste bra og var stor fornøyd hele dagen. Tror ikke det er lenge til han er klar for å være med oss alene hele tiden - han må bare bli litt flinkere med å spise først :-)

 

Vel, nå sitter jeg å venter på å få tømme operasjonssåret. Keisersnittsåret har grodd kjempe fint og er hverken rødt eller irritert. Brystet derimot ser helt for jævli ut. Hadde fastlegen tappet meg første gangen jeg kom, så hadde nok dette vært unngått. Kjenner jeg blir sliten av at fastlegen vet best - jeg ville tømme for en grunn. Jeg setter meg ikke akkurat frivillig ned å blir stukket i "brystet" ;-)
Nå er det antibiotika kur i 7 dager og jevn tapping, så forhåpentligvis blir det bra!

 

Jeg har stilt til intervju med bladet Gravid og venter spent på tilbakemelding om intervjuet blir med i bladet. Jeg har selv lest igjennom intervjuet og er veldig fornøyd med utfallet. Venter i spenning på om det blir med i neste utgave av bladet :-)

 

Lillian Nathalie fortjener all ros og skryt over hvor bra hun takler hele situasjonen. Snakker med henne på telefonen hver dag og hun kommer på besøk hver dag. Hun viser kun kjærlighet og stolthet over sin lillebror og skal helst ha han i fanget hele tiden. Hun vil både mate og bære han, og er med på bleieskift. Så dette har gått over all forventning :-) Merker at det er veldig viktig hvordan familien gjør det når de er med, det er hun som må styre showet, hvis ikke kan hun fort bli sint på oss rundt. For lillebror er jo tross alt hennes ;-)



Jeg storkoser meg som tobarnsmor. Og gleder meg til å få hele familie min samlet igjen ♥ 

Min familie.

The best thing about me is you ♥

Lille lille prins.

Julian Johannes var for meg liten ved fødsel - men med sine 2750g og 50cm lang så var han alt annet enn liten til å være født i uke 34.

Men det er normalt at de små går ned før hjemreise. Lillian var et unntak, da hun gikk opp før hjemreise, men Julian har gått ned og det vises, syns jeg.

Han er nå 2520g og har plutselig blitt mindre <3 heldigvis var han så stor som han var når han kom til verden!

Vakre vakre guttungen min!

Smiley

Never hate those people who are jealous of you but respect their jealousy because they are the ones who think that you are better than them :-)

Sykdom.

Virkelighet. Redsel. Usikkerhet.

Jeg klarte å glemme hvorfor Julian kom i uke 34 i stede for til termin, jeg klarte å glede meg over den vakre prinsen vi har skapt og bare være mamma og kone. Jeg var ingen kreftpasient den dagen.

Men i går, back to reality. Samtale med kreftlegen. Behandling i hvertfall ett år til, inn og ut av sykehuset. Jeg jubler ikke, men jeg gråter ikke heller.
12 av 14 lymfer var det spredning i. Jeg fokuserer på de TO som ikke var angrepet av kreft celler.

Jeg skal ta prøver av skjellete, lungene, lever, osv. De skal sjekke OM det er spredning. Nå sier jeg IKKE at det er spredning i kroppen, men jeg kan heller IKKE si at det ikke er spredning. Det er ikke PÅVIST noe, men det må taes flere prøver.

Skjellete, det skremmer meg. Det ødela hele gårsdagen. Både fysisk og psykisk. Jeg følte for å gråte hele tiden.

Men jeg skal ikke ta sorgene på forskudd, de trenger ikke å finne noe. Og om de finner noe så tar jeg det derifra. Nå er jeg nybakt mamma til to og jeg skal nyte tiden sammen med min familie.

Det er hvertfall to uker til jeg skal ha noe med kreft å gjøre, de to ukene skal nytes og jeg skal være mamma og kone. Kreften får vente på tur, denne gangen..

Jeg lar ikke gårsdagens redsler ødelegge for dagens gleder - nemlig!

Btw ; ikke misforstå innlegget. Det er ingenting som har forandret seg, de har operert bort lymfene og brystet, per dags dato er IKKE påvist spredning til andre organer. Så det er kun redsler for fremtiden og spørsmål om det finnes mer i kroppen min som vi ikke vet om.

Les alt før det blir kommentert. Sist gang kom det evig lange kommentarer om hvor synd det var at kreften fortsatt var i kroppen min osv - selvom dette ikke var tilfellet. Les mer enn ordet spredning :-)

Min første bok!

Julian Johannes sin første bok. Jeg har allerede begynt å fylle inn info om fødsel osv, det gjorde jeg ikke med Lillian og da ble mye glemt.

Forhåpentligvis får de begge to, to fine og flotte bøker å se tilbake på :-))

Livstegn!

OMG. Plutselig har det gått over et døgn. Timene løper i fra meg og jeg prøver å kose meg uansett hva jeg gjør. Jeg er for det meste nede med Julian, men trenger noen timer nå og da til å slappe av så da drar jeg på rommet og får litt ro. Gleder meg til vi får eget rom med gutten :-)

Natten var tøff. Jeg har hatt voldsomme etterrier, og jeg sov kun en time i slengen. Varm rispose gjorde susen og ga meg ro etterhvert..

Dagen i dag har vært tøff, men god. Det er positiv fremgang med Julian og alt ser så bra ut med han :-) Jeg har omsider vært i samtale med kreft og ble fort dratt ned til virkeligheten igjen.. Nå vet jeg hvertfall litt mer om forløpet fremover - oppdaterer på den fronten litt senere!

Jeg kjenner på at det gjør vondt å være mamma til to, uten å være der sammen med dem. Jeg vil så gjerne ha begge her med meg, får heldigvis lille gutt på samme rom snart - men savner jammen meg storesøster også!!

Barseltårene har kommet, men det syns jeg nesten er lov etter alt jeg går igjennom. Jeg er lykkelig og takknemlig .. og redd!

Jeg har hvertfall verdens beste mann som overrasket meg med roser og digital fotoramme i dag <3 Gull verdt hele han, kunne ikke klart meg uten!!

The happy ending is in the house ; jeg fikk både mannen og barna <3

Mitt alt!

Lille Julian Johannes, med sine 2750g, 50cm lang og 33,5 i HO - helt perfekt <3

Stolteste tobarnsmora i verden!!

Stolt pappa og stolt storesøster. Min familie betyr alt <3

Denne jenta er jeg så ubeskrivelig stolt over! Fra første stund viste hun omsorg for lillebror, snakket til han og viste stor interesse. Ikke et snev av sjalusi, bare kjærlighet. Hun lånte til og med bort storesøstergaven sin til han <3

Vakreste barna i hele verden!!

En liten keiser er født!!

I dag klokka 09.07 ble lille Julian Johannes født. Han kom til verden med et skrik og var 2750g!

Keisersnittet gikk over allforventning, selvom jeg har en del smerter i ettertid. Jeg er overrasket hvor fort og smertefritt det hele var.

Lille Julian pustet fint selv når han kom, har tatt sitt første flaske måltid og er en sterk liten gutt. Får litt hjelp med å puste nå, samt sonde så han får i seg nok mat. Siden han sleit litt med å holde på varmen selv, så har han ikke blitt målt enda - må si jeg er veldig spent på hvor lang han er.

Nå har den nybakte tobarnsfar reist hjem for å hente storesøster - som vi gleder oss til hun kommer på besøk <3 I mellomtiden skal vi mate og kle på lillebror :-)

Jeg er overlykkelig over den vakre firkløveren min! Livet er virkelig vakkert.

...


There comes a point in your life when you realize who matters, who never did, who won't anymore, and who always will. So don't worry about people from your past. There's a reason why they didn't make it to your future. ♥

Dark it is.


Gosj. Har du sett hvor mye hår jeg har fått, eller..? 

 

Jeg farget det for en stund tilbake, da håret begynte å vokse ut. Nå var det mer enn nok ettervekst til at jeg følte meg ukomfortabel. Så jeg valgte å kjøpe meg hårfarge i dag. Jeg vurderte svart, men jeg fant ut at jeg skulle prøve mørke brun i første omgang. Vel, jeg kan garantere at det blir svart etterhvert. Jeg savner å ha svart hår, og savnet ble ikke mindre når fargen var i håret og det så svart ut! ;-) 

 

Nå føler jeg meg fresh og awesome. Jeg har fått nok hår til at det ser OK ut, og jeg føler meg ikke lenger uvell uten lue. 
Samtidig har jeg vært å tømt operasjonssåret mitt idag. Det har samlet seg såpass med veske at hadde dannet seg en mini pupp. Såpass mye at det var vondt å hvile hånden inntil kroppen. Ugh! Vel, de tømte for 450ml (!!) og jeg ble helt flat igjen. Jeg kan endelig hvile armen min inntil kroppen uten smerter - det har jeg ikke gjort på tre uker.. Altså før operasjonen..
Godt å få det gjort før i morgen. Nå føler jeg meg bra både på hodet og kroppen.

 

Såååeh! :-) 

I morgen blir en liten keiser født!

Ja, enn det..? 
Det som har vært så fjernt, er plutselig så nært. 
I morgen på denne tiden er jeg ankommet sykehuset, og kanskje til og med i gang.
Jeg vet ikke når på dagen jeg skal ha keisersnitt, så her forbreder jeg meg på å smøre meg med tålmodighet.

Jeg tror ikke jeg helt skjønner hva som skal skje.
Jeg har termin 10 mars, men får januar baby.
Det er en smule uvirkelig.
Dog, vi gleder oss kjempe masse til å endelig få møte han og vi håper han kommer seg fort så vi får tatt med oss begge skattene våre hjem til leiligheten!



I dag kommer også mannen hjem.
Det gleder vi oss til, både jeg og Lillian.
Hun mest, tror jeg. Det første hun spurte etter når hun våkna var pappaen sin.
Det blir forhåpentligvis noen fine uker fremover, for oss alle sammen ♥

JEG ER SÅ SPENT!! 

family

Having a place to go - is a home.  
Having someone to love - is a family.  
Having both - is a blessing.

Gave til lillegutt ;





Tusen tusen takk, Karoline ♥ Nå blir prinsegutten vår så fin! 

Happy moments!

GOD MORGEN!! 

 

Ja, jeg sier god morgen. For dette har vært en utrolig bra morgen. 
Jeg sto ikke opp før nærmere halv elleve-elleve.
Jeg er jo mamma, det skal ikke være mulig?
Nei, ikke hvis jentungen hadde fått bestemt.
Da hadde jeg stått opp 06 ett eller annet.  

 

Men så snill som min svigermor er så sto hun med Lilliusen så jeg fikk sove et par timer ekstra. 
Jeg husker seriøst ikke siste gangen.
Det gjorde så godt. Jeg lå å hørte på at de koste seg, i halv søvne.
Samtidig som jeg lå å dro meg etter beste evne.
Det kan bli lenge til neste gang, sant?

 

Om det var for min del eller svigermor sin egen del, er jeg ikke sikker på.
For svigermor stråler når hun får stå opp med barnebarnet.
Så det blir vinn vinn for oss begge :-)

 

Lilliusen kom innpå rommet etterhvert, kysset meg på kinnet og spurte så fint "sævve godt?".
Da stråler mammahjertet, skal jeg si dere.
Omtenksom liten datter jeg har fått. Kysset meg på kinnet og la seg inntil meg.
Herlig start på dagen!
Samtidig fikk jeg spise frokost OG dusje, helt alene.
Frokost får jeg som regel spise i fred hver dag, men det å dusje er ikke alltid jeg får gjøre alene.
Det å kunne ta seg tid til å smøre inn HELE kroppen, massere føttene med en herlig fotkrem og ta seg god tid til kun seg selv er noe man setter pris på etter man blir mamma.
For slike moments vokser ikke alltid på trær :-)



Snart er jeg tobarnsmor og da blir det enda mindre tid til "egen-tid" med egen pleie.
Lille Julian Johannes melder plutselig sin ankomst. Og som vi gleder oss!!
Jeg hadde pakket en liten egen bag til han, med et par sett i str 44 og resten i 50.
Vel, etter jeg fikk høre ca vekten hans så pluket jeg ut de få plaggene i str 44 og lå de over til min koffert.
Så får bagen hans vente hjemme i stede, blir han en del større så kan mannen komme med større klær også :-)  

 

Snart har jeg en liten sønn i armene mine ♥

What´s on your mind..?

The best gift for those who judge you is your shoes.
Let them walk in them, so they know and understand.

If you don´t like me ; remember it´s mind over matter.
I don´t mind and you don´t matter.

We do not remember days ; we remember moments.


Memory is a way of holding onto the things you love, the things you are, the things you never want to lose.  ♥

Min datter.

To år og fire mnd. Det er det jentungen min er i dag!
Hele TO år og fire mnd. Er det mulig? Tiden går så fort og jeg sitter igjen med et drøss av gode minner, tusener av bilder og en følelse bare en vet hvordan føles. Du vet, DEN følelsen <3

Baby Lillian. Åh, som jeg elsket den tiden og jeg husker den som den var i går.
Og nå skal den lille babyen min bli storesøster, og ikke lenger være minste babyen min.

Nå er hun så stor, med egne meninger og ord. Hun gjør meg så stolt!!

Jeg leste en artikkel for en stund tilbake, om hva du ikke skulle si til barnet. Blant annet skulle man ikke si "Ikke gråt". Det har jeg sagt, mange ganger. Hva som er så galt med det? Jeg vil jo ikke at datteren min skal gråte.. Men den siste tiden har jeg prøvd forskjellige metoder med henne, da hun har vært litt trass etter sykehus oppholdet mitt.

Bare det at jeg ikke blir stressa, tar meg tid til å spørre hva som er galt og viser henne at det er greit å ha dårligere dager, har gjort hverdagen lettere. Det å virkelig konsentrere meg om å kommunisere med henne har gjort det lettere for oss begge to. Hun får prøve og feile, jeg prøver etter beste evne å ikke bli stressa - selvom vi har det travelt. Men igjen, jeg er bare et menneske jeg også, akkurat som henne :-)

Det er ingen som kan komme å fortelle meg hva som er rett og galt med oppdragelsen min, med min datter. Her er det jeg som kjenner henne best - ingen bok eller eksperter kan forklare meg hvordan jeg skal takle en utfordring i hverdagen når det kommer til barnet mitt.

Jeg har prøvd meg frem, mange ganger. Og har funnet en måte som passer for både meg og henne. Vi er lykkelige og det er det som teller <3

Stolt mamma!!

Vann, tror du?

Du vet du er gravid når de sexye bleike leggene dine ser sånn ut etter en hel dag ;-))

Dog veldig glad for at det ikke er mer enn som så. Med Lillian var det vell det dobbelte på det værste!

Liten prins?


Vakre babymagen min. Akkurat passe stor og med et perfekt mageinnhold. Hvertfall ut i fra dagens målinger. 0% i avvik. Helt perfekt i vekt er han! :-) 

 

Vi ankom sykehuset i elleve tiden, og da gikk det slag i slag helt til i ett tiden. 
Først var det jordmor, som målte blodtrykk, tok blodprøver, sjekka hjertelyden og ga litt generell info.
Så kom fødselslegen, og det ble enda mer info og en videre sjekk på meg.
Så kom kirurgen som opererte meg for å se på såret, og der fikk jeg beskjed om at jeg måtte gå på antibiotika, just in case.
Barnelege som ga info om prematur fødte barn, hva som skjer etter fødsel og forløpet videre.
Videre ble det amnesti (?) lege, som ga meg info om rene bedøvelsen.
Til slutt ble det ultralyd. 

 

Dere skjønner sikkert at det ble MYE info bare på få timer. Men heldigvis visste jeg en del fra før av, så jeg klarte å henge med i svingene. Jeg tror mannen også klarte det. 
Vi følte oss hvertfall tryggere på hele hendelsen og føler at dette er noe som kommer til å gå bra.
På ultralyden fikk vi se en perfekt liten guttebass - med 0% avvik og ut ifra målene i dag så veier han nå 2081g. Siden de da regner pluss minus 10% så ble det beregnet at lille gutt kommer til å bli mellom 1800-2200g. 
En liten gutteprins med andre ord. Men så er dette bare sånn ca, målingene kan være feil og plutselig kan han være både mindre og større. Det blir så spennende å se :-) 

 

Nå kjenner jeg at jeg virkelig gleder meg til å treffe lille gutten vår. Og forhåpentligvis slipper vi lange tiden på intensiven. De mente han kom til å ligge på sengepost for det meste, og slapp unna kuvøse (han blir lagt i kuvøse med en gang, for å være sikkert - men de mente han kom til å klare seg veldig fint så han ble fort flyttet på sengepost). Det han kommer til å slite med blir vell det å lære seg å spise. Men siden jeg ikke skal amme så mente barnelegen at det kom til å gå enda fortere å lære han det å suge, siden det er lettere med falske enn pupp i prematur tiden.
Så forhåpentligvis klarer han seg overraskende bra, og vi får et eget rom etter noen dager på intensiv for han og barsel for meg.

 

I utgangspunktet kunne vi se for oss et opphold på 2-3 uker :-)
Legene var hvertfall positive til både meg og lille gutt. Så dette kommer nok til å gå bedre enn forventet, håper jeg!  
Nå skal trekløveren bli til firkløveren ♥ 

Hemmelig-venn gave!

Når jeg ankom Kattem i dag, så hadde det kommet til pakke til meg :)) Og det var gaven fra min hemmelige venn på mars gruppa!

Jeg ble rørt av både innholdet i pakken og i kortet! Søte små prematur klær, koseklut og bamse med rangle i - kommer kjempe godt med til lille gutt det :) Til meg var det en bok og litt snop, noe jeg kan kose meg med på sykehuset :)

Tusen tusen takk, til min hemmelige venn :) I morgen skal gaven til min hemmelige venn sendes!

My name must taste good ; it?s always in someone?s mouth.

People?s words affect you only as much as you let them ;))

Don?t start it if you can?t finish it.

Tra-lalala.. G'night!


Kristina : Jeg er noens mamma. Jeg er noens kone. Jeg er noens datter. Jeg er noens barnebarn. Jeg er noens niese. Jeg er noens kusine. Jeg er noens bestevenn. Jeg er noens venn. Jeg er noens svigerdatter. Jeg er noens søster. Jeg er noens oldebarn. Jeg er noens forbilde. Jeg er noens pasient. Jeg er noens beskjent. Jeg er noens noe. Jeg er også for noen helt ukjent. Men jeg er meg. På godt og vondt. Don´t get my personality and my attitude twisted, because my personality is me, and my attitude depends on you! Enjoy. Kontakt? Facebook : haugbjorg.blogg.no. Instagram : wr00ng. Twitter : haugbjorg. Mail : haugbjorg@hotmail.com.

arkiv


November 2012
Oktober 2012
September 2012
August 2012
Juli 2012
Juni 2012
Mai 2012
April 2012
Mars 2012
Februar 2012
Januar 2012
Desember 2011

kategorier


Cancer..
Motherhood &#9829;
Nothing .. and everything!
Pregnancy &#9829;

lenker



design av:


idawisth.blogg.no
hits