Mamma Kristina - Ikke helt som forventet.

Ikke helt som forventet.

Vet dere, jeg har faktisk ikke fortalt det før men føler det faktisk er på sin plass å fortelle hva jeg føler rundt dette. Det har virkelig plaget meg opp og ned i mentet.

Når jeg ble syk så gikk det ikke lang tid før jeg gikk ut i intervju på nettet - der jeg la ut om MIN historie om sykdommen og det å være så ung med brystkreft. Jeg har alltid vært så åpen til dere om sykdommen, latt dere tatt en del i livet mitt og følelsene mine. Ikke minst følelsene mine! Dere får vite ekstremt mye, kanskje til og med for mye. Og jeg har forventet minimalt tilbake, føler jeg selv. En ting har jeg forventet og det er at dere respekterer at Kim Roger sin sak ikke blir omtalt her på bloggen. Det har de fleste respektert og grunnen til at vi ønsker det sånn er pga barna våre. Ikke for at de ikke skal få vite, men fordi at de skal slippe å lese om det på nettet. Vi som foreldre skal fortelle og forklare etter beste evne.


Likevel er det nå sånn at noen har tatt seg friheter til å sende mail til de som skreiv intervjuet om meg den gangen, og kom frem på mail om dette til meg mens jeg nå var innlagt på sykehuset - vedkommende har faktisk uttalt seg om saken til Kim Roger og mente det var feil av meg å omtale han som en god ektemann og pappa. Nå i ettertid innser visst vedkommende at dette var feil og ville derfor lettet hjerte sitt til meg. Vel, det ble ikke mottat i god jord fra min side og jeg mistet all respekten for vedkommende!!


Poenget mitt er at jeg faktisk fikk meg en liten AHA opplevelse : er det feil av meg å dele så mye med dere som det jeg gjør??
Jeg forventer så lite tilbake og likevel fikk jeg dritt tilbake. Det er så skuffende. Kan ikke de som ikke liker det de leser her bare la være og krysse på den røde kanten øverst i hjørnet?!
Heldigvis har ikke dette gitt meg noen konsekvenser og jeg håper ikke det kommer til å gjøre det heller. Men betenkt har jeg blitt .. Er det verdt det?! Bloggen er for meg terapi og hjelper meg daglig med min kamp. Men hvis det er sånn det skal være fremover så vet jeg ikke om jeg vil dele livet vårt på denne måten. Men jeg kan vel kanskje ikke forvente noe annet? Kanskje jeg har vært naiv som har håpet at jeg kom til å bli respektert på dette området?

Jeg måtte bare lufte tankene mine i nattens timer.


  21 kommentarer

Postet av: Karoline
Det første som slår meg når jeg leser dette, er at det er en god egenskap å ha tillit til folk. Men ingenting er udelt positivt, og noen ganger slår det tilbake. Etter som jeg leser av kommentarer på bloggen din, virker det til at de aller fleste respekterer andre mennesker sine grenser, og de viser deg sin uforbeholdne støtte. Jeg blir rørt mange ganger selv jeg, av å lese kommentarene :) Et råttent egg vil alltid dukke opp, og det er du selv som må vurdere hvor vidt du vil la slike personer påvirke deg, og om å skjerme deg for disse er viktigere enn å fortsette å skrive, fortelle og motta støtten det virker som du opplever å få gjennom bloggen. Klart det svir når folk misbruker ens tillit, men ikke la det få ødelegge for deg mer enn det trenger :) Og hvordan kan bare du finne ut :)
16.10.2012, 00:56
Postet av:
Så utrolig kjipt at noen har gjort noe sånn... Skjønner at du blir betenkt og skuffet over det. Men jeg håper du vil fortsette å dele tanker og følelser med oss lesere. Du er en sterk og inspirerende person. Måten du takler hverdagen som kreftsyk tobarnsmor på er helt utrolig og rørende. <3
16.10.2012, 01:09
Postet av: Tonje Stavå Sommerseth
Skjønner godt at du begynner å tenke jeg Kristina, syns du er tøff jeg spm er så åpen om dette. Å snakke stygt om Kim Roger er ikke på sin plass i det hele tatt, selv om jeg ikke kjenner han så har jeg fått inntrykk av at gutten er så ubeskrivelig glad i deg og de små :)

Han går jo gjennom og lider han også, og han er der for dere, jeg tror at mange andre partnere kunne blitt skremt bort og bare flyktet i stede for å møte frykten sammen med partneren din. Jeg setter utrolig stor pris på at du deler tanker og historien din med oss, dette er en alvorlig sykdom og likevel så er du så sterk som du er... Jeg bøyer meg i støvet for deg;)

Mange ganger når jeg har møtt på deg så har jeg vært så usikker på hva jeg skal si, er ofte redd for å si noe upassende, så om det virker kleint når vi ser hverandre så skal du vite at jeg respekterer deg, ser opp til deg og beindrer deg over den styrken du viser :)

Jeg synes det er fint at du skriver om dette, for da vet jeg litt mer hva du tenker og føler. Det hjelper meg å sette pris på hva jeg har og det hjelper meg til å bli et bedre menneske og at jeg ikke har noe å klage over fordi du og alle andre i din situasjon har det verre og dere klager ikke. Supert ;)

Utrolig glad i deg Kristina mor <3
16.10.2012, 01:51
Postet av: celina
Jeg synes det var forkastelig gjort, men ikke la et menneske ødelegge for alt det positive du får ut av bloggen din. Hev deg over slike folk og konsentrer deg om de som vil deg vel.

klem
16.10.2012, 03:28
Postet av: Elisabeth
Utrolig at noen kan oppføre seg så dårlig. Stå på, jeg støtter deg . Syns du er tøff som orker å fortelle hvordan det er å være syk småbarnsmor. Veldig spesielt å lese...
16.10.2012, 04:52
Postet av: Silje
Det er dessverre ofte at en person ødelegger for så mange. Jeg har fulgt med på din kamp mot kreften og ditt ståpå mot, for at alt skal være best mulig for dine barn.

Saken til mannen din har ikke vært nødvendig for oss utenforstående å ta del i. Jeg skjønner jo at det var være en som er nærme deg og kan mye sv historien deres, som har delt den videre og det er skummelt og vite faktisk hvordan mange av sine "venner" er. Det er ofte man faktisk får en bitch-slap rett i tryne:s

Jeg håper at du på tross av dette vil fortsette å dele din kamp mot sykdommen og det hverdagslige<3
16.10.2012, 07:45
Postet av: Eivor Mirjam
Dette sårer deg og det sårer meg! Det er ikke alle mennesker eller alt vi klarer å forstå, og kanskje er det like greit!

JEG BEUNDRER DEG!

Herren velsigne og bevare deg!
16.10.2012, 08:15
Postet av: Linda
Enhver kan se at Kim er fantastisk mot deg og de små. La nåtid være nåtid, man lærer av sine feil og vokser med sine oppgaver. Dere er heldige som har hverandre, DET er det som betyr noe nå. Ikke å bry seg om respektløse henvendelser av lavmål-sorten, blir så trist for alle oss som støtter dere og vil vite hvordan det går med dere :-)
16.10.2012, 09:15
Postet av: tove
Har lest bloggen din en stund..og hva det er din mann har gjort..vet jeg ikke,og det er meg rakende likegyldig.Det er ditt liv,og hvordan du og dine har det..som betyr noe her.Jeg beundrer deg så enormt masse...syns det er så tragisk hele greia egentlig...og hadde det vært noe jeg kunne gjort..for å hjelpe deg..du fine fine menneske.Har ikke oooord,for hvor jeg håper du går lysere tider i møte.Du er en magisk jente.
16.10.2012, 09:28
Postet av: thile
Men går det ann da...Jeg blir så lei meg, og bunn skuffet over det som er skjedd:((

Kjære vakre vennen min ♥ Vi er så mange som står bak deg og puffer på. Bloggen er terapi for deg, så mitt råd er, stå på videre!

GID ♥

Styrkeklemmer.
16.10.2012, 10:27
Postet av: Elin
Markedsfør Bloggen, Facebook, Twitter og Instagram gratis for å få flere venner og følgere på Link and Like.
16.10.2012, 10:32
URL: http://linkandlike.com
Postet av: Linn 24år, Oslo
Noenganger tror jeg det å blogge kan ha sin pris. Men alt i alt hva føler du om du veier bloggen og den terapien den gir deg ++, kontra en manns hanndliger vedrørende det du skriver om her? Er det verdt å gi opp bloggen? Bloggen er en fin terapi for deg, fin måte og dele ting med familie og venner... Bloggen kan også bli ett fint minne om deg for barna sin del (om mange mange år såklart)... I tillegg er bloggen din bra for leserne dine... Når jeg leser bloggen din får jeg virkelig perspektiv på ting.I tillegg er du en frontfigur for at også unge mennesker bør sjekke seg for brystkreft. At dette ikke bare er en sykdom som rammer eldre...

Jeg heier på deg Kristina. Jeg håper du forsetter å blogge hvis du føler det er det beste for deg. Hvis du føler det er det beste å gi slipp på bloggen, respekterer jeg det også. Hvis jeg skal tenke på meg selv, håper jeg du fortsetter å blogge. Du gir meg inspirasjon, perspektiv og ikke minst er du lærerrik å følge med på. Jeg er sykepleier, og noe av det du skriver om (fra en pasients perspektiv) kan jeg ta med meg videre i min jobb og i møte med mine pasienter:D

Håper du får en bra dag sammen med ungene og minstemann (clutch):)

Sender deg en stor klem fra en medsøster på Østlandet som har fulgt bloggen din i ett års tid:D
16.10.2012, 11:37
Postet av:
Ånei da, ikke slutt, for som du selv skrev det i forrige innlegg:

"Jeg er et heldig menneske, fordi jeg verdsetter det jeg HAR. Det er viktig det."

Utrolig godt sagt, og du er steintøff!!

Åpenhet er noe modig noe, og det gjør godt.

Jeg tror denne bloggen heller enn å være vanskelig, vil bli god å lese for de skjønne ungene dine når de blir store en dag, for å se hvordan denne perioden var, hvor elsket de var, og hvor tøff mamma de har:-)
16.10.2012, 12:31
Postet av: Bente
Kjære Kristina, nå ble jeg virkelig lei meg på dine vegne. Det betyr da ingenting for oss lesere hvorfor mannen din sitter i fengsel! Det har vi ingenting med, jeg har ofte beundret din mann. Han er god motdeg og barna. Sikkert ikke lett å være han heller. Dere har kommet opp i en ekstrem vanskelig situasjon som jeg synes dere takler på en beundringsverdi måte . All ære til dere begge <3 Så godt å høre at dagene er gode for deg og barna. Håper du vil fortsette å dele med oss, og at DU føler at du får noe tilbak e. Har blitt så glad i deg gjennom å ha fulgt bloggen din siden i påsken da du også lå på sykehuset. God klem til deg <3 Har ikke lest det intervjuet på nettet!
16.10.2012, 13:00
Postet av:
PS! GJØR DET DU SELV SYNES ER RIKTIG!!!
16.10.2012, 15:53
Postet av: Hilde
Hei, jeg har lest bloggen din en stund og beundrer din styrke og din åpnehet. Du har fått mange til virkelig sette pris på det de har og det livet de lever. Det er forferdelig trist at du må slite mindre smarte mennesker nå som du du bør bruke kreftene på deg selv og dine. Det er virkelig det menneske som ødelegger for dine barn, at man kan være så lite smart, sukk! Stå på, vi vil høre hvordan det går med og heie på DEG.
16.10.2012, 19:03
Postet av:
Det er ingen som har noe med din manns situasjon av oss lesere. Kan ikke forstå at noen skal bry seg med det. Forresten kan det være mnge årsaker som har gjort situasjonen slik. Jeg forstår veldig godt at du blir skuffet og lei, og at du stiller spørsmålstegn ved å fortsette å blogge. At folk ikke kan ha mer respekt! Vi er mange som støtter deg og ser hvilken fantastisk person du er, hvor sterk du synes være, hvor mye støtte du får av din mann og hvor glade dere er i hverandre. Jeg håper du ikke slutter skrive. Men jeg forstår også at det kan være vanskelig... Du deler mye, men det virker ikke for meg¨å være for privat, heller. Jeg er glad for at du opplever å få støtte her, så burde de med andre motiver bruke det røde krysset, som du sier. Klem fra marit.
16.10.2012, 20:49
Postet av: Ragnhild
Kjære Kristina! Jeg føler nesten jeg kjenner deg og din familie nå. Hver dag må jeg innom bloggen din. Ikke fordi jeg er nysgjerrig, men fordi jeg rett og slett bryr meg om deg. Skriver du noe om at dagen din ikke er bra, er du ekstra med meg i tankene den dagen. Jeg er kristen og jeg tror at det er en som er sterkere en alt annent i verden som går med deg hele tiden, som gir deg styrke og krefter når alt virker håpløst og er vondt.

På din blogg synes jeg du skal skrive akkurat det du kjenner er rett.

Når det gjelder det du skrev i dette innlegget om din mann må jeg bare si: Størst av alt er kjærligheten. ingen mennesker har rett til å dømme han.

Jeg synes at du og din mann er et eksempel til etterfølgelse ! Dere er unge, men tar voksne og seriøse valg.Og så tar dere virkelig barna deres på alvor!

Må du få mange gode dager Kristina, husk det er veldig mange kjente som ukjente som tenker på deg. Og lov meg å huske på dette om du har en dårlig dag: det er hentet fra kjærlighetens lov i Bibelen. 1. kor.13 Så blir de stående disse tre: tro,håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.
16.10.2012, 23:28
Postet av: Lite hi
Dette var bare vondt å lese. Ingen av dine lesere har noe med den saken, og jeg forstår at du blir såret - og jeg blir skuffet på dine vegner. Håper du velger å gjøre det som er riktig for deg <3 Uansett skal du vite at det betyr mye for meg å følge bloggen din. Den er en stor inspirasonskilde - men mest av alt bryr jeg meg om deg og om hvordan du har det. Dersom bloggen ødelegger for deg så er den ikke noe å samle på - men dersom det positive veier opp for den vonde hendelsen er det gjerne verdt å fortsette?

Det er en grense mellom å være personlig og det å være privat - ved å holde den aktuelle saken utenfor bloggen får du en fin balanse. Du er dyktig :) Heier på deg hver dag! Ha en fin kveld. <3 Og du. Fortell kjæresten din at jeg heier på han også - fortid er fortid, og han virker å være en super far og ektemann! Sånn menn kan vi like! :o)))
16.10.2012, 23:38
URL: http://litehi.blogg.no
Postet av: Christiane
Det er ingen som har noe med hva han har gjort. Han betaler for det også mens du er syk og helst skulle hatt han hjemme og er en super pappa og ektemann sånn jeg forstår det! Du inspirerer oss her ute, inkl meg med din historie og kamp og det virkelig beundrer jeg. Stå på og ikke la idioter ødelegge det dere har!
17.10.2012, 00:41
Postet av: Maiken Andrea Mathisen
Du er sterk, fortsett med det! Jeg leser bloggen din hele tiden du er super kul!
17.10.2012, 12:41

Skriv en ny kommentar

Navn:


E-post:


Bloggadresse:




Husk meg?




Design av idawisth.blogg.no

Kristina : Jeg er noens mamma. Jeg er noens kone. Jeg er noens datter. Jeg er noens barnebarn. Jeg er noens niese. Jeg er noens kusine. Jeg er noens bestevenn. Jeg er noens venn. Jeg er noens svigerdatter. Jeg er noens søster. Jeg er noens oldebarn. Jeg er noens forbilde. Jeg er noens pasient. Jeg er noens beskjent. Jeg er noens noe. Jeg er også for noen helt ukjent. Men jeg er meg. På godt og vondt. Don´t get my personality and my attitude twisted, because my personality is me, and my attitude depends on you! Enjoy. Kontakt? Facebook : haugbjorg.blogg.no. Instagram : wr00ng. Twitter : haugbjorg. Mail : haugbjorg@hotmail.com.

arkiv


November 2012
Oktober 2012
September 2012
August 2012
Juli 2012
Juni 2012
Mai 2012
April 2012
Mars 2012
Februar 2012
Januar 2012
Desember 2011

kategorier


Cancer..
Motherhood ♥
Nothing .. and everything!
Pregnancy ♥

lenker



design av:


idawisth.blogg.no


hits