Mamma Kristina - Just a place about life, cancer & motherhood!

20.11.2012



Det er over.

Kampen er over. Kroppen har tapt. Kreften har overtatt alt. Det er ikke mer gjre n. Det er kun snakk om tid. Kort tid. Det er tft. Jeg vet ikke hva jeg fler. Fr ikke til fle.

Barna mine. S mye jeg skulle sagt, men finner ikke ord. Jeg vet de er i de beste hender og vet de kommer til f akkurat den oppveksten de fortjener. Jeg har alltid savnet en del etter mamma og var veldig opphengt i at mine barn skulle f det jeg savnet - men s innser jeg at det er umulig sette seg ned skrive et brev til dem, som i utgangspunktet er det jeg har savnet mest. Hva skal jeg skrive om en fremtid jeg ikke vet noe om? Jeg vet de fr det bra og at de fr den veiledningen de trenger nr humpene str p som verst. Jeg stoler p familien vr!

Dessuten har de bloggen, her kan de lese om oppveksten de har hatt med meg og lese mine innerste tanker om livet og dem. Jeg tror bloggen kan gi dem s utrolig mye! Jeg hper det.

De skal hvertfall vite at jeg elsker dem hyere enn alt her p denne jorda. Det vet jeg dem fr vite ogs - for det er ingen tvil om at jeg elsker barna mine. At jeg m forlate dem river hjerte mitt i stykker, det er s urettferdig!!

Jeg tapte kampen, men jeg har opplevd mye bra i livet mitt. Jeg har verdens beste venner, familie, barn, ektemann, svigerfamilie og listen fortsetter. Jeg er evig takknemlig for alt og alle jeg har blitt kjent med og opplevd noe med.
Tusen takk til alle som har bidratt med noe i livet mitt.

Jeg vet ikke hva jeg skal skrive. Jeg skriver rundt meg selv. Jeg vet ikke hva jeg skal fle. Jeg fler ikke.. Jeg klarer ikke!

Kristina dde idag kl 07.00. Dette inlegget skrev hun fr hun dde og ba meg om og legge det ut.. Elsker deg kjre<3 hper alt er mye bedre der du er n<3 du vil bli dypt savnet<3

Omsorg.

Dagene gr lissom i fra meg. Jeg har ikke ork til skrive. Jeg har ingenting skrive om. Jeg fler ikke for dele, fler ikke jeg har noe dele.

Jeg er fortsatt innlagt. Jeg trenger hjelp til alt. Aldri fr har jeg vrt s hjelpesls. S vidt jeg fr til st selv, hvis jeg har noen som holder meg. Snn plutselig. g fra vre selvstendig til vre sengeliggende er jammen ikke bare bare. Forhpentligvis bare midlertidlig..

Jeg kan plutselig forst alle de pasientene jeg har jobbet med selv n - den angsten, utryggheten og redselen. plutselig stole p at et ukjent menneske holder deg er ikke enkelt. Jeg tror ikke jeg har off'et meg s mye som det jeg har gjort i det siste, det er s ubehagelig ikke fle seg forsttt..

Btw : Hvis du jobber innen helsevesenet, tenk over mengden parfymebruk nr du er p jobb ;) Jeg trodde selv at det ikke var s farlig med en parfyme sprut her og der nr jeg jobbet, men som pasient s er det faktisk helt jvli bli liggende med flere parfymedufter opp i nesa.

Dere gir meg mye omsorg. logge inn til s mange flotte kommentarer er jo bare kjempe koselig - og jeg fr jo litt drlig samvittighet som ikke har gitt et livstegn fra meg. Skjnner jo dere blir bekymret. Jeg har dager der telefonen ligger urrt og det er snn jeg trenger det n. Jeg er ikke i form til tekste, ringe, blogge eller vre p facebook, jeg har nok med meg selv akkurat n. Og nr jeg har overskuddet s stikker jeg innom med en updates eller to. Jeg m flge mine egne behov akkurat n, det er viktig lytte til hva kroppen tler og orker.

Men igjen : TUSEN TAKK FOR ALL OMSORG, OMTANKE OG GODE TANKER!! :) Jeg setter virkelig stor pris p det, men det tror jeg dere vet ogs - bloggleserene mine har lfter meg mange skritt i tffe og tunge tider, og for det er jeg dere veldig takknemlig.

Innlagt igjen.

Tilbake p sykehuset. Det gjorde ikke bra for psyken min, n er jeg p bunnen. Ingenting fles bra n. Jeg har hatt en knall tff dag. Der jeg fler meg litt glemt som pasient og nesten litt overkjrt. En blanding av alt for mye gjre her og en nedtur psykisk hos meg selv. Litt bedre ble det nr jeg fikk bytta rom, til noe strre og bedre.

Grunnen til at jeg ble innlagt var at jeg igjen klarte falle. Eller falle blir vel feil ord, fttene sviktet. Eier knapt fotfeste. S for min egen del reiste jeg inn i gr, det viste seg vre smart, da jeg bde fikk panikk og angst bare jeg skulle forflytte meg et par cm - noe som forsvidt fr enda.. At jeg samtidig ikke klarte tisse selv ga meg ingen spesiell trygghet hjemme.

S sykehuset ble det. Etter en laaaang natt, uten noe srlig med svn ble det MR av ryggen. Der kunne de se en svulst som presser p hovednerven i ryggen, s i morgen starter jeg p strlebehandling igjen. I hp om at det ikke blir varige skader.
N vet jeg hvertfall hvorfor jeg har hatt problemer med vannlating, avfring og gingen. Krysser fingrene p bedring, fort. S langt bare gode tegn da!

Pappa kommer hjem i morgen og blir p sykehuset med meg. Barna er hjemme med tante og der storkoser de seg :) Det gjr godt for mammahjerte vite. De er vandt til tante og tante er vandt til dem - s rutinene blir de samme og de slipper store forandringer bare pga innleggelsen min. S glad jeg har tante - hadde ikke klart meg uten!! Barna forguder henne ogs, og det gjr hele situasjonen enda bedre for meg som mamma :)

N skal jeg virkelig slappe av og prve hente igjen litt krefter. Jeg er helt tom etter et langt og tft dgn.

Takk for gode kommentarer, tanker og omsorg - dere gir meg s mye.

Livstegn.

Jeg er tilstede, men ikke snn som jeg nsker. Sover mye. Drlig fotfeste. Ftt rulator idag, fler meg tryggere da - jeg besvimte i gr, fikk meg en omgang juling. Kjennes p hele kroppen. Redd for vre alene. Vet ikke hva jeg skal fle/tenke. Vil bare forsvinne litt og komme tilbake nr ting er som fr. Dette er ikke noe gy. Jeg vil vre tilstede med en fin form. Jeg vil ikke vre s hjelpesls..

Downunder.

Helt tomt. Jeg eier ikke energi. Jeg sover bare. Batteriet er tomt og jeg fler bare jeg sitter her. Jeg fr ikke med meg noe, registrerer s og si ingenting og fler at alt er pyton akkurat n.
Jeg vil ikke ha det snn som det her ..

God natt!

Kalde ftter.

TOLV DAGER!! Er dere klare over det? Det er kun tolv dager igjen til at huset skal st ferdig og at vi skal ta over nklene. For meg var dette helt fjernt, jeg har fortrengt det. Innbilte meg at det var en mnd til, minst. Jeg skal plutselig betale min siste husleie - jeg har innbilt meg at jeg skal betale enda en gang. S tiden for meg har stoppet helt opp. Kalde ftter. Jeg vet ikke om jeg vil flytte. Iik!

Jeg gleder meg til selve huset. Jeg skulle bare nske det var her. Tenk om jeg blir mutters alene da?! Her har jeg masse hjelp av bde familie og venner, der har jeg ikke mange. Svigerfar blir den strste stttespilleren, han har sagt han kan flytte inn med meg og barna s jeg blir heldigvis ikke alene. Heldigvis er han verdens beste svigerfar og stiller opp s langt det lar seg gjre s hvorfor jeg bekymrer meg skjnner jeg ikke. Han har jo alltid vrt der for oss :) Jeg er bare redd.

Tolv dager. Jeg har ikke begynt pakke en gang. Har ikke sltt meg en tanke. Jeg har irritert meg over at de rundt meg stresser med flyttingen, det er jo s lenge til. Bah, tiden lper fra meg. Jeg har bare fortrengt alt. Smarte meg. N blir jeg en smule stressa. Janeijodas. Huff.. Dette m jo bli bra. Vi m trives. Jeg vil trives.

Er det n jeg br angre p at Kim ikke fikk bestemme hvor vi skulle flytte?!
Kyrksterra er en nydelig plass, jeg stortrives der. Jeg skjnner ikke hvorfor jeg fr kalde ftter, jeg har jo absolutt ingen grunn til det. Tankekaos..

Badet er ferdig. Nydelig. Jeg digger badet vrt. Det blir S bra. Alt i selve huset blir s bra. Huset i seg selv er perfekt. Drmmehuset, vil jeg pst. Det er jo en drm som gr i oppfyllelse.

Mannen er endelig hjemme!!

Hurra. Vi har ftt hjem mannen i huset. For en glede. Barna lyste opp nr Kim kom hjem ikveld. Julian har sin egen mte kjrtegne de han er glad i p, og da spesielt sin far. Helt utrolig se p. Lillian var i ekstase og skulle helst fortelle og vise alt p en og samme gang. Jeg elsker se p den kjrligheten dem i mellom. Familie. Ekte kjrlighet!

Kim Roger er s flink. Han ble kastet ut i et hav av rutiner, da han kom rett fr legging. Han tok seg av alt, uten blunke. Det gikk smertefritt. Den mannen overrasker meg til stadighet. Kom hjem med blomster til meg, gjorde han ogs. Som han har laget selv, p gartneriet - med litt hjelp, som jeg forsto. Luktet s frisk og godt her med ferske blomster :)

Ikke nok med at han tok alt ansvaret for barna, mating og legging - han tok jammen meg ut av oppvaskmaskina, shina kjkkenet, rydda kjleskapet og godisskapet (som var overfylt). Lufta hund. Laget meg kveldsmat. Og hjalp meg til sengs ;)
Jeg har nemlig sittet sovet meg gjennom kvelden, s jeg gikk like greit la meg. Hente inn litt krefter igjen, dagen i dag har vrt tung. Pappa har reist igjen, noe som i seg selv er pyton!! Jeg har ventet p telefon fra sykehuset, som aldri kom. Og formen i seg selv har vrt tung bre. Ikke helt min dag.
Mannen gjorde den heldigvis mye bedre! :)

Jeg fikk forresten flere pakker fra posten idag. Woho! Digger pakker. To nydelig jakker til barna, som dog m g i arv da minste str er det Lillian bruker n, hehe. Geniale jakker til ha under dress/jakke p vinterstid, og fin hst/vr jakke p varmedager.
S var det fra sparkjp - siste rest som ikke ble med p frste lasset. Mummiklr er faktisk veldig kult ;)

S den beste pakka : En hel eske med bare TIGERGUTT klr til Julian. Vakre Mariann har sendt til oss, da hun vet mora har en forkjrlighet for tigergutt. S heldige som vi er. S n blir garderoben til minstemann frisket opp med masse fresht fra tigergutt, mummitrollet og div fra H&M og sparkjp. Godt ha de to neste str klare ogs.
Og igjen, tusen tusen takk, Mariann <3 Vi setter s stor pris p det!!

Fler meg jo kjempe fresh som har sovet bort hele kvelden og fortsatt er trtt som en dupp, nr mannen min endelig er hjemme p perm. Hper formen og energien er mer tilstede i morgen s vi kanskje fr litt ut av tiden han n er hjemme. Godt f han hjem var det i hvertfall :)

God natt.

SVAR P SPRSMLSRUNDEN :

Da avslutter jeg sprsmlsrunden for denne gang. Jeg har valgt svare underveis, s jeg har tatt det hele med ro og fler jeg har svart etter beste evne. Noen kameler har jeg dog mtte svelge og jeg m si at enkelte sprsml overrasker meg. Det ta seg tid til sette seg inn i en blogg er viktig hvis man frst vil stille sprsml, tenker jeg. Men jeg har ftt prvd det og dere fr forhpentligvis de svarene dere sker :

Malin :
1.Hvordan synes du du har blitt behandla av helsevesenet den tida du har vrt syk?
- Jeg har opplevd begge deler og har deretter lrt meg sette krav til de som jobber med meg, alltid veldig tydelig p hvordan jeg vil ha det.

2.Fr dere noe hjelp/avlastning fra barnevern/andre instanser nr situasjonen er som den er?
- Nei. Dette er ikke noe vi nsker selv, og har klart med god hjelp fra familie unngtt det. Men vi vet mulighetene er der.

3.Hva synes du hjelper mest at andre sier/gjr?
- Det kommer ann p hvem, hva, hvor og nr. Fins ingen fasit svar akkurat der.

4.Nr skal dere etter planen flytte inn i nyhuset? :)
- Vi tar over den 13nov. Innflyttingsdatoen er enda ikke helt bestemt.

5.Jeg synes du er utrolig flink til tenke positivt og holde motet oppe! Hvilke ting motiverer deg mest til kjempe videre? :)
- Livet generellt. Barna mine. Mannen min. Familie. Venner. Ja, alt egentlig. Livet er jo ganske fantastisk ;)

6.Har du noen tattoveringer?
- Jepp, jeg har faktisk 8stk.

7.Hva synes du om bruke parykk? Er det rart/unaturlig eller helt greit liksom? :)
- Helt ok. Jeg trives best uten, men kan ogs g med. Syns det blir litt klamt og ekkelt, s da gr jeg like gjerne med lue eller andre hodeplagg.

Linn :
- Jeg lurer litt p om du merker noen forskjell p hvordan vennene dine oppfrer seg etter at du ble syk? Er det f.eks noen venner du har mistet? Noen nre venner som plutselig ikke ble s nre (som har trukket seg tilbake)? Er det noen venner du opplever ha ftt ett bedre forhold til etter at du ble syk?
- Opplevd bde det ene og det andre. Opplevd hning av sykdommen bak ryggen min, opplevd de som har trekt seg unna og blitt mindre tilstede, opplevd de som plutselig er s gode venner og vi plutselig er bestevenner. Ja, kan vel si jeg har opplevd det meste p vennefronten, p godt og vondt. Har jo ogs de som bare er seg selv til meg, og det er det som er vennene mine! :) Selvsagt har jeg ogs ftt tettere vennskap etter sykdommen oppsto, man blir jo veldig close i slike situasjoner. Jeg er veldig heldig med vennekretsen min - og veldig takknemlig for de
vennskapene jeg har :)

Siden jeg er sykepleier selv lurer jeg litt p dette:
- Hvis du skulle beskrevet en god sykepleier for deg, hvordan egenskaper har denne sykepleieren?
- Hm. Den beste egenskapen en sykepleier kan ha m vel vre se pasienten. Virkelig SE pasienten.

Jeg lurer litt p en ting i forhold til din mann og Lillian.
- Hva har dere fortalt Lillian i forhold til at hennes pappa n ikke er hjemme hver dag? f.eks har dere sagt at han er p "ferie", at det er derfor han ikke er hjemme?! :D
- Vi sier som sant er : Pappa er p Leira. Vi lyver ikke til henne om dette, blir helt feil si han er p ferie. Lillian kjenner sjefen p Leira og snakker ofte om han og det er der pappa er - det syns hun er helt greit :)

- Hvordan takler din mann sykdommen din og vet du hvilke tanker han sitter med rundt alt sammen? Tanker om fremtiden?!
- Hva min mann tenker og fler kan ikke jeg uttale meg om. Jeg tror heller ikke jeg vil sitte uttale meg om flelsene han sitter med, jeg har ikke spurt han om det er greit. Det er hans privatsak :)

- Leser du noen blogger, i sfall hvilke?
- Jeg har en liste p bloglovin jeg har fulgt, men jeg har vel egentlig ikke lest mange bloggene den siste tiden. Av og til jeg svipper innom lista oppdaterer meg litt :)

- Skal dere feire jul i det nye huset i r?
- Jeg tror vi skal det. Vi har ikke helt bestemt oss enda. Julen skal hvertfall feires med min pappa, da vi feiret med Kim sin familie i fjor. Vi nsker annenhvert r med familiene.

- har dere noen tradisjoner med julen dere nsker vidrefre til barna deres?
- Vi kommer nok til ta frem det beste fra julene vi selv er oppvokst med og skape noe eget.

- hvordan ser en typisk julekveld ut hos dere? (f.eks st opp tidlig, se tre ntter til askepott, jakten p julestjernen osv osv..)
- Vi har ikke hatt jul alene enda, feiret med familie hvert r, og da er det jo de tradisjonene som har blitt fulgt. Men julefrokost er et must for meg. Resten tar vi nok som det kommer.

- Hvordan ser et typisk julepyntet hus ut hos deg og mannen Kristina?
(lys i vinduet? overpyntet juletre? masse nisser?. eller ingen pynt kanskje?..)
- Hh, jeg har s vidt pyntet til jul jeg. Siden vi ikke har vrt hjemme. Men jeg liker ikke for mye pynt nei. Helst s lite som mulig ;) Jeg er ikke noe fan av rdt, s det gr mer i hvitt og sm detaljer :) Hvordan jeg velger pynte huset gleder jeg meg selv til se, faktisk.

Ida :
Kvifor sitter kjresten din i fengsela?
- Dette har jeg skrevet innlegg om flere ganger fr : Saken blir ikke omtalt her p bloggen!

Else :
Har du ssken?
- Ja, to halvssken.
Har mannen din ssken?
- Ja, en bror.
Tenker du ofte p dden?
- Nei.

Karoline :
Tror jeg vil spr deg om hva du syns om denne sprsmlsrunden jeg, og si at jeg enkelte ganger fler med deg ;) Folk har forskjellige forutsetninger, og det er nok derfor sprsml som kan virke irrelevante eller hvor svaret kan virke opplagt for deg ikke er det for alle andre. Du har uansett rett til sette dine grenser.
Det kan vre mye jeg lurer p underveis, men stort sett gr det ut p hvordan du har det. Jeg syns du gir mye av deg selv og det du ikke skriver s mye om, tenker jeg at du heller ikke ndvendigvis nsker s stort fokus p.
Men det er klart, jeg lurer jo av og til p hvordan du fr hverdagskabalen til g opp. Hvordan behandlingsplanen er n (hjalp strlingen?), og hvordan er motet ditt? Og en ting jeg har lurt p er hvordan det kan ha seg at mannen din ikke fr forkortet soningstiden, det virker umenneskelig. Men s tenker jeg at det meste har sin grunn, og dere virker til ta voksne valg i situasjonen.
S hender det jeg lurer p ting som egner seg bedre over en kopp te enn i et bloggforum. Jeg bor uansett for langt borte ;) For du virker som et klokt og innsiktsfullt menneske som jeg gjerne skulle ha diskutert og forskt lse noen ekstistensielle floker sammen med.
Men nok om det. Her ble det alt og ingenting. Tror nok jeg kommer med de sprsmlene jeg lurer mest p, fortlpende :) En hilsen i dagen - og et LYKKE TIL MED SPRSMLSRUNDEN ;)

- Heheh, du har oppfatter meg ganske riktig der. Det jeg ikke skriver s mye om vil jeg heller ikke ha fokus p. Enkelte ting er faktisk private :) Fler dere fr de svarene dere sker, hvis dere leser hele bloggen og flger med p hva som skjer. Det meste som blir spurt om er faktisk forklart tidligere :)
Hverdagskabelen gr opp med veldig god hjelp av min tante, resten av familien og vennene mine. Strlingen vet man fortsatt ikke om hjelper fr det har gtt ca 3mnd. Og som jeg skreiv p fredag s m jeg vente til mandag fr jeg vet behandlingen videre pga blodprvene. Motet mitt er der det :) Tror ikke det var noe mer jeg kunne svare p her n, hehe!

Anonym :
Hvorfor er det noe "galt" med yet ditt?
- Fordi jeg har spredning til hjernen? Det sier seg vel egentlig selv.

Hvor bor pappaen din?
- Lrenskog.

Hvem komme til ta seg av barn hvis det blir vrre med deg og mannen din ikke er der..?
- Familien vres.

Hva liker du spise?
- Mat? Jeg gidder ikke remse opp alt av mat jeg liker alts, der gr grensen.

Er barna dine mamma eller pappa-dalter?
- Begge deler, vil jeg pst :)

Var du ca. p Lillians alder da du mistet din egen mamma?
- Jepp.

Anonym :
- Har du ssken/halssken/stessken?
hvor gamle er de i sfall?
- Jepp, to stk. De blir konfirmert til sommeren.

- Er Lillian Natalie oppkalt etter moren din?
- Min mor het Lillian ja :) Nathalie var et mellomnavn vi begge likte veldig godt.

- Tror du at du fr se barna dine bli konfirmert? ( skjnner vis du ikke vil svare p dette)
- Jeg hper. Jeg sitter ikke akkurat vrir hodet mitt p det, for jeg vet ikke hva fremtiden bringer. Du kan jo like godt stille hvem som helst det sprsmlet, fremtiden er oss alle like usikker..

- Husker du moren din?
- Jeg husker noe, men det er minimalt. Jeg vet hun ble omtalt som Smiley. Omtaler familie og venner meg p den mten hun blir s er jeg heldig :)

- Hvor gammel var moren din da hun dde? og hvor lange var hun syk?
- Mamma dde det ret hun fylte 24, tror jeg. Hvor lenge hun var syk vet jeg ikke.


Anonym :
Har du reflektert mye rundt hva som kommer etter dette livet? Har du et kristent livssyn?
- Jeg tror p et liv etter dden. Men hva og hvor aner jeg ikke. Jeg bare mener vi har noe mer i vente.
Nei, jeg har vel egentlig ikke det.

Ina :
Som framtidig sykepleier lurer jeg p hva som kjennetegner de 'gode/dyktige' (i dine yne) sykepleierne du har mtt? :-)
- Vanskelig sprsml, jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare en god sykepleier jeg. Jeg liker bli sett, at mine behov blir i varetatt. At sykepleieren ser ann dagsformen min, bde fysisk og psykisk - mter meg p halvveien og flger 'meg', hvis du skjnner?

Thile :
Jeg kan forresten sprre deg, liker du vinter og sn?
- Bde ja og nei. Jeg liker ikke selve snen og kulden, men trives veldig godt med fyr i peisen og alt det gode vinteren har med seg av kos.

Anonym :
Er den type kreft du har arvelig?
Siden din mor ogs hadde samme type kreft?
- Hvem har sagt at min mor hadde samme type kreft? Dette er noe jeg har avbekreftet mange ganger p bloggen. Jeg har brystkreft, hun hadde kreft i magen.

Kan f.eks din datter nr hun blir strre teste seg for om hun har det genet...?
- Alle kan teste seg for om de brer p et alvorlig gen, s ja - hun kan teste seg nr hun blir strre, som alle andre.

Hadde din mormor kreft? Usj... Denne skumle sykdommen:/
- Hadde? Hres ut som du er oppfatningen om at min mormor er dd? Min mormor lever i sitt beste velgende, uten kreft.

Fikk du cellegift mens du var gravid med minsten? En lavere styrke/dose pga svangerskapet?
- Ja, jeg fikk cellegift behandling mens jeg gikk gravid. Og dosen var lavere ja.

SPRSMLSRUNDE!!

Er det p tide med en sprsmlsrunde, kanskje..? Etter ha vrt liggende p topplisten i noen uker n s merker jeg jo at jeg har ftt en del nye lesere og det oftere kommer sprsml om diverse i kommentarfeltet. Og siden jeg ogs fikk sprsml om kunne ha en runde, s ja, hvorfor ikke..?

Likevel s ber jeg dere om tenke dere om fr dere stiller sprsml, snn at jeg slipper svare p s veldig mye undvendige ting :) Ta dere litt tid til sette dere inn situasjonen min fr dere fyrer ls.
Vel, n vet ikke jeg noe om interessen for dette s vi kan sette fristen til sprsml til i morgenkveld - da er det stopp :)

FYR LS!

Edit : SPRSMLSRUNDEN ER AVSLUTTET!!!

Laaaang dag.

Tre jvla timer har vi brukt p hjemreise. Helt vanvittig. Normalt tar det 1t og tre kvarter. Idag gikk det s sabla sakte. Er ikke det typisk nr jeg fr vondt oppi det hele? Sov hele turen pga smerter, jeg mtte bare. Helt utsltt..

Men igjen, bilturen i seg selv var veldig behagelig - bde innover og hjem igjen. S utrolig nok klarte jeg slappe av og kose meg. Bedre det ogs nr smertene er p topp!

Vel, det har skjedd noe tull s jeg kom to timer senere enn jeg skulle idag. Om det er jeg eller sykehuset som har tulla vet jeg ikke - samma kan det vre. Men flte ikke jeg fikk det jeg kom for, nr det ble snn.. Jeg har ftt herceptin i dag da, og begynner mest sannsynlig p cellegift p mandagen, hvis blodprvene tilsier det. Noe mer vet jeg ikke, s da er det bare vente til mandagen. Godt vre i gang igjen med behandlingen hvertfall. Fler meg tryggere da.

N skal det slappes av. Formen er overraskende bra til en hel dag p farten, men jeg skal ta livet med ro i god stolen og hpe smertene gir seg til natta.

Overraskende bra.

Jeg har sovet overraskende bra til at Julian ikke sov inne hos meg i natt. Jeg vknet nr han vknet, men klarte snu meg til igjen. Klapp p skulderen til meg selv - det var ikke lett.
Det gjorde hvertfall veldig godt sove seg inn igjen og jeg tror tante valgte en bra kveld gjre det p, jeg trenger energien min i dag, vil jeg tro. DEN dama alts. Hun er R, og jeg er s ufattelig glad for at hun er tanta MI og hjelper meg s godt som hun kan.

Jeg bruker litt ekstra tid til komme meg om morgenen - jeg fungerer ikke p den frste og delvis andre timen. Medisine mine er ddsviktige - de er det frste jeg br ta egentlig, jeg skjnner ikke hvorfor, da det er snn 12 timer i mellom som er best, gr aldri over.. Kroppen min er rar. Jeg m bruke god tid p do (som endelig gr av seg selv, fire dager med fullstopp er pain, (..men med god av hjelp dufalac er systemet i orden igjen), til de som mtte lure p det;).), sitte en stund for vkne, da yet er litt irriterende og rennende med en gang jeg vkner, fr jeg omsider kan kle p meg, stelle meg og flytte meg sakte over til god stolen. S er det egentlig om gjort f starta med frokosten s fort som mulig - jeg spiser to sm brdskiver p godt over en time, det er jeg sikker p, hehe. Men nr dagen har begynt riktig s blir som regel resten av dagen ogs veldig fin - s hver eneste morgen velger jeg starte dagen i kroppen sitt tempo. bde med mat, klr og stell. Med unntak fra i gr, da. Da raste formen p ettermiddagen.. Men ups and downs har vi alle ;)

Lilliusen, min vakre skapning, hadde seg et uhell i gr. Hun satt i stolen sin, med snn bord p, spise mat, tante gikk sakte forbi og av en eller annen grunn s valgte hun ta tak i buksa til tante og nekta slippe - det hele endte med at hele jenta med bordet ble revet over ende. Var ikke store fallet og hun ble nok mest redd, men siden uhellet var omme s skulle hun f et kitty plaster fr hun la seg.

S, idag sier hun flgende : 'Vondt igjn, e vil ha plaster igjn'. Tror nok plasteret var mye viktigere enn selve sret hun ikke fikk :) Trerssjarmen er hvertfall i hus, hihi!

N sitter jeg venter p hjemmesykepleien, s jeg fr stelt srene mine fr avreise. Kjenner at dagsformen i gr pvirket veldig til at jeg ikke ville innover. Jeg gruer meg ikke like mye idag, som i gr. Og det er godt. Selvom jeg er veldig spent p hvordan formen blir av reise, g en del og sykehuselysene. De pvirker veldig mye, det kjente jeg s godt da jeg var innlagt. Forhpentligvis blir det er fin dag og at formen holder seg - i helga blir det kosehelg med pappaen min, det gleder jeg meg til.

Jeg tror og hper at dagen blir bra. Psyken starter deretter hvertfall :)
Snn type 1t har jeg brukt p dette innlegget, da jeg har spist frokost samtidig, hehe. Lenge leve GOD tid!

Ha en fin dag, stiser! :) Jeg digger dere.

Ja, drlig dag.

Dere er bra herlige som tenker p meg og bekymrer dere for meg. Jeg fr ikke sagt nok hvor mye jeg setter pris p det!!

Og ja - dagen i dag har vrt drlig. Jeg sliter noe insane med smerter og har flt meg som en vandrende zombie store deler av dagen. Den startet jo s bra..

N har jeg funnet senga, Julian sover inne hos min tante s jeg skal f litt sammenhengde svn, med tanke p at morgendagen kan bli slitsom. Mammahjerte grter litt, frste gang utenom innleggelse at han sover borte fra meg. Lillian sover hos meg da, s jeg er ikke helt alene :) Akkurat n ser jeg veldig mrkt p reise innover, men m man s m man..

Jeg glemmer p en mte oppdatere dere nr jeg blir sittende i god stolen hele dagen med smerter. Lite skrive om det egentlig..

Lillian har ftt litt mamsen tid idag, mens lillebror og tante dro p trilletur. Tror hun koste seg og hadde veldig godt av det. Vi har ogs hatt besk av Silje med barna - det var veldig koselig for bde store og sm. Selvom jeg merker at det blir litt mye med fire sm :)

N m jeg sove. Takk, igjen, for omtanken.

Ja, forresten : snen har ankommet Oppdal. Grss.

PS : Clutch er blanding av jack russell og chihuahua. 50\50 :)

Livstegn til deg :)

S koselig logge inn p bloggen se at dere blir bekymret for meg, siden jeg ikke har skrevet noe i dag.

Jeg vknet p smertetopp i dag og brukte FEM timer p komme meg ned igjen. S i dag har jeg tatt veldig mye smertestillende og vrt veldig i min egen verden pga smertene.
Jeg har hatt kreftsykepleier her i dag og det gjr meg veldig godt snakke med henne. Hjemmehjelp fikk jeg ogs - frste gangen og jeg er kjempe fornyd. Leiligheten ble vasket og shinet - og den s urrt ut. Akkurat snn jeg vil ha det :)

Barna har vrt ute p trilletur, Lillian har vrt med oldemoren sin p tur og vi har hatt besk av Malin og Eddie. Tante lagde god middag og hun skjemmer oss godt bort her alts.
I dag har tante senket sengen til Julian - veldig vemodig for mamsen at 74 n begynner bli for smtt og at sengen m ned. Han ligger rolig hele natta, men han reiser seg nesten opp i sittestilling selv n s da kan jo alt skje. Safe, than sorry, sier jeg bare :) Han har ogs lrt seg klappe, han er s st nr han sitter der og klapper for harde livet.

Ikveld er Bentebetis her. Hun skal overnatta. Herlig med jentekveld.
S dagen har i seg selv vrt smertefull, men likevel fin og avslappende. Det viktigste er at barna koser seg om dagene, det observere gleden dems er det viktigste for meg, nr jeg ikke klarer gi dem alt jeg vil per dags dato :) Hjerteglede, vettu. De er jo det viktigste jeg eier og har.
Lillian sovnet i mammasfang p ettermiddagen, dere kan tro jeg koste meg. Ikke ofte hun har tid til mamsenkos, s alt nytes til det fulleste.

Tusen takk for omtanken, Christin - veldig koselig f slike kommentarer. Det setter jeg utrolig stor pris p! :)

God natt.

Litt bedre.

Formen er ikke helt der i dag. S i dag gjr jeg ingenting annet enn ligge langflat i god stolen. Barna er med tante koser seg. De har vrt hjemme her ogs, s litt har jeg ftt truffet dem. Men viktig slappe av nr kroppen trenger det.

Har snakka med lege i dag, s forhpentligvis forsvinner vondtene mine asap. Jeg flte meg dratt tilbake til den uka fr jeg ble innlagt, jeg flte verden raste. Det var veldig godt vkne opp i dag fle seg litt bedre, verste som er er jo fle seg syk. Hvorfor jeg har s mye vondt tror bde legen og jeg kommer av forstoppelse. Det kan gi veldig med smerter i bde rygg og mage, s forhpentligvis blir det bedre nr ting begynner fungere normalt igjen.

Jeg fikk sprsml angende Lillian - hva hun vet og hva jeg forklarer. Egentlig et godt sprsml. Lillian har alltid ftt tatt del i alt rundt sykdommen. Hun fr bli med p sykehuset, vre med inn til legen, se hva de gjr og hvor jeg er. Vi skjuler ingenting for henne. Hun vet mamma er syk og trenger medisiner. Hun vet jeg ikke har pupper og vet jeg har sr. Hjemmesykepleien er jo her hver dag, og hun vet det er pga srene mine. Hun har ikke spurt noe om selve sykdommen, s s langt har vi bare sagt syk. Hva vi skal si den dagen hun spr, tror jeg vi m ta den dagen. Hun takler fint at jeg er syk og viser mye forstelse de dagene jeg trenger ekstra hvile. Hun fr alltid ta del i ting som skjer med meg, s lenge hun vil det selv. Hvor mye hun vet/forstr er jeg ikke sikker p, men flink er det ingen tvil om at hun er :)

S fikk jeg sprsml om behandling : Jeg gr ikke p noen behandling n. Jeg skal inn p sykehuset p fredagen og da fr jeg vite hva legen min tenker videre. Jeg regner med jeg skal begynne p igjen med cellegift og herceptin, men vet som sagt ingenting enda :)

Shit.

Fuck off. Serist?! Idag?! Av alle ting. Formen var s fin. Humret var p topp. Jeg gledet meg p bursdagsfeiring. Formen holdt seg for en periode, men s raste den ned. Fr jeg visste ordet av det var jeg s drlig at jeg visste hverken opp eller ned p meg selv.

Endte med at vi reiste hjem. Jeg rett i seng. S her har jeg ligget siden i halv fem tiden og vridd meg i syk hodepine. Klokka 21 tok jeg medisinene mine for natta og ibux - n, fem timer senere, er hodepinen borte og formen stigende. Midt p natta av alle ting. Eneste grunnen til at jeg er vken er Julian - han ville jabbe litt, holdt p en liten time n. Stingen. Han har ftt kommet over i senga med mamsen og storesster han ogs, en sjelden gang er det lov :) Greit mannen er borte, for han hadde ikke hatt sengplass, heheh!

Men denne dagen skulle jo ikke bli snn :( Midt i nattens timer har jeg sendt unnskyldninger p sms til familien min. Jeg fler jeg var direkte ufin mot de. Ufordragelig. Det fortjener dem ikke, selvom formen min er drlig. S her ligger jeg, med verdens drligeste samvittighet og hper virkelig jeg fler meg verre enn det jeg egentlig var .. Unnskyld nok en gang - jeg er s glade og takknenmlige for alt dere gjr for meg :)

Jeg vet hvertfall med hnden p hjerte at jeg m ROE meg enda mer ned. Jeg presser kroppen altfor mye. Det er det n slutt p. Jeg vil nyte dagene og vre tilstede: ikke sove pga for mye pressing. Alt kan fordeles og gjres i mitt tempo.

Takk gud for at tante var her i gr og at hu sover her i natt. Hadde ikke klart meg uten henne, akkurat n.
Jeg har ftt tildelt verdens beste familie p alle kanter - akkurat n fler jeg de har ftt den vrste av de vrste selv. Takknemlighet og kjrlighet skal de hvertfall f vite at jeg har ovenfor dem!

Kanskje prve nyte resten av natten, siden vi alle svever nrmest p rosaskyer ;)

Edit : Ja, jeg gr p kortison. Matlyst ifra helvette. Kommer til trille om dette fortsetter. Jeg har medrol ogs, men gr ikke p det fast. Tar apiprhan(?) etterbehov :)

Peanttsmr og o'boy.

Barndomsminner. Jeg elsker de sm barndomsminnene som dukker opp og gir meg god stemning. Spesielt p en sndagsmorgen. Jeg koser meg med frokosten, mens barna leker seg rundt meg, enda i pysjen men gode og mette. Clutch er ogs med p leken. Vi har tent lys i leiligheten og dempet lyset. Vi NYTER livet.

I gr kveld hadde jeg det helt awesome. Helt alene. For frste gang siden jeg ble sykere, flte jeg meg faktisk ikke syk. Jeg hadde litt vondt, men ingenting som ikke kunne glemmes. Synet var bra. Hodet var bra. Balansen var bra. Ordene var bra. Ja. Alt var bra. Jeg flte meg som Kristina igjen, og det var S deilig. Jeg snakket flere timer i telefonen, bare fordi jeg hadde lyst. La meg ikke fr i to tiden og jeg har sovet som en drm. De tre siste nettene har jeg vrt lysvken midt p natta, snn 04ish. Men ikke i natt. Clutch l hos meg til klokka halv fem, eneste jeg har vrt vken fr barna vkna litt over 07. Ikke er jeg noe srlig trtt heller, om jeg s blir s er det verdt det. Jeg hadde s godt av den kvelden og formen i gr kveld. Jeg svever litt psykisk p en mte.

Jeg trenger det n. fle meg fri psykisk. Det har vrt noen tunge dager psykisk, det hjalp ikke stort nr hret begynte falle igjen i gr. Jeg var ikke forbredt. Men n er det greit igjen, det er jo bare hr. Og jeg ser smashing ut med lue ;)
Jeg trengte en utblsning. Mannen ringte tilfeldigvis veldig drlig og fikk hele bomba. Skal sies vi snakka i over 1,5t og at 15min var fruen sur. Han tar i mot alt den mannen der. Rart jeg elsker han?! Brle, grte og le om hverandre, uten at jeg m forklare. Han forstr og han er der. Jeg klarer meg ikke uten. Han er den rette. Jeg har aldri vrt mer sikker! Vi har det s bra i forholdet ogs n, vi kommuniserer p et hyere plan og vi mtes p halvveien. Lite uenigheter og mye positivt. Kunne ikke hendt oss p et bedre tidspunkt. Takknemlighet.

HVERDAGSGLEDER. Serist. Jeg fr ikke sagt det nok.

I dag skal dongribuksa og den freshe ny genseren min p kropp. Julian skal ha ny dongri med tft tilbehr og Lillian skal ha kjoooole. Vi skal nemlig feire en forsinket 3rsdag til verdens nydeligste jente - 1mnd p dagen etter hun fylte r. Pga innleggelse ble bursdagen hennes utsatt, men heller litt for seint enn ikke i det hele tatt :)

Magen jobber fortsatt i mot meg. S idag mtte jeg ty til en shot. Medisinene gir meg en matlyst i fra helvette. Jeg har lyst p mat konstant hele tiden. Alt i fra peanttsmr til makrell i tomat. Jeg prver spise ofte men lite n da, og det funker greit. Men mageknipen er der.. N er det jo ogs full stopp s kanskje ikke s rart det blir vondt. Morfin stopper opp - antibiotika lser opp. Da var det vinn vinn. N er jeg ferdig med antibiotika og da ble det ikke vinn vinn lengere. Samtidig fler jeg meg sm lammet i underlivet nr jeg tisser. Generellt sm lammet fra livet og ned. Fler meg kald i huden og alt for drlig blodsirkulasjon. Ikke for det, jeg er ikke akkurat den mest aktive for tiden heller da. S sikkert mye som kan spille inn her.

h. Jeg hper jeg fr flere slike kvelder som i gr. At det blir oftere gode kvelder enn drlige. Det er jo s deilig fle p livet. Gledene. yeblikkene. Jeg priser meg lykkelig over alt det magiske jeg fr oppleve. Jeg kunne skrevet en bok om hverdagsgleder, det er S mye.

nsker dere en fabelaktig sndag. Jeg har p feelingen at dagen vr blir insane herlig! :)

Ungdomsskolen, y0

Fremgang.

I natt ble det seint. Jeg gikk litt ned i kjelleren og ble sittende der. Alts, ikke bokstavelig, men psykisk. Jeg presset meg over medisinene og ble lys vken. Ble sittende tenke, gruble og spekulere. Det er mange tanker som oppstr hvis man bare slipper det lst. Men selvom jeg flte jeg datt litt ned s var det p en god mte denne gangen. Jeg klarte det uten bli helt delagt, det gjorde godt. Samtidig som jeg flte lettelse. Mestring.

Det er fremgang bde psykisk og fysisk. Det er s godt. fle at man blir bedre. Jeg str opp samtidig med barna og i dag luftet jeg ogs Clutch. Jeg har hatt en dag hvor jeg nsket ro. Jeg har krevd ro. Svigerfar har n reist hjem igjen og jeg har nsket f vre alene. I morgen tidlig skal jeg prve meg med alt ansvaret alene og jeg tror det gr over all forventning. Jeg gleder meg. Jeg trenger dette.

tilbringe kvelden alene med Clutch kjenner jeg gjr veldig godt n. Jeg skal legge meg tidlig og jeg skal bare slappe av. Spare krefter og komme meg litt ovenp igjen. N skal jeg se MEG selv og lytte til hva min kropp trenger.

Jeg har vrt ute i dag. Vi gikk en liten tur bortover veien her. Nr jeg hadde vognen st meg til s gikk det overraskende bra. Ingen sttteskritt, det var godt det. Frste trilletur siden innleggelse. Det lengste jeg har gtt s langt etter jeg ble drligere og det fltes godt. Bde for kroppen og psyken. Igjen : mestring. Det er fremgang.

FREMGANG

Ikke helt som forventet.

Vet dere, jeg har faktisk ikke fortalt det fr men fler det faktisk er p sin plass fortelle hva jeg fler rundt dette. Det har virkelig plaget meg opp og ned i mentet.

Nr jeg ble syk s gikk det ikke lang tid fr jeg gikk ut i intervju p nettet - der jeg la ut om MIN historie om sykdommen og det vre s ung med brystkreft. Jeg har alltid vrt s pen til dere om sykdommen, latt dere tatt en del i livet mitt og flelsene mine. Ikke minst flelsene mine! Dere fr vite ekstremt mye, kanskje til og med for mye. Og jeg har forventet minimalt tilbake, fler jeg selv. En ting har jeg forventet og det er at dere respekterer at Kim Roger sin sak ikke blir omtalt her p bloggen. Det har de fleste respektert og grunnen til at vi nsker det snn er pga barna vre. Ikke for at de ikke skal f vite, men fordi at de skal slippe lese om det p nettet. Vi som foreldre skal fortelle og forklare etter beste evne.


Likevel er det n snn at noen har tatt seg friheter til sende mail til de som skreiv intervjuet om meg den gangen, og kom frem p mail om dette til meg mens jeg n var innlagt p sykehuset - vedkommende har faktisk uttalt seg om saken til Kim Roger og mente det var feil av meg omtale han som en god ektemann og pappa. N i ettertid innser visst vedkommende at dette var feil og ville derfor lettet hjerte sitt til meg. Vel, det ble ikke mottat i god jord fra min side og jeg mistet all respekten for vedkommende!!


Poenget mitt er at jeg faktisk fikk meg en liten AHA opplevelse : er det feil av meg dele s mye med dere som det jeg gjr??
Jeg forventer s lite tilbake og likevel fikk jeg dritt tilbake. Det er s skuffende. Kan ikke de som ikke liker det de leser her bare la vre og krysse p den rde kanten verst i hjrnet?!
Heldigvis har ikke dette gitt meg noen konsekvenser og jeg hper ikke det kommer til gjre det heller. Men betenkt har jeg blitt .. Er det verdt det?! Bloggen er for meg terapi og hjelper meg daglig med min kamp. Men hvis det er snn det skal vre fremover s vet jeg ikke om jeg vil dele livet vrt p denne mten. Men jeg kan vel kanskje ikke forvente noe annet? Kanskje jeg har vrt naiv som har hpet at jeg kom til bli respektert p dette omrdet?

Jeg mtte bare lufte tankene mine i nattens timer.

Alone.

Jeg er alene. Helt alene. Radioen str p, cola er fyllt i glasset og jeg spiser tortilla chips.
Etterp skal jeg dusje. I hp om at jeg ikke blir for utslitt.

Frste gang p lenge jeg faktisk er helt alene. Og helt rlig : det er deilig.

I gr fikk vi en stor pose med klr til Lillian - jeg er mlls av takknemlighet. Ull er gull, sier jeg bare. Hun har virkelig klr for hele vinteren og klr jeg har nsket meg har vi plutselig arvet. Skogstad jakker, janus ull og mye annet fint. S heldig som vi er :)

Opp det hele fr jeg noe nytt og oppfriskende i klesskapet. Et pluss med ha familie i Oslo er at de kan handle de tingene lille Oppdal ikke har. Ny stormberg jakke og ny herlig pysj. Jeg blir som en liten dritunge p julaften ;) Gleeeeder meg.
Onsdagen kan heller ikke komme fort nok, da kommer Hege hjem. Jeg gleder meg til det :)

TANTE. Vet dere hvor mye den dama betyr for meg? Nei, det kan dere umulig vite. Jeg har ikke et ordforrd stort nok til forklare selv en gang. Tante har blitt min viktigste stttespiller n, hun er her for meg 24/7 - hjelper meg med barna, med psyken og med generellt alt rundt meg. Mine ord og flelser kan ikke beskrive min takknemlighet og kjrlighet for tante. Hvis hun vet en tiendedel s er hun heldig og da er jeg glad. Jeg vet hun leser bloggen min og hun fortjener all den skryten hun kan f av meg (jeg er jo s drlig p fortelle, da sipper jeg bare).
S tante : TUSEN MILLIONER TAKK FOR AT DU ER DU OG AT DU STILLER OPP FOR MEG HELE TIDEN!! Looove you big time!

Dagen i dag er litt bedre enn i gr. I dag tar jeg det med ro og stresser ikke for noen ting. Taco og lrdagskos str p menyen. Glr m! Heej

Ja, for tenk - den blir deeeil!

Som dag og natt.

Snn rart modus. Der man ikke vet helt hva man vil eller fler.
Jeg trekker meg unna folk, grsser med tanken p ta telefonen hvis den ringer - men plutselig s er det helt greit igjen. Med andre ord s vet jeg aldri hvilket humr jeg er i. Det svinger som dag og natt. Det er snn det trenger vre n. Det er behovet mitt, akkurat n. Jeg har mine utvalgte som jeg klarer vre meg selv med. Det er s vanskelig forklare. Jeg fr det bare ikke til..

Jeg gidder ikke bli analysert pga en sms jeg skreiv, eller fordi jeg svarte snn og snn i telefonen. Da er det bedre bare trekke seg unna. Jeg kan ikke forvente at alle rundt meg forstr hvordan jeg har det n, for jeg vet faktisk ikke selv hvordan jeg har det. Jeg vet bare at jeg m akseptere min egen kropp og mine egne flelser snn som det er n, og hpe at de rundt meg gir meg litt tak hyde og forstr mine ups and downs.

N har pappa reist hjem igjen og jeg stor grter innvendig. Anne Marthe er her og det gjr godt n. Tante er ogs her, s jeg har bde hjelp og selskap. Jeg er s glad for det.
Skulle s gjerne hatt pappa her hele tiden, jeg er ei skikkelig pappajente og liker ikke si farvell til han.

Idag er jeg i et rart modus.

HJEMREISE!!!

What a day. Snn type klissklass lykkerus modus. Denne dagen ble mye bedre enn forventa. Hvorfor? For det frste s skal jeg hjem til min egen seng. For det andre s fr jeg endelig barna mine rundt meg. For det tredje s er pappa med meg. Og for det fjerde s kommer Fossen med mllamat.

Det eneste jeg n mangler er Clutche gutten min. Min tredje baby. Jeg har alltid drmt om tre barn, men jeg vil faktisk ikke ha flere har jeg funnet ut. Clutch ble min siste lille baby. Ikke vil jeg g gravid igjen og ikke vil jeg fde. Uansett s hadde det vrt umulig om jeg hadde nsket meg et barn til, derfor er det s perfekt at jeg fler lykken er komplett og at jeg har akkurat det jeg nsker meg. Snn litt til opplysning bare, hehe ;)

Ja, og opp det hele s fler jeg meg FRESH. Idag har jeg p meg puppene mine for frste gang p lenge og mine egne klr fra topp til t - og sminke. Jeg vil med hnden p hjertet si at jeg for frste gang p SEKS r er fornyd med kroppen min. Ja, faktisk - FORNYD!!
Selvtillit.

N venter vi p barna, s skal vi hjem. Mannen fr ikke bli med, og det er s synd men heldigvis er pappa med meg idag :) Jeg fler meg som kongen p haugen, oser av selvtillit og lykke. Og jeg gleder meg til en velfortjent ryk ved hjemkomst! ;)

Fremskritt?

Null bivirkninger av strlingen i dag. Ikke har jeg flt et behov for sove heller. Dette m jo vre gode tegn?

Idag har jeg gtt p vekten, og den har stangnert. Hurra, tror jeg ;) Fler meg helt ok n. Mangler 3kg til startvekten med Lillian er p plass, men de 3kg fr bare ligge, det har jeg ftt streng beskjed om! I samme slengen s valgte jeg G til vekten, for s g meg en runde i korridoren her (frste gangen siden jeg kom hit) og prve teste formen litt. Litt ust og ikke helt med fler jeg, men jeg har uansett gtt lengere enn jeg har gjort p flere uker.. Og det, DET m vre fremgang.

Jeg har ogs klart meg uten intravenst med morfin idag, idag har jeg klart meg med tabletter. Og det er jo ogs gode tegn. At smertene blir mindre og jeg klarer vente p effekten av en morfin tablett er jo bare positivt. Jeg skal jo tross alt hjem og da fr jeg ikke intravenst nr jeg trenger det. Jeg m bli flinkere p kjenne kroppen og ta morfin fr jeg er p topp. Der fr jeg litt fyfy, for jeg venter for lenge. Sukk!

Ikveld er det greys og privat praksis - jeg gleder meg.
Barna har vrt her stort sett hele dagen, s har mannen og svigerfar vrt innom ogs. Mannen er p boysnight, det fortjener han :) Jeg har fortsatt pappa'n min her. Gode pappa'n min. S n skal jeg slappe av etter dagens trimtur, hehe ;)

God morgen, Norge.

Jeg er S fornyd med mten Sandra har skrevet min historie p. Helt perfekt, om jeg kan si det selv.
Jeg fler virkelig budskapet mitt kommer frem og at jeg blir fremstilt som MEG. Som den jeg er og hvordan jeg tenker p livet.

Jeg har faktisk ftt tilbudet om eventuelt stille p tv skjermen ogs. Frste jeg tenker er 'Iiik', men s igjen : skal jeg vre tff nok?
Mye jeg tenker p er jo yet mitt. Jeg fler meg ikke s fresh i ansiktet og plutselig vise meg p tv er en tanke skremmende. Men hallo?! Dette er en god sak, hvorfor skal jeg bry meg om at yet mitt er litt p brtur pga sykdommen?! Bare tull p meg. S jeg setter meg i tenkeboksen og vurderer det. Hva tror du? ;)


Her er linken, for dere som mtte nske lese :
http://www.tv2.no/gmn/tobarnsmor-kristina-21-fikk-brystkreft-som-20aaring-3894908.html

Og igjen, tusen takk, Sandra :)

En god dag.

Jeg vknet til en mail, som jeg dog trodde var koselig, men som viste seg vre masing om jeg kunne anbefale bloggen hennes, siden jeg hadde en del lesere og l p topplisten. Vel, denne jenta sender sikkert samme mail til alle andre, men jeg ble mildt sagt satt ut. Jeg fler jammen meg hun vil utnytte min sykdom til f seg lesere - s for de som mtte lure : jeg er ikke interessert i anbefale noens blogger for ke leser tallene dems :)

Ellers s ble det en natt med lite svn. Medisinene gir meg en uro og jeg fr ikke bunnet meg i svnen. Ble liggende til i halv 11 tiden fr jeg orket gjre noe srlig ut av meg. Forhpentligvis blir denne natten bedre, da jeg fr mer 'hjelp' til sove.

I dag kom endelig barna p besk. Mammahjertet sprekker av kjrlighet. Lillian la seg i fanget mitt, spurte om f nuss, etterfulgt av 'lske d, mamma'. DA fler man seg elsket da. Julian gliser rundt nr han ser meg og sitter mer enn gjerne i mammas fang for kose. Jeg er overbevist om at jeg har de to flotteste barna i verden!!

Mannen har ogs vrt innom. Vi fikk litt tid alene til prate p og det gjorde litt godt. Bare at han er her gjr meg godt. Skulle nske jeg kunne trylle han ferdig med soningen s vi hadde hatt han hjemme med oss hver dag. Men snn er det ikke, knappe to mnd igjen, hper jeg. Det klarer vi. Da er dette et tilbakelagt kapittel i livet vrt :)

S fikk jeg stor fint besk av tante, Eddy, Hege og Malin. En glede i seg selv nr den gjengen kommer inn i rommet. Ekstra godt at Hege var med, hun bor litt i lengste laget unna. Heldigvis kommer det gode klemmer, ord og godt humr nr vi omsider samles. S glad i den gjengen! Hjerteglede <3

Pappa er tilbake igjen, i sengen ved siden av. En natt gikk fint alene, men jammen godt han er tilbake igjen. Jeg trives best med folk rundt meg n. Virkelig.
Etter en lang dag skal vi omsider finne senga. I morgen er det ny strletime og jeg gleder meg til ned p strlen for mte Bente. Bente, mitt fargekart i denne sykehushverdagen :)

Jeg tror denne dagen er en av de bedre p lenge :) ikke at jeg har vrt her s lenge da, men lenge nok, hehe.. Humret stiger med formen, hper jeg ;)

Blunkesmilefjes ;) Jeg sliter skikkelig med det ene yet mitt, s litt blunking blir det i lpet av en dag. Vi kan kalle det uskyldig flrting, haha!

Nei, nok tull. Svn : ja takk. God natt :)

Slapp-dag.

Idag fikk kroppen bestemme. Idag sa kroppen stopp. Den ville slappe av og roe helt ned.
Mammahjertet grter etter barna mine, men idag var det best ta dagen rolig. Jeg trengte en slapp dag, bare ligge rett ut og fle kroppen ligge p lading.

Jeg er veldig ryksjuk, men holder meg hard. Jeg tok min siste ryk p onsdag og skal ikke ryke fr jeg er ferdig med strling. Hvis jeg da ikke har behov for mer s slutter jeg helt. Men akkurat n er strlingen mlet!

Pappa har jeg sendt til Oppdal med kjresten. De tilbringte dagen her og Birgit hadde med sjokoladekake til meg - nam! De reiste p hytta for koble av litt og jeg skal prve meg p en natt her alene. Jeg tror det skal g bra. Jeg tenker litt tv og mye svn :)

N er mannen og Robert her. Ftt meg ny cardigan av mannen og Robert hadde med potetgull og dip - bra lrdagskos!
Jeg blir ikke helt alene nr venner og familie kommer innom p besk :) Det gjr godt, vre alene hele tiden er ikke noe OK. Men jeg m prve fler jeg. Heldigvis kan jeg ringe hvis det blir tft. Jeg er bedre psykisk n enn p onsdagen. Kanskje jeg mestrer det og det er et opplft :)

En rolig lrdag. I morgen kommer hjerteskattene mine og jeg gleder meg!! Fr ogs besk av familie, s jeg blir ikke s mye alene - godt. Trygt fle familie og venner slr ring om meg :)

Sttt Rosa slyfe aksjonen!!

Mine gode venninner p facebook har satt i gang den bilde kampanjen som sttter rosa slyfe aksjonen. Og jeg er s stolt over at disse jentene gjr dette, for meg og for andre!
Dette er bare en liten brkdel, de har ftt med seg kjempe mange, ja - til og med mannen min har blitt med :

Det er oktober. Rosa mneden. Det er viktig sttte den rosa slyfe aksjonen! :)

Jeg er s stolt over kjenne disse menneskene. Ikke bare viser de meg sttte, men de lfter meg opp og gjennom alt det som skjer. Jeg har blitt s utrolig glad i mennesker jeg ikke en gang har mtt her i livet mitt - det er helt utrolig <3

Tusen takk, damer - for alt det dere gjr!

Fine dager.

De siste dagene har jeg hatt mennesker rundt meg hele tiden, det gjr veldig godt men jeg blir veldig sliten ogs.
To strlinger er unnagjort og de har slitt meg veldig ut. Hper det med dagene her blir bedre.

I dag har jeg vrt i kontakt med God morgen, Norge og jeg er spent p resultatet. Jeg skal gi dere beskjed nr alt er avklart og jeg vet mer om dette.

Barna kom endelig p besk idag og det var ren glede for mammahjertet det. Julian sa faktisk mamma til meg - mammaglede! Lillian storkoste seg og passet p at mamma hadde det fint. Godt bare f kose og klemme dem - babyene mine!

N er det bare jeg og pappa igjen her. Mannen dro akkurat og jeg ligger langflat i sengen og tenker det blir tidlig kveld ikveld. Fler meg bare ufattelig sliten idag. Soooove!

Spredning til hodet.

Det hres forferdelig ut. Jeg skjnte det og var forbredt p det - men dette var jeg ikke forbredt p. Jeg trodde/hpte p at det gikk ann operere, det gr ikke. De sluttet telle da de passerte 20 svulster. 20?! Hvor urettferdig er ikke denne sykdommen?!?

Jeg starter behandling allerede i morgen. Strling. Fem behandlinger. Forhpentligvis fungerer strlingen som den skal, hvis ikke blir saken desto verre.
Dette er siste hp. Hjelper ikke strlingen er hpet ute. Da er kampen over. Da er det plutselig bare snakk om tid. TID?! Hva faen..? S urettferdig. Jeg har grtt og grtt og grtt.

Jeg har klartret et par steg oppover stigen. Denne gangen er stigen uendelig lang. Men s lenge det er liv er det hp, sant?!
Legen tror og mener strlingen gjr effekten sin, s jeg hvertfall fr mer tid. Om alt forsvinner kan vi ikke vite, men minske det og gi meg mer tid er fullt mulig.
Jeg lever i hpet n. Hpet er det eneste jeg har igjen. Men hp er mye. Psyken er halve sykdommen. Det kan jeg ikke glemme! Jeg skal ikke glemme. Barna, mannen, familien og venner. Alle betyr noe.

Men n er det tft. Heldigvis har jeg masse mennesker rundt meg som viser meg kraftig omsorg og som gir meg kjrlighet.
Jeg trenger tid p hente meg inn igjen.. Men jeg henter meg inn igjen. Jeg klatrer opp p hesten igjen. Jeg gir meg ikke, ikke uten kamp.

Hatt mye besk i dag, av mormor, Eirin, tantegullet, svigermor, mannen og i kveld kommer Bente for natte over. I morgen kommer mormor, bestemor og tante. Godt jeg har s mange som lfter meg opp. Jeg hadde ikke klart meg uten...

Send meg styrke. Gi meg hp. Lag stigen kortere. Bare gjr det bedre!

Lv ju

'Lv ju' - hre sin egen datter si dette i telefonen, med flere setninger der hun nsker meg hjem er bde magisk og ufattelig tungt for mammahjerte. Men hre at hun trives gjorde veldig godt og samtidig hre at jeg er savnet og at hun er glad i meg.

Fortsatt innlagt. Medisinene fungerer og jeg er i bedre form. Jeg er mye vken og med mindre smerter. Hodepinen er borte, takket vre medisinene. Har tatt MR idag og venter p svar som jeg mest sannsynlig fr i morgen..
Det at medisinene fungerer er veldig bra, og et godt tegn. Men igjen, et drlig tegn : det mistenkes spredning til hodet. I morgen fr vi svar, om det blir strling eller operasjon. Jeg forbreder meg p det vrste, tror det er lurest.

Saaaaavner babyene mine. Men mannen er en god trst. Forhpentligvis fr jeg besk av dem i helga!

Innlagt.

Ble sendt med ambulanse i dag. Formen har mildt sagt vrt p bunn idag. N hper jeg at jeg er i gode hender og at de finner ut hva som er problemet..

Hper p kort opphold, jeg savner barna mine snn.. Heldigvis er mannen her med meg!

Ikke helt.

Litt bedre. Men ikke helt bra. Hodepinen forsvant i lpet av dagen i gr og for frste gang p flere dager fikk jeg i meg mat. Jeg klarte vre vken fra i tre tiden til i ti tiden. S var jeg noks utkjrt..

Vknet idag og hpte egentlig at det verste n var over. Den gang ei.. Hodepinen er borte. Men alt gikk rundt og endte med oppkast.
N fler jeg virkelig p redselen om at det er spredning til hodet. Det kan sikkert vre noe annet, men akkurat n gr alle odds i mot meg.. Jeg dr innvendig av redsel. Jeg vil ikke. Kan ikke. Jeg vil vre frisk. Dette er s urettferdig!!

Gi meg styrke.

Fineste jenta mi som er s omsorgsfull og tlmodig! Elsker.

Make it go away..

Jeg blir gal. Dag tre med intens hodepine. Jeg klarer ingenting. Jeg ligger rett ut, enten p stua eller i senga. Jeg har null kontroll lengere, plutselig sover jeg igjen. Jeg sover mer enn jeg er vken. Jeg klarer ikke ta meg av barna. Takk gud for svigerfar!! Denne gangen hadde jeg ikke klart meg uten.

Jeg er bare s redd, redd for at dette ikke gr over og redd for at jeg blir sittende s hjelpesls og lite deltakende. Dette kan ikke vre evig. Jeg grter mine modige trer, for dette er et levende helvette og jeg fr ikke til vre den mamma'n barna mine trenger og er vandt til..

Make it go away.

sj, for en form.

h. Snn typisk skulle alt bare blir dritt i gr kveld. Pga kraftige smerter valgte jeg ta smertestillende - da fikk jeg ei helvettes hodepine som har holdt det gende i snart et dgn.
Jeg har faktisk sovet store deler av dagen og ikke orket gjort s mye. Barna er det svigerfar som har tatt seg av. Hadde jeg vrt alene i dag s vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort. Flte jeg pintes sakte men sikkert.
Utallige paracet og kaldekluter er brukt. Jeg er litt bedre, s jeg klarer holde ynene pne.

Men dette er pain. Jeg er ikke glad for disse bivirkningene..

Dagene flyr av sted.

Dagene flyr av sted. Jeg fler ikke jeg har noe fortelle dere. Det blir jo det samme gamle? Jeg har en uhelbredelig sykdom, og psyken blir deretter. Dere m bli lei av mine buhu innlegg?!

Anyway, jeg gr fortsatt p OFF modus. Vil ikke fle, kan ikke fle. Bare mannen ringer meg n s grter jeg nesten, jeg savner han s innmari!! Jeg trenger han oppi alt det vonde n, virkelig. Vi trenger hverandre.. I starten var det plutselig litt godt vre alene, siden vi har gtt opp hverandre siden januar -men n, eller bare et par dager etter han dro har blitt ensomme, lange og fle! Jeg VIL ha hjem mannen min. Forhpentligvis kommer han hjem til jul, for godt.

I morgen drar vi til Kyrksterra, noe av huset har faktisk kommet p tomta - s jeg er kjempe spent p f se. Dog skremmer tanken meg p flytte dit - jeg gleder meg til selve huset og tilvrelsen, men jeg har ingen venner der. Jeg har bekjente gjennom jobben og familien til Kim. Jeg kommer til bli fru vennels. Snn sett savner jeg nok Oppdal masse, da alle bor her. Men igjen, vi har ftt den fine tomta og fr det fine huset. Det er jo en drm i oppfyllelse. Litt blandene flelser, men jeg gleder meg mest alts!

Bde jeg og barna gleder oss stort til f hjem Kim Roger i morgen. Barna lyser opp nr de ser pappa'n sin og jeg lyser opp av se mannen min. Det skal bli godt f helgen sammen, selvom den gr altfor fort..

Nei, n m dagen begynne! :)

Sliten.

Etter king av smertestillende s fikk jeg tffe dager. Kroppen blir helt gen og jeg har flt meg litt bortevekk. I gr ettermiddag ble det mye bedre og store deler av dagen i dag. Men s ble det oppstart av ny cellegift igjen idag og n sliter jeg serist med holde meg vken. Sovner nesten stende..

Veldig slitsomt nr jeg er alene. Men en time igjen s starter legginga p de sm. Julian er trttfis n, s han kan snart f grt og legge seg.

Ellers er jeg fortsatt i OFF modus, og derfor lite update herifra. Jeg vil ikke snakke, vil ikke tenke og vil ikke fle, akkurat n. Det er det beste akkurat n.

Gleder meg til helga, da har mannen perm og vi skal feire begge to med venner og familie p Kyrksterra :) Skal ogs bli godt med litt avlastning!

Enda en sykehusdag oversttt.

Og det gr jo nesten aldri som jeg hper og nsker.

Cellegiften fungerer ikke. S n m jeg igjen begynne p ny type cellegift. To forskjellige faktisk. En tablett form som jeg tar en gang i uka og en salve som skal smres p tilbakefallet. Forhpentligvis kommer dette da til fungere. Tlmodighet er et must med denne sykdommen.

MR av hodet er ogs bestilt, da synet mitt er helt p brtur for tiden. De mistenker ikke noe, da jeg ikke har noen andre sympotomer. Men likevel greit f det underskt, for min egel del. Dere ser forresten p bilder at det ene yet mitt 'henger' litt. Skikkelig irriterende og ikke se klart. Fler meg litt desorientert.

Jeg m ogs ke morfin dosene mine. Jeg tar mye ekstra n, og da tyder p at den langtidsvirkende dosen ikke er nok. Blir et par dager med en flelse av at jeg er dopa og veldig trtt, men forhpentligvis gr det over - hvis ikke m jeg minske dosen igjen. Eventuelt ke kveldsdosen hvis jeg fortsatt ikke fr sove.

Den type deprisjonen jeg har slitt med i det siste ligger presser p. Jeg faller periodevis ned i hullet igjen. Mye av det som plager meg for tiden og som egentlig har plaget meg hele veien er barna. Redselen for dem. Og at de m igjen det samme som meg og mamma. Oppleve uhelbredelig kreft i ung alder. Det spiser meg opp innvendig..
Hvordan skal vi klare oss hvis det skjer? Jeg tenker mest p mannen. Tenk om han m se p alt jeg gr igjennom, for s miste meg. Og igjen g igjennom dette med barna. Det er ikke rettferdig. Det er vel heller ikke s rart at jeg er redd for dette. Jeg gikk med redselen hele livet, ogs skjer det.. Jeg tenkte alltid 'hva er sjansene', men uheldig som jeg var fikk jeg det. Mine barn kan ikke vre like uheldig. Mine barn kan ikke oppleve dette!!

Et menneske kunne sitte til se og hr og mene at hun ikke fortjente f kreft - at det var tykke mennesker som spiste potetgull og ryka som skal f kreft. Hvem er HUN til pst noe snt?! Ingen av oss fortjener kreft, absolutt ingen. Hun hadde ftt nok pga at hun har sonet en dom p 12r. Tror hun ikke vi andre fler det samme? At vi ikke fortjener dette? Men vi unner da ingen andre sykdommen fordet. Det er hjerteskjrende lese at et menneske kan si noe snt.

Det er mye kreft tanker for tiden. Deprisjoner pga tankekaos og redsler for mine egne barn. Jeg M komme meg ut av hullet, jeg skal nyte livet.
Jeg ber om at den nye cellegiften funker og at jeg fler meg bedre psykisk av se effekt av det hele. Jeg trenger det n. En opptur. Ikke nedtur. Det er nok n, hvor mye m vi tle?!

Jeg syns verden er s urettferdig!

Nervs.

Jeg har det bra. Jeg har det ikke bra. Skjnn det den som kan. Fler meg veldig bra i perioder s kommer de nedturene da.. Da er det ikke bare bare.

Hatt gode dager i det siste, med besk av gode venninner og familie. I dag har jeg til og med kommet meg ut dra. Trillet en lang og god tur. Godt for bde voksne og barn.

I morgen er det ny tur p sykehuset og jeg har s mye nerver. Helt forferdelig! Men jeg har noe glede meg til, da mannen blir med meg p sykehuset. Og nr jeg kommer hjem har pappa kommet p besk. Lykke!

Lillian er hos oldemoren sin p overnatting i kveld og jeg saaavner henne. Hun kunne ikke vrt mer fornyd da ;) Bare meg og lille gutt hjemme. Nyter stillheten ... og nervene. Wish me luck!

Litt bedre.

Jeg fler jeg n gr meg en opptur i vente. Jeg er ikke S dyster som det jeg har vrt og for hver dag som gr blir det bittelitt bedre.

I morgen sender jeg gode tanker til mannen min som skal opereres. Det gjr vondt at jeg ikke har mulighet til stille opp, men jeg tror han forstr.

I morgen er det ogs 18r siden min mor dde. Tenk at denne kreften klarer gjre s mye skade? Ta menneske liv og gi de rundt masse savn, sorg og smerte. Jeg vet hun er dypt savnet og husket p de beste mtene. Det gleder hjerte mitt, selvom jeg helst skulle hatt henne her med meg. Det er s mye jeg trenger en mor til. S altfor mye.

Lilliusen er en energi bombe for tiden. Skal helst gjre noe hver eneste time, hun vil dra p besk. Det gr bestefar John, bestefar Hans, oldemor og tante Eirin. Noen ganger vennene hennes ogs. Jeg tror ikke hun forstr at avstaden er litt for lang til dukke opp p besk nr hun nsker det!

Jeg vet hun har godt av komme seg i barnehage n, forhpentligvis fra og med januar :)

Julian ruller, ler og styrer p, han har blitt en aktiv liten krabatt som elsker vre p gulvet.

Janei, ellers er det vel ikke mye nytt da jeg nrmest ikke har klart kommet meg utenfor dra. Heldigvis har min bestemor tilbringt mye tid med Lillian s hun fr seg frisk luft, selvom jeg ikke gjr det. Jeg finner alltid unnskyldninger for slippe, utrolig nok aksepterer jeg dem alltid ;)

Med oppturen hper jeg det kommer mye godt, det m det gjre. 'den sorte brnn' er ikke noe fun.
Jeg er forresten ferdig med vampire diaries (:(), s ikveld blir jeg forhpentligvis film slave! Fin sndag, fans.

Fortsatt ikke bra.

Jeg vet ikke hva jeg skal si eller fle. Jeg vet ikke om jeg trr si det jeg hyt. Jeg holder meg selv gende her hjemme. Jeg prater lite om det som plager for, for holde meg selv oppe.

Begge barna gir meg ufattelig stor glede om dagene. De viser meg s mye godt!

Jeg har hp. Jeg sitter hver dag hper at dette skal ta slutt og at jeg kan leve et normalt liv, der jeg er frisk.
Jeg holder ikke orden p dagene, bare klokka.

Det blir bedre. Jeg trenger bare litt tid. Noen svar.


Kristina : Jeg er noens mamma. Jeg er noens kone. Jeg er noens datter. Jeg er noens barnebarn. Jeg er noens niese. Jeg er noens kusine. Jeg er noens bestevenn. Jeg er noens venn. Jeg er noens svigerdatter. Jeg er noens sster. Jeg er noens oldebarn. Jeg er noens forbilde. Jeg er noens pasient. Jeg er noens beskjent. Jeg er noens noe. Jeg er ogs for noen helt ukjent. Men jeg er meg. P godt og vondt. Dont get my personality and my attitude twisted, because my personality is me, and my attitude depends on you! Enjoy. Kontakt? Facebook : haugbjorg.blogg.no. Instagram : wr00ng. Twitter : haugbjorg. Mail : haugbjorg@hotmail.com.

arkiv


Mai 2013
November 2012
Oktober 2012
September 2012
August 2012
Juli 2012
Juni 2012
Mai 2012
April 2012
Mars 2012
Februar 2012
Januar 2012

kategorier


Cancer..
Kim Roger`s innlegg
Motherhood &#9829;
Nothing .. and everything!
Pregnancy &#9829;

lenker



design av:


idawisth.blogg.no
hits