Mamma Kristina - Just a place about life, cancer & motherhood!

Kjærlighet.

Mine fine fire. Så herlig. Så ekte. Så mye kjærlighet. Magisk.

De siste dagene har formen gått nedover. Jeg føler meg ikke dårligere, men veldig trøtt og sliten. Så i dag tok tante med seg barna ut, så jeg virkelig skal få slappe av. Jeg trenger det nå, virkelig. Hente meg inn igjen. Jeg presser nok litt for mye, jeg må bare innse at jeg trenger mer hvile enn det virker som på kroppen min. Idag har jeg stort sett bare sovet mellom slagene her, jeg har ikke klart noe annet. Kanskje en sånn dag jeg trenger, å hente meg inn igjen. Bare sove og slappe av.

Det er i hvertfall deilig å ha mannen hjemme. Barna storkoser seg med pappaen sin :)

O5ish.

Jadaneidaså. Jeg sier som en nettvenninne av meg : Takk til idioiten som fant opp sommer og vintertider!! Å stille klokka en time tilbake brukte jo å være en bra ting, FØR man fikk barn. Da fikk vi plutselig sove EN time lengere, det var jo ikke å forakte på sine 'yngre' dager ;)
Nå derimot, nå kunne vi fint vært foruten dette klokkastyret. Å starte dagen 05ish er litt i tidligste laget, men storesøster skulle ikke sove. For hun hadde vondt i fingeren, så ryggen, så foten .. Ja, dere skjønner bildet. Av dette våknet lillebror og nå er vi oppe.

Og vet dere hva? Superullundertøy, raggsokker og gode varmetøfler er dratt på. Pappa har tent opp i peisen. Jeg skal kose meg med ferskt brød med peanøttsmør og oboy til frokost og la dagen starten :) Kanskje en kopp kakao etter frokosten, med krem.
Ja, en HERLIG start på dagen skal det bli, selvom den starter i 05ish tiden.

Så positiv er det ikke ofte jeg er på morgenen, så det bør vel nytes ;)

Første og siste gang.

Heheh, jeg angrer allerede på at jeg gikk med på en spørsmålsrunde. Det å tenke seg om før man spør og faktisk LESE litt er det ikke alle som gjør, så det blir med denne ene gangen, tror jeg :)

Pappa er kommet hjem og nå sitter vi alle å slapper av. Lillian er noe sliten, så henne blir det blir det tidlig kveld på. Hun har vært mye ute og lekt seg, samtidig har de måket snø på verandan, så den lille kroppen har hvertfall fått brukt energien sin :)
Julian er i stor form og sitter helst bare å klapper til alt i stolen sin. Blidfis, uten like :)
Formen min har vært overraskende bra i hele dag, nesten så jeg lurer på om det er for godt til å være sant. Tørr ikke håpe på for mye og jeg presser meg heller ikke mer enn nødvendig. Jeg vil ikke ende opp sengeliggende sånn som sist, det er så vondt. Først nå kjenner jeg at jeg trenger ekstra med smertestillende og det er første gangen på evig lenge at jeg ikke har startet dagen med smerter og ekstra smertestillende. Det gjorde veldig godt.

Kvelden blir nok bare rolig for meg og paps. Vi skal bare kose oss og jeg gleder meg til roen senker seg ikveld :)

Hipp hipp hurra!!

Tre ganger hurra for verdens beste pappa og bestefar som har bursdag i dag!! :) Tror ikke det er mange som holder seg så bra som deg på din alder ;) Vi savner deg masse og gleder oss til du kommer hjem på besøk. Håper dagen din har vært like super som deg, selvom du er langt unna. Skulle så gjerne ha feiret dagen din med deg. Vi teller dagene til du er hjemme igjen. Kjempe kjempe glad i deg, pappa'n min <3 God klem.

Bestfriends

True story.

Ending.

Jeg elsker den tanken her. Den følelsen. Du vet mye om ting du overhode ikke skal vite noe om og som vedkommende selv ikke aner at du vet. Ja, så ille at du vet mer enn det vedkommende vet selv om situasjonen. Det er en deilig følelse det. Ja, for du ligger alltid et skritt foran. Når du vet. Da kan det ikke gå galt.

Jeg har fått vite sannheten. Innsett alvoret. Jeg har blitt hånet.
Jeg ble ikke sjokkert. Jeg ble lettet. Jeg er ferdig. Jeg savner, men jeg er ferdig. Jeg har kontrollen.

Endelig. Jeg føler jeg er i mål.

Edit : Dette er en bra ting. Jeg lukker et kapitell og åpner meg opp for noe nytt.

Rolig dag.

God morgen, Norge.

Sovet godt? Jo, takk som spør, natten har vært dårlig. Tenner er ikke lett for en liten baby. Jeg la meg halv elleve i går og slokna asap. Jeg var helt gåen. Klarte ingenting. Føler meg dog mer opplagt idag enn i går, men jeg frykter jeg kanskje får en tøff periode i løpet av dagen med trøtthet. Jeg har hatt det i det siste. På en så rar måte. Jeg får ikke sove, men er likevel i et koma uten like. Skikkelig ekkelt.

Nå har vi tent opp i peisen, jeg har hoppet inn i de nye kari traa klærne mine (de ble bestilt søndagskveld og kom i går - snakk om service), spist en deilig frokost og kosa meg med en god kopp kakao. Skikkelig deilig start på dagen med andre ord. Nesten så jeg vil gjøre det til fast vane - for dagen blir jo så utrolig mye bedre når starten er rolig og bedagelig.

I dag blir det en rolig dag. Uten tvil. Jeg tror jeg skal kle på barna de nye klærne de har fått og ta litt søskenbilder. Det hadde vært koselig å oppdatert bildene litt nå :)

Jeg har forresten blitt et matvrak uten like. Jeg har ikke drukket cola på flere dager nå, og det ender med at jeg konstant må spise på noe. Føler meg konstant sulten. Så denne magen her blir jeg ikke klok på. Står i fare for at de kiloene jeg har tatt av meg fort kommer tilbake hvis jeg fortsetter i dette tempoet med spisingen. Heheh!

En god dag.

Jeg har hatt en god dag. En bedre dag enn på lenge. Jeg tror det er pga at rutinene med barna begynner å komme seg nå, de begynner å bli mer vandt til de vanlige rutinene våre og det er så deilig. Julian har mye mindre vondt pga tennene og er derfor mer bedaglig å ha med å gjøre. Lillian begynner å bli vandt til at jeg faktisk er her og ikke drar tilbake til sykehuset. Hun sier ofte 'du må itj færra nei', så hun er tydelig redd for at jeg drar når hun sovner. Trygghet at hun våkner opp med meg hver morgen, tror jeg. Hun er så flink til å være så lita!

Clutch er endelig hjemme igjen. Gode babyen min. Deilig å ha han hjemme igjen, tror han er ganske enig ;)

I kveld har Bentebestis vært her. Vi kosa oss med kveldsmat og farmen. Jentesnakk, selvfølgelig. Det gjør så godt med slike kvelder. Daffeklær og kosehumør. Jeg har hvertfall spist mega masse mat idag, jeg triller snart.

Nå skal jeg snart legge meg, kjenner jeg er veldig trøtt og sliten nå - så senga skal bli alt annet enn vond å finne.

Rååååsa.

Jeg liker bare ting hvis de er rååååsaaa. Neida. Joda. Kanskje.
Litt rosa er jeg. Litt girly girly ;)

Kari Traa. Elsker settet mitt, som endelig passer perfekt etter vekttapet mitt. Jeg kan bo i det forever. Jeg ble sittende for morroskyld å søke på Kari Traa klær. Så fant jeg denne :

Så måtte jeg spørre mannen om jeg kunne få kjøpe meg det settet. Jeg tenkte han kom til å si nei, men jammen sa han ja. Jeg elsker å være bortskjemt. Jeg elsker at mannen min skjemmer meg bort, bare for å gjøre det. Mihii, så nå kommer det er nydelig Kari Traa sett i posten til MEG.

Fikk meg også denne herlige kosegenseren fra bestemor i dag. Den er deilig å ha på kroppen. Sammen med den fine nye stormberg jakka mi OG den nye awesome pysjen min. Selveste julaften på a Haugbjørg i dag ;)

Ja, dagen har vært ganske cool egentlig. Jeg har vært over vannet i hele dag. Mestret hverdagen og tatt livet med ro. Jeg blir så glad i meg når jeg føler dagene blir bedre :)
I natt skal jeg være alene. Men det tror jeg går bra. Tante kommer tilbake i morgen tidlig, og hvis det skjer noe så ringer jeg bare. Går så fint atte.

Nå skal jeg snart legge meg. La roen senke seg og føle på den 'selveste julaften' feelingen. Jeg er et heldig menneske, fordi jeg verdsetter det jeg HAR. Det er viktig det. God natt :)

Nattevåken frue.

Oppdals fruen is in the house. Plutselig våken. Plutselig på sms chat med både mann og bestis. Ja, koselig det da - selvom det er midt på natten.

Fruen er litt emosjonell på nattens tider. På en positiv og god måte. Oser av kjærlighet. Ja, for når man kommer dit jeg er så - det modus hvor kontrollen er borte og at ting bare skjer - er det normalt at det kommer litt feil ut. Igjen, den stakkars mannen min står i skuddlinjen. Denne gangen er det fremskritt fra tidligere, for JEG understreker hele tiden at det ikke er han, men meg. Så nå vet han med sikkerhet at det er mine reaksjoner. Men back to the point - litt emosjonelle meldinger i natten med klissklass og love you teksting skader da ingen :) Viktig å vise hverandre kjærlighet, uansett tid på døgnet. Jeg er jo så heldig som faktisk har fått utdelt verdens beste mann av en armkrok! Du dæven, han har sine feil som alle andre - men du må lete leenge etter å finne en som har alle disse gode sidene og som faktisk klarer en slik situasjon vi er oppi. Nei, ord blir fattige når det kommer til mannen min. Jeg vet bare at all verdens ros ikke blir nok, for han gjør så mye fantastisk fint og flott for meg og barna. Ment to be. Rett og slett. Jeg elsker den mannen høyere enn himmelen og dypere enn havet. Og litt til ;) MYE til.

Ellers, til min store GLEDE - på mandagen kommer Clutch hjem!!! Iik. Jeg gleder gleder gleder meg. Endelig blir familien så komplett som den kan bli igjen. Mannen er med oss by heart. Fine armkrokemannedyret mitt! Både jeg og Lillian gleder oss på å få hjem babyen våres. Det blir bra for meg også, og ha det ansvaret til at jeg må ut å lufte han. Da kan jeg med god tid jobbe meg oppover med balansen og gå litt ekstra hver dag. Det tror jeg blir godt for meg :) Selvfølgelig i mitt tempo og etter hva kroppen tillater.

Så det store emosjonelle hjerte oser av kjærlighet, takknemlighet og glede midt på natten. Håper dog jeg er likedan i morgen, selvom jeg da sikkert er trøtt i tryne. Hihi. Shit happens. Nyt de gode øyeblikka når de først er tilstede.
Jeg er kanskje verdens uheldigste kvinne med denne jævla sykdommen, men FY FAEN, jeg er verdens heldigste som har så mye god familie og gode venner rundt meg oppi det hele. Yepp!

God natt eller god morgen, spørs når du leser det :)

It's good to be home.

Gooode gud, så deilig det er å være hjemme igjen. Noen utfordringer ble det, men jeg klarte meg igjennom dem med god hjelp av pappa. Jeg ble faktisk så uvel når jeg kom hjem at jeg hang over doskåla. Men så ble formen bedre og humøret deretter også.

Jeg skiftet på Julian og ga han mat - det har jeg savnet, og ta vare på min egen lille baby. Lillian fikk være oppe litt ekstra lenge og fikk kose seg med fadderen sin før natta :)

Ikveld har det vært kvalitetstid med Fossen. Ingen tror jeg forstår hvor godt det gjorde for meg - få snakket ut og ordnet opp i ting. Hun er og forblir en av de beste! Ubeskrivelig.
Vi har kosa oss med mat fra Mølla og hatt skikkelig jentesnakk med pappa på slep ;) En perfekt kveld å komme hjem på. Vi fyrer i peisen og koser oss.

Hurra, jeg er hjemme igjen. Og alt rundt meg er nå komplett!

Det kribler i magen!

Huset. Vårt hus. Det står på vår tomt og er knappe en mnd klart til innflytting. Er det mulig?! Over to år har gått og nå er endelig den fjerne drømmen så nær. Vente tiden har vært lang, men jeg vil påstå den har vært verdt det!

Kjøkkenet er vel kanskje det eneste mannen virkelig har fått bestemt, uten at jeg har sagt noe på det. Og om jeg får si det selv så er kjøkkenet perfekt. Nydelig. Skal sies at jeg ønsket meg hvitt kjøkken, men jeg tror ikke eik er et feil valg til å være oss.

Jeg digger at det er med fryseskap og kjøleskap. Da har vi alt så tilgjengelig. Mange fine timer skal tilbringes på dette kjøkkenet og MYE god mat skal spises ;)

Stua. En liten del av den. Den tror jeg blir mer enn perfekt. Jeg har sett for meg ALT. Jeg vet akkurat hvordan jeg vil ha det. Nye møbler skal kjøpes inn og en ny stil skal formes. Det gledes.

Badet ble bestemt i går. Den innredningen som er med huset er så enkel og .. ja, enkel.. Så den innredningen velger vi å ta på badet oppe, siden vi skal ha et bad der også. Så valgte vi en ny innredning nede.
Jeg har fått drømmen min i oppfyllelse, da jeg ønsket meg et mørkt bad. Jeg syns det er så romantisk og fint. Sammen med en lys innredning blir det perfekt. Og det ble akkurat som jeg ønsket det, med nok skap plass inne på badet.

Jeg tror huset kommer til være perfekt. Alt jeg har valgt føler jeg er perfekt. Jeg gleder meg til å flytte inn og lage nye tradisjoner som en familie på fire. Oss fire i et fantatisk hus, som er vårt. Vi skal skape minner og lage gode tradisjoner for fremtiden. Dette er en glede ord ikke kan beskrive. Så enkelt er det bare.

At vi har vaskemaskin, tørketrommel og tørkeskap er jo bare et stort pluss, når vi har små barn.

Nøkkelferdig hus er faktisk noe av det smarteste jeg har vært med på, alt er jo klappet og klart til vi skal flytte inn. Om knappe EN mnd. Iik. Dette er så gøy. Jeg gleder meg til å vise frem hele huset, ferdig innredet. Mitt drømmehus :)

Søndag.

Akkurat nå skulle livet mitt gått i sakte film. Jeg ligger på sofaen, i skikkelig søndagsmodus og hører på radio. Hundene sover. Julian og svigerfar har dupp på soverommet og Lillian er ute på lekeplassen å leker seg.
Altså, ganske perfekt nå.

Mammahjertet mitt gråter over at jeg klarer så lite, men av og til må jeg akseptere kroppen sine behov og la de andre steppe inn. Heldigvis storkoser Lillian seg og vil helst ikke være med meg akkurat nå, hehe! De andre er mye morsommere enn mammaen, men det kan jeg jo forstå. For når kvelden kommer så er det mamma som duger, da er det mammakos og gode klemmer som faller i god jord :)
Så selvom jeg ikke får vært der 24/7 nå, så er det nok jeg som har det værst ;)

Jeg tenker mer og mer positivt. Dette er en fase, som jeg nok en gang reiser meg fra. Som jeg har sagt før : man får ikke mer enn det man takler.
Jeg er også overbevist om at jeg vet når jeg er ved slutten. Det er ikke nå.
Men at realiteten henter meg litt inn, det gjør den.
Så, kanskje jeg har spredning til hodet som er mine største bekymringer nå - det kan behandles, på en eller annen måte. Jeg må tenke positivt. Jeg skal tenke positivt :)

Mange lurer på om mannen ikke kan komme hjem, svaret der er for nå nei. Vi kan søke avbrudd, igjen, men vi utsetter bare soningen, igjen. Så vi prøver for harde livet å holde ut sånn som perioden er nå. Heldigvis har jeg verdens beste svigerfar som virkelig stiller opp og hjelper meg nå.
Men så klart, blir dette bare verre så må vi vurdere om hva som er best for oss :)

..

What a daaay!

Jeg la meg halv ni i går kveld, opp igjen med begge barna i sju tiden. Julian sov en halv time, time lengere så jeg og Lillian fikk litt alene tid.
Så har svigerfar fyrt i ovnen, så det var godt og varmt her..

Jeg fikk skifta på såret etter voldsomme smerter som kom av at det hadde åpnet seg, bare så blodet randt - men det er jo ikke poenget her ..

Huset har kommet på tomta. Og de har kommet laaaangt! Det er herlig å se fremgang. Etter så lang tid begynner det endelig å nærme seg. Huset vårt blir sakte men sikkert bygd nå og snart skal vi flytte inn. Hjerteglede!!

Så går jeg på vekta, igjen, og det viser seg at jeg har gått ned enda EN kilo siden lørdag. Heeerlig. Jeg elsker at jeg går ned i vekt. 5 kilo igjen. Hurra!!

Så får jeg meldig av mannen om at operasjonen var vellykket og at alt er i orden, bortsett fra voldsomme smerter. Stakkars mannen min!! Men utrolig godt å få bekreftet at alt har gått bra.

Så ringer netcom og gir meg billigere mnd pris, bare fordi jeg er en trofast kunde. De gjør det sikkert til flere, men det passer meg ypperlig. Jeg har betalt ut telefonen og får mindre månedspris i mnd - det er vinn-vinn for meg det, og dem ;)

Ja, så nå sitter jeg her da. Sola skinner, jeg er glad og barna er glade. Ren lykke.
Jeg begynner på ny kur i dag, så jeg håper jeg er i bedre form enn sist. Da endte jeg med å spy foran besøket mitt, det var ikke så herlig!
Jeg har økt med kvalmestillende da, så tror jeg berger fra og med i dag. Håper det.

What a day. Denne dagen er SÅ bra. Jeg er uthvilt, nesten smertefri og det kommer gode beskjeder en etter en her! Det kan jo ikke bli stort bedre. Lykkerus :)

Kjærleik.

Å få en hel helg med mannen er utrolig godt! Både for meg og barna. Vi er så heldige å få ha han hjemme til i morgen og på tirsdagen skal han opereres.

Slike helger gjør både godt og vondt. Godt å få tid sammen som både kjærester og familie. Vondt at helgene går så fort og at han faktisk må reise fra oss igjen..

Humøret er litt sånn midt på treet. Jeg er sint og glad om hverandre. Jeg har ubeskrivelig mye smerter, som kommer som lyn i kroppen. Helt jævli, og det påvirker humøret mitt veldig mye.
Samtidig gir cellegiften meg dårlig matlyst og den gjør meg kvalm under måltidene, så jeg blir aldri ordetlig mett da jeg må slutte å spise for å unngå at alt kommer opp igjen.

Vi er fortsatt på Kyrksæterøra. Hvor lenge vi blir her er enda uvisst, men tror nok jeg er hjemme igjen til neste helg hvertfall, om ikke før.
På tirsdagen kommer resten av huset på tomta og det gledes. Farlig nærme nå og det kribler i magen. Så mye herlig som skjer fremover - håper det gir meg gode dager!! :)

God natt!

Opptur.

Den følelsen når man går på vekta og ser at man faktisk har gått ned TO kilo på EN uke! Uten å gjøre noe spesielt for å gå ned i utgangspunktet :)

Jubel&brus som ei venninne av meg sier. Herligherligherlig!!

Det gjorde skikkelig godt med selvtilliten. Nå har jeg igjen 6kg til å være der jeg var før jeg ble gravid med Lillian. Liker å se kroppen komme seg mer og mer :) Ukas opptur, om ikke månedens opptur.

Smile.

I en periode der qoutes og andre tekster forklarer mine følelser bedre enn mine egne ord. Yepp!

...!

Blunkefjæs.

True story!

FIN tirsdag.

En tøff natt. Mye smerter rundt tilbakefallet, og da er det ingen sovestilling som hjelper. Men heldigvis ble dagen bedre enn natta! Skikkelig kosedag med barna.

Begge barna var i seng til sju, og det var deilig det. Må si jeg elsker rutinene vi har fått nå. Jeg får slappet godt av på kveldstid og samlet litt ekstra krefter. I kveld er det privat praksis - jeg gleder meg! :)

Godt å være på god tur opp fra det sorte hullet. Jeg føler meg veldig bra psykisk nå!

Takknemlighet ..

Jeg har så vanvittig mye å være takknemlig for. Spesielt for alle de som stiller opp for meg, når jeg trenger det. Sånn som nå. 
Den største støtten jeg har akkurat nå er min svigerfar, han er der hele dagen og jeg ringer han opptil flere ganger om dagen, bare for å prate. Og det er greit, jeg får lov til det. Han forstår meg og er der til akkurat det jeg trenger han til. Jeg er så glad for at han tar seg tid og ork, til både frustrasjon, glede, redsler og tårer. 
Jeg har så klart veldig mange jeg vet stiller opp på den måten for meg, det er bare jeg som ikke klarer det akkurat nå. Akkurat nå stenger jeg meg litt inne og lener meg på min svigerfar. Men jeg er så takknemlig, for jeg VET hvem som stiller opp for meg når jeg trenger dem. 
Sånn som pappa, mannen, bestemor, Eirin, Bente, resten av familie og alle vennene mine. Jeg hadde ikke klart meg uten.

 

Jeg tror det er lett å glemme å vise takknemlighet, derfor skriver jeg det, i håp om at de ser det. De fortjener å vite det! 

 

Jeg sitter i et stille rom. Barna sover. Tv´n er slått av. Det er bare meg og tastetrykkene.
I dag er jeg sint. I dag er jeg skuffet. I dag kommer irritasjonene frem.
Jeg hater det at jeg ikke kan skrive det svart på hvitt. Jeg har så lyst til å rope høyt. 
Det gir kanskje ingen mening. Men for meg er det viktig å få skrive det, det lile jeg skriver.
Selvom det er i gåter. Det hjelper meg.  

 

Jeg har så mye jeg vil si, men så lite jeg kan si.  

 

Lykke.

Jeg går for å kaste søppel, stikker hodet innom postkassen.

Det første jeg ser er brevet fra svigerfar :

Definitivt den største regninga jeg noen gang har fått. Men også kanskje den beste? Denne regninga er en del av hus beløpet, resten betaler vi når vi overtar 13.november. Å få denne regningen vil si at vi er et skritt nærmere drømmen om et eget hus!

Det neste jeg ser er brev fra sykehuset. Det er alltid nervepirende. Men et brev jeg ventet på med timene mine.
SÅ ser jeg en pakke. Jeg som straks er ferdig med True Blood og bekymret meg senest i forrige blogg innlegg hva jeg skulle ta meg til. Jeg fikk svaret :

Vampire diaries, sesong 3. Glede!! Jeg trodde ikke den kom før den 12. Så dette var herlige nyheter for meg som sitter alene, hehe.
Når jeg er ferdig med VD så er det Dexter som står for tur. Serieslave.

Jeg fikk plutselig en FIN dag, takket være posten og en telefonsamtale. Wee!

Alene igjen.

En helg sammen går altfor fort. Man får lite lyst til å la han reise igjen! Både barna og jeg er ganske avhengig av å ha han her hjemme. Å vite hvordan han har det og for han å vite hvordan jeg har det blir tøft for oss begge. Julian har vært helt pappa i helgen, når han lå å sov på sofaen satt Julian i mitt fang - for hver en minste bevegelse han gjorde begynte Julian å le.
Lillian var ikke fornøyd når pappa fortalte han skulle reise igjen, han fikk ikke natta kos og hun var sur.
I natt våknet hun og spurte etter pappa, han lå jo ikke i sengen. Tror det er rart for henne, selvom vi forklarer godt hva som skjer. Det gjør så godt å se kjærligheten barna har for sin far. Gull verdt!!
Vondt for kjærestehjertet er det hvertfall. Å plutselig bli alene med alt, ensomt er det! Kim er min klippe og jeg trenger å ha han her. Forhåpentligvis er han hjemme til jul!

Dagen i går gikk altfor fort. Vi slappet av store deler av dagen, før vi dro på middag til bestefar og Liv. En koselig ettermiddag, med god mat og sjokolade kake.
Kvelden tilbringte jeg med True Blood. Jeg er snart ferdig med sesong 4 og da aner jeg ikke hva jeg skal ta meg til. Helt hekta.

I dag får jeg besøk av en hjemmekonsulent. Jeg har søkt hjelp til husvask og sånne ting. Tror det blir godt til kroppen å slippe alt ansvaret. Det er slitsomt å gjøre alt selv når kroppen er så redusert.

Ellers blir jeg nok bare rolig. Ikke helt der psykisk idag. Så da tar jeg livet med ro og nyter barna mine!

Familiekos.

Idag er Lilliusen våken ekstra lenge, vi koser oss nemlig i sofakroken med MGP junior :)

Hele gjengen tok dupp idag, mens jeg koste meg med true blood. Begge barna syns det er herlig med pappa hjemme. Julianten følger papsen sin med store øyne, Clutch forfølger han og Lilliusen skal helst ha han for seg selv. Det varmer mammahjertet mitt :)

Nå : FAMILIETID. Hjerteglede og hverdagslykke. Jubel&Brus som en venninne av meg så fint skriver!

FUNDIN.



Så vakkert. Så avslappende. Så fantastisk. 


Et tappert forsøk på å ta bilde av den fine nattehimmelen med månen. Hvordan i alle dager jeg klarte dette må gudene vite. 


Mine fine. De begge storkoste seg i frisk fjell luft, på naustet til oldemor og i godt selskap av tante og Joakim. 

Fine blå øyne. Så nydelige. Tenk at jeg har båret frem disse to. Det ER magisk det. 

Tante Eirin og Joakim. Kosestund! 

Fine Clutche gutten min! 

Han storkoste seg i fjellet. Spiste litt sau bæsj, var litt rampete men stort sett veldig herlig og bedagelig. 

Tullehøna! 

Magisk. Ikke rart man finner trivselen her inne. Det er så mye man blir sjarmert av. 

Se, så vakkert. Dette var vi omringet av. Jeg storkoser meg her inne. 

Naturen er faktisk veldig nydelig. At jeg ikke så det før ..

Ut på tur - aldri sur. Vi var ute å gikk en passe tur hver dag. Det gjorde godt for oss alle. Å bo to voksne, en hund og tre barn inne på et lite naust kan bli litt trangt hvis man ikke kommer seg ut i løpet av dagen. Dette var den dagen vi hadde finest vær. Da er det virkelig vakkert der inne. 

Så bestemte hun seg for at sølepytter var morsomme å hoppe i, helt til hun ble både skitten og bløt ;) 

Dette er en fin badeplass. Vannet var dog litt for kaldt til bading nå. 

Det var veldig morsomt å se fra broen og ned i vannet. 

SOL. 

Liten pause måtte vi ha. Alle mann. 

Det fristet veldig å bade. Vannet ser ikke like kaldt ut som det var. 

Lillian koste seg hvertfall ved vannet. 

Det samme gjorde Clutch. Han fikk seg en god svømmetur også ;) 

Heheh, søtingen. Veldig fornøyd etter en svømmetur. Tror det var litt kaldt, for han ville veldig gjerne få ligge under vogna på tur hjem.


Lillian ble også litt klar, så hun la seg under vogna til tante og sovna der. Jeg skjønner ikke at det er mulig, det så alt annet enn behagelig ut! 

 

Noen herlige dager har vi hatt, som dere helt sikkert ser. Jeg stortrives der inne, selvom bilturen innover kan gjøre meg noe bilsyk ;) Så glad for at Jonny og mormor fikk tak seg et naust der inne. Et godt avbrekk i hverdagen. Uten tv og telefon. Bare en liten radio. Man blir sittende å løse sudoku, skravle og kose seg med litt godter på kveldstid. Man får helge følelse. Naustet er rett ved vannet, med egen brygge, strandkant og båt. Her har vi tilbringt masse tid oppgjennom årene, og vi har badet og kosa oss. Med årene har det blitt mindre, og det er så synd. Jeg kunne virkelig tenkt meg et eget naust der inne, det er så fredfyllt! 
Det var utrolig deilig med et avbrekk. Jeg har fått meg litt ny energi og det samme med barna.
Man setter mer pris på et skikkelig toalett, etter noen dager med utedo. Man setter mer pris på en skikkelig dusj, etter noen dager uten innlagt vann. Og man setter virkelig mer pris på sin EGEN seng, etter noen dager på en sofa. Jeg sov som en prinsesse i natt. Lite vondt har jeg også i dag, barna sov lenge og Julian hadde ingen nattevåk, bortsett fra misting av smokken.

 

I dag kommer mannen hjem. Hurra! Han skal være hjemme med oss i hele helga og vi alle gleder oss! Det skal bli deilig å få ha han hjemme litt :)  

Home, sweet home.

Hello fans!

Tidligere hjemkomst enn planlagt da været ble skikkelig ille. Det å få komme hjem til telefondekning, toalett, dusj, innlagt vann og god stolen var utrolig deilig!!

Vi har hatt en fin tur, som dere skal få bedre updates på i morgen. Akkurat nå er jeg utslått etter god aktivitet og vond seng. Det gir meg mye smerter så jeg gleder meg til å finne sengen ikveld.

Takk for fine kommentarer, så koselig å logge seg inn til :) you rock!!

Smågal.

Dette gjorde jeg i ti tiden i går kveld :

Ommøblerte hele stua, vaska og rydda. Må si meg veldig fornøyd! Lekegrinda har jeg solgt og vi fikk mye bedre plass. Det føltes mer 'hjemme' rett og slett!

Nå er vi så og si pakket ferdig til fjelltur i morgen. Som jeg gleder meg! Fem dager uten telefon og internett. Godt og deilig, som min soon-to-be treåring så fint sier :)
Siden mannen dro har jeg snart sett tre sesonger av True Blood. Helt hekta. Blir ferdig med siste ikveld og da er det en sesong igjen før Dexter står for tur. Spent på den serien, hørt mye bra!

En perfekt søndag har jeg hatt. Jeg liker slike gode dager, der alt føles så godt og trygt.

Janei. Du vet.

Sykehuset er over og forbi for denne gang. Tre uker til neste. De skal nytes. Alt gikk bra, og som jeg forsto var det ikke noe galt med hjerte nå heller.

Barna, da spesielt Lillian, stor koste seg med litt pappakos. Det ble sure miner hvis a mor fikk seg en klem. Helt uaktuelt, så uaktuelt at hun spente meg i leggen. Hun taklet det fint at pappa ikke ble med hjem, han måtte tilbake på Leira og det syns hun er greit. Hun har fått sett hvor han jobber, møtt sjefen og fått omvisning på området. Hun liker seg der, hun får kake på verkstedet og hun får se på hestene.

Julian overrasket med å gå hele 13,5t før han ville ha mat. Det gjorde godt for meg da, og få sove to timer lengre enn forventet. Været var herlig så vi dro ut på trilletur med Eirin, Joakim & Stian. Vi har handlet hemmelig venn gave, handlet inn til fjelltur, lørdagsgodt og et herlig sett klær til minstemann.
Lillian la seg for omtrent en time siden, hun gråt om å få legge seg. Håper dog hun sover til klokken passerer 07 i morgen.

Nå skal a mor pakke ferdig. Et pust i bakken trengtes. Jeg er overbevist om at noe blir glemt når vi reiser på mandagen. Forhåpentligvis får jeg med meg det viktigste.

Kvelden min består av True Blood, heeelt hekta, weetos og love hearts ;) God kveld som jeg skal nyte i mitt eget selskap. Hejhå! :D

Dårlig dag.

Sånn type river av meg håret, gidder ikke ordne meg og sløver i god stolen med True Blood. Med bleieskift, lek, kos og foring innimellom så klart.

Dårlig natt. Lite søvn. Sure barn. Dårlig kombinasjon. Oppå det hele så skulle selvfølgelig det bli noe små problemer med husgreiene. Noe som kan bli store problemer hvis jeg ikke får det i orden asap. Det toppa dagen min. Så jeg tok med meg alle tre, så sov vi dupp.

Nå er vi oppe igjen, og jeg tror humøret er stigende til alle sammen! Nå skal jeg og Lillian kose oss med pytt i panne med ost og egg. Nam. Cola i glasset selvfølgelig. Janei.

På sånne dager føler man at man skulle gjort mer ut av livet. Men så er det den jævla følelsen, den vonde denne gangen, som gnager! Æsj. Man kan ikke alltid hoppe på rosa skyer og føle at alt er perfekt virker det som. Den _jævla_ følelsen lissom!

Neida, ellers er livet fint. Ganske fint. Sykehuset på fredag, fjelltur på mandag. Jeg trenger det nå. Virkelig.

God morgen!

En veldig god morgen. Barna er blide og tålmodige, jeg er endelig opplagt og Clutch sover sånn smått enda!
Å sove fra 22-07 var ikke vondt. Samtidig har jeg fått dratt meg litt i senga og skal nå stå opp for å lage frokost til hele gjengen. Deilig!

I går var vi på helsestasjonen og undersøkte ryggen til snuppa. De mente det var voksesmerter (HELDIGVIS), men skulle sjekke henne igjen om en stund. Hvis hun klager mye igjen så må ta ny sjekk tidligere enn planlagt. Var godt for både mor og far å få høre at det ikke er noe galt. Vi er nok veldig overbeskyttende! Men det er kanskje ikke så rart heller.

Resten av gårsdagen tilbringte vi med Eirin og Joakim. Hjerteglede! Lagde oss god mat, tok oss god tid og stressa ikke. En kjempe herlig dag med herlig vær.

Idag blir det trilletur hvis været tilsier det, det skal bli godt! :)
God tirsdag!

Smilefjææs.

Jeg kan ikke fatte og begripe hvor trøtt jeg er, HVER dag. Jeg prøver å legge meg tidlig. Men klokken blir fort 23.30ish. Jeg føler jeg trenger alenetid, etter barna har sovnet - lettere sagt enn gjort for tiden. For utrolig nok så har Julian plutselig blitt veldig våken på kveldstid og våkner flere ganger på natta og er veldig urolig.

Normalt så sier og mener jeg at barna bestemmer søvnen. Det er sånn det er å bli foreldre. Ny sjefer i hus. Det mener jeg virkelig! Sånn type 'gir baby mme i håp om å få bedre søvn etter en/to mnd' er i mine øyne ikke greit. Baby = nattevåk.

Meeen! Ja, det er et men her. Jeg har nettopp begynt på ny cellegift som gjør meg trøtt og jeg har nettopp blitt alene med to små. Det er tøft, veldig tøft. Selvfølgelig er barna mine verdt det!! Selvfølgelig vil jeg stå opp med dem og selvfølgelig er det en stor glede i hverdagen. Jeg vil ikke ha avlastning fra noen ukjente eller noe i den retningen, jeg klarer meg fint :)
Dog skulle jeg ønske at Julianten fant roen om natten og ikke våknet opp til flere ganger - sånn at vi fikk sammenhengende søvn om natta. Det trenger jeg, merker jeg.

Anyway, nok om for lite søvn og sliten kropp ;)

Det er uvandt med nye bryn. De er veldig mørke i starten og det føles merkelig rart å se seg i speilet. Å samtidig må smøre de maange ganger om dagen gjør at jeg alltid glinser :p Ser veeldig fresht ut! Nei.

Hårvekst har jeg også fått. Hurra!! Selvom det er mega lite enda så er det et skritt nærmere å få ha hår igjen :

Nå skal bissevoffen ut å tisse. Lillian skulle ha sjokomelk. Julian skal ha grøt og jeg skal ha frokost. Fin morgen.
Jeg innser jo også at jeg nok en gang har skrevet et meningløst innlegg om søvn, hårvekst og nye bryn.
Bedre enn ingenting ;)

FIN søndag.

*Drømme*

Nå som vi nærmer oss husovertagelse så tenker jeg ofte på hvordan jeg ønsker å ha det. Hvilken gardiner, hvilken sofa, hvordan alt skal stå, hvordan skapene skal males. Listen er uendelig lang og jeg må nok ta litt pø om pø.

Men noen veggord har jeg funnet meg :

Denne tror jeg vi skal ha i gangen, ved skohylla og der gjestene henger fra seg jakkene sine!

Denne blir i gangen eller på stua! Jeg syns den er så nydelig :)

Jeg er usikker på hvordan trappen vår blir, men blir den sånn at vi kan ha veggord der så skal absolutt denne i hus!

Denne tror jeg Lillian skal få på sitt rom. Kanskje Julian også.

Denne er nydelig! Den får meg til å tenke på mamma. Kanskje denne skal på vårt soverom, eller stua. Har også vurdert portrett til å ha på soverommet, så tiden vil vise.

Den skal hvertfall i hus. For den minner meg om mamma og forhåpentligvis kan den minne Kim og barna om meg når jeg er borte.

Kjenner jeg gleder meg til innredning av hus. Skape det sånn som jeg vil. Lage et hjem fylt med minner, kjærlighet og latter. Et hjem for min familie :)

Dagen.

Kort fortalt : Jeg har vært i Trondheim med Bentemi og Julianten. Lillian har vært hos tanta si. Jeg har fått tatt refill på bryna, vi har vært bønder i storbyen og vi har vært på besøk til Kim i fengselet (til Bente's store glede). Nå sitter jeg å spiser og skal faktisk etter det ta meg en røyk og legge meg. Herlig dag. Sliten. Men veldig glad.

EGO.

Kristina :
Jeg er noens mamma. Jeg er noens kone. Jeg er noens datter. Jeg er noens barnebarn. Jeg er noens niese. Jeg er noens kusine. Jeg er noens bestevenn. Jeg er noens venn. Jeg er noens svigerdatter. Jeg er noens søster. Jeg er noens oldebarn. Jeg er noens forbilde. Jeg er noens pasient. Jeg er noens beskjent. Jeg er noens noe. Jeg er også for noen helt ukjent!


SuperKristina. 

Supermum. 

Superwoman. 

Jeg er freaking awesome. 

Random.

Jeg føler blogg lysten forsvinner. Jeg kan jo sitte å fortelle hver dag hvor tungt det er at Kim er borte, eller hvor sliten kroppen blir. Men det blir jo faktisk old news etterhvert! Hverdagen vår er jo litt sånn nå, det samme gamle.

Alt er ikke bare pyton da! Jeg har jo to barn som for det meste er blide og fornøyde. Jeg har venner som stikker innom å holder meg med selskap. Jeg sitter mye i telefonen, mye å ordne med hus og sånn. Så dagene går unna. I morgen skal vi til byen, Lillian blir igjen hos tante. Påfyll på bryn, håper de blir rettet opp nå så jeg slipper å føle de er mega skjeiv!
Ja, også skal vi innom herremannen og besøke han :)

Ellers så er jo været knall. Godt og varmt. Tror vi må ut på verandan idag, jeg har litt lyst til å trille tur, men det er litt kjedelig alene.. Kanskje vi skal ta frem bade baljen så Lillian får plaske litt, da blir det ikke kjedelig!

Vi har fått oss tre, fire, kanskje til og med fem nye husdyr. Fluer. Veldig irriterende, Clutch syns dog dette er morsomt. Å jakte på fluer er visst kjempe stas.

Nei, nå begynner jeg å blogge om været og fluer. Slutter jeg ikke nå så får dere nok info om hvor mange bleier det skiftes i løpet av en dag, det er ikke bra! Over og ut.

Tiden står stille.

Dagene går av seg selv. Kroppen er sliten men likevell klarer den utrolig mer enn det jeg trodde. Jeg savner Kim Roger. Det gjør så vondt å ikke ha han her. Vondt å snakke med han over telefonen og høre hvor tøft det er for han. Bare det hadde vært noe jeg kunne ha gjort .. Det føles ut som at tiden står stille.

Idag våknet barna 06.30, sånn type to timer for tidlig for min del. Klarte å drøye den til 07 ett eller annet. Da fikk Lilliusen stå opp for å se litt barnetv. Julianten hadde jo da sovnet igjen. Jeg lå til nærmere 08 ett eller annet, da følte jeg meg våken nok til å stå opp.

Nå har begge barna blitt stelt, fått seg noe mat og sett barnetv. Julian har tatt sin morgen gymnastikk på babygymmen. Så akkurat nå sover dem begge to, minsten våkner nok ganske snart. Om knappe ti min har jeg telefonmøte, før vi får besøk. I mellomtiden skal jeg kose meg med dette :

Nedtelling.

'A successful marriage requires falling in love many times, always with the same person!'

Nå starter nedtellingen for fullt. I dag er det nøyaktid TRE mnd til vi overtar huset og ca FIRE mnd til mannen kommer hjem igjen! Det var ikke noe særlig kult å våkne i dag tidlig, med viten om at mannen da måtte reise. Vi begge gruet oss noe forferdelig og vi prøvde å hale ut litt av tiden. Mannen begynte med alt av små ting, for å slippe å gå ut døren, til slutt måtte jeg mer eller mindre jage han på dør - til tross for at jeg følte det akkurat likedan.

Jeg blir et skikkelig sippetryne når jeg må si farvell til mine nærmeste. Spesielt barna, mannen og pappa. Jeg stor gråter. Men vi begge mener dette går veldig bra, vi har klart det før og da klarer vi det igjen. Den gangen var det mye tyngre. Ingen perm, lite telefon tid og kort besøkstid. Nå er det perm, så mye ringetid som vi ønsker og mye lengre besøkstid. Også er det jo bare for fire mnd!

Jeg har i hvertfall fått tørket tårene, enn så lenge. Å sove alene for første gang på snart sju mnd skal bli både rart og ensomt. Sitte alene på kveldstid, lage middag alene og gjøre alt selv. Alt blir så tomt uten mannen her. Ingen til å hjelpe meg med bh'en når arma er vond, ingen til å hente ting til meg når jeg bare er lat og ingen å snakke med bare for å snakke. Det blir tøft, men vi skal klare det.

Barna har fått på seg sommerklær og vi sitter nå ute på verandan og koser oss. Julian i vogna og Lillian på et pledd under parasolen med dukkene sine. Det er veldig avslappende og godt. Godt og deilig som Lillian så fint sier!
Etterpå skal vi lage oss middag og slappe av med litt barnetv.
Ikveld blir det selvsagt The lying game og besøk av Bente mi. Takknemlig for at Bente kommer første kvelden jeg er alene, det gjør det mye lettere :)

Jeg har også fått søkt om en hjemmekonsulent, som hjelper meg med vasking, handling og andre ting jeg trenger. Jeg senker skuldrene litt mer nå, vet jeg slipper å slite meg helt ut :)

Smile ON :)

Siste dagen.

Blå, nesten sky fri, himmel og sol. Familie. Lek. Latter. Kos.

Vår søndag. Vår siste søndag sammen før en tøffere hverdag slår inn. En tilnærmet perfekt dag som en liten familie.

Vi begge gruer oss til morgendagen. Det blir veldig tøft, både for oss og barna. Jeg håper for alt i verden at disse månedene går fort så vi får mannen tilbake til oss, på fast basis.

Nå er det skikkelig kos med True Blood og mannen. Det skal nyyyytes!

Hjerteglede.

Hej fantastiske lesere! Jeg logger ofte inn på bloggen og gjentatte ganger finner jeg kommentarer som rører meg lengst inn i hjerterota. Tenk at JEG, den lille jenta fra den lille bygda, har blitt så synlig. At jeg har oppnådd målet med bloggen min : Å nå ut til mine lesere med mitt budskap og lære mine lesere noe viktig.

Flere av dere forteller meg at dere har lært å verdsette livet mer pga måten jeg lever mitt liv på, flere av dere forteller meg at dere beundrer måten jeg lever på og flere av dere forteller meg ofte akkurat det jeg trenger å høre : Jeg er så utrolig takknemlig for alle de gode ordene dere gir meg!

Jeg svarer sjeldent på kommentarer, ofte pga at jeg ikke vet hva jeg skal svare. Jeg oser av glede og jeg leser hvert eneste ord dere gir meg! Tusen takk, til dere alle sammen! Dere gir meg mer enn det dere tror :)

Julian & Joakim. Fineste gutteprinsene i verden!

I går kom de på besøk til oss, og som vi koste oss. Bare det å ha Eirin og Joakim rundt meg, sammen med min egen familie, gir meg hjerteglede.
Som dere vet så reiser Kim på mandagen. Jeg føler det går greit nå, men blir nok helt ødelagt når dagen kommer. Heldigvis har jeg ting å glede meg til fremover - jeg og Eirin tar med oss alle barna og stikker til fjells om et par uker. Uten internett og uten telefondekning. Jeg gleder meg!! Det skal bli så deilig, jentetur med barna. Kvalitetstid med de beste :)

Joakim har blitt veeeldig aktiv siden sist jeg så han, kjempe morsomt.
Det er så herlig å se guttene sammen, den gleden de får av hverandre i årene fremover, forhåpentligvis lik glede som jeg og Eirin har hatt :)

Vel, idag har jeg vært snill fru og latt herremannen sove litt. Jeg må jo prøve meg litt på hvordan rutinene skal bli fremover om morgenen. Tror jeg har funnet en lett og effektiv måte med å gi alle det dem trenger.
Vi er enda i august og i natt lå jeg med ullsokker på, og lever i det store deler av dagene også. Men i dag er det blå himmel og soool. Deilig!

Taco med en liten vri står på menyen, etterfulgt at potetgull og dip til lørdagsgodt. Vampire diaries til kveldskos, før vi avslutter med finalen i håndball. Fin lørdag. Veldig fin.

Har jeg fortalt hvor deilig det er å være omtrent smertefri?! Oh. En helt ny verden. Jeg tar så og si bare mine faste medisiner nå. Sjeldent noe ekstra. Det er så heeerlig. Humøret kommer jo også deretter.

Ha en fin kveld, fine lesere :)


Kristina : Jeg er noens mamma. Jeg er noens kone. Jeg er noens datter. Jeg er noens barnebarn. Jeg er noens niese. Jeg er noens kusine. Jeg er noens bestevenn. Jeg er noens venn. Jeg er noens svigerdatter. Jeg er noens søster. Jeg er noens oldebarn. Jeg er noens forbilde. Jeg er noens pasient. Jeg er noens beskjent. Jeg er noens noe. Jeg er også for noen helt ukjent. Men jeg er meg. På godt og vondt. Don´t get my personality and my attitude twisted, because my personality is me, and my attitude depends on you! Enjoy. Kontakt? Facebook : haugbjorg.blogg.no. Instagram : wr00ng. Twitter : haugbjorg. Mail : haugbjorg@hotmail.com.

arkiv


November 2012
Oktober 2012
September 2012
August 2012
Juli 2012
Juni 2012
Mai 2012
April 2012
Mars 2012
Februar 2012
Januar 2012
Desember 2011

kategorier


Cancer..
Motherhood ♥
Nothing .. and everything!
Pregnancy ♥

lenker



design av:


idawisth.blogg.no
hits