Mamma Kristina - Som dag og natt.

Som dag og natt.

Sånn rart modus. Der man ikke vet helt hva man vil eller føler.
Jeg trekker meg unna folk, grøsser med tanken på å ta telefonen hvis den ringer - men plutselig så er det helt greit igjen. Med andre ord så vet jeg aldri hvilket humør jeg er i. Det svinger som dag og natt. Det er sånn det trenger å være nå. Det er behovet mitt, akkurat nå. Jeg har mine utvalgte som jeg klarer å være meg selv med. Det er så vanskelig å forklare. Jeg får det bare ikke til..

Jeg gidder ikke å bli analysert pga en sms jeg skreiv, eller fordi jeg svarte sånn og sånn i telefonen. Da er det bedre å bare trekke seg unna. Jeg kan ikke forvente at alle rundt meg forstår hvordan jeg har det nå, for jeg vet faktisk ikke selv hvordan jeg har det. Jeg vet bare at jeg må akseptere min egen kropp og mine egne følelser sånn som det er nå, og håpe at de rundt meg gir meg litt tak høyde og forstår mine ups and downs.

Nå har pappa reist hjem igjen og jeg stor gråter innvendig. Anne Marthe er her og det gjør godt nå. Tante er også her, så jeg har både hjelp og selskap. Jeg er så glad for det.
Skulle så gjerne hatt pappa her hele tiden, jeg er ei skikkelig pappajente og liker ikke å si farvell til han.

Idag er jeg i et rart modus.


  5 kommentarer

Postet av: Karoline
Hei Kristina, jeg fikk lyst å legge en hilsen til deg igjen her. Det er så fint å lese om innstillingen din, at du aksepterer hvordan du har det og det du føler, selv om du ikke alltid klarer å identifisere det. Folk er forskjellige, men selv kan jeg bli veldig svingende og rar i humøret i perioder der jeg har hatt høy angst samtidig som jeg store deler av tiden har klart å fortrenge den (slik at jeg har kunnet fortsette å stå på, slik du også gjør). Det er litt av et maratonløp du har vært gjennom, og du har mobilisert masse mot og styrke. Jeg tror man kommer i ubalanse fordi det er tøft for kropp og sinn å stå på så mye i perioder og måtte gi det man har. Bruk tid på å lande litt. Det er ikke rart at det kommer reaksjoner. Når du får litt ro så er det mye mulig at humøret ditt stabiliserer seg igjen og at du kjenner deg bedre. Da kan det hende det også blir lettere å være sosial igjen. I mellomtiden så håper jeg du klarer å være i, og fortsette akseptere, deg og det humøret du er i, selv om du ikke alltid forstår. Sender deg en god klem.
12.10.2012, 17:46
Postet av: Sigrid
Det er lov, Kristina - ingen kan være superwoman hele tiden ! Selv vi som er så heldig at vi er friske har slike dager innimellom....Det blir en bedre dag i morgen...og skulle det ikke bli det, så har du en ny i overmorgen :-) Nyt kvelden og helgen så best du kan...
12.10.2012, 19:11
URL: http://fotoblikk.blogspot.com
Postet av:
Hei, hei! Ikke tenk på andre nå, de "fleste" vil ikke forstå,tror jeg, og å bruke krefter til å forklare og unnskylde (heldigvis har du tatt et valg her) er litt bortkastet, tenker jeg. Jeg kjenner jeg føler med deg i forhold til pappaen din.... Pappajente, ja det er du! men situasjonen er vel slik at han ikke kan være der hele tiden,antar jeg...! Kristina - tenker mye på deg og unner deg gode og glade dager med dine barn og din mann. Klem fra marit S.
12.10.2012, 21:19
Postet av: Bente
Hei, kjære søte du! Det er ikke rart at duføler deg litt på gyngende grunn for tiden.

Det erlov å skjerme seg selv fra omverden enkelte ganger, det erditt valg. Skjønner du er sliten, du har mottat dårlige nyheter ang. sykdommen din. Du skal samle krefter for å greie hverdagen med to små barn og din egen sykdom i tillegg. Synd at din kjære pappa måtte dra. Du skal se det blir bedre, du er nok i en sårbar situasjon akkurat nå! Kos deg med dine skjønne barn <3 Klem fra meg ! Du er en heltinne :-)
13.10.2012, 01:02
Postet av: celina
Det er lov å ha det slik - og det er veldig riktig av deg å inrømme det og si det høyt slik at andre kan forstå å se at du trenger tid for deg selv - det er mye å ta innover deg å det er noe jeg er sikker på at alle forstår deg kjempe masse på. Synes du er flink til å ivareta både deg selv og de rundt deg på riktig måte midt oppi dette.

Stor klem til deg solstrålen.
13.10.2012, 02:01

Skriv en ny kommentar

Navn:


E-post:


Bloggadresse:




Husk meg?




Design av idawisth.blogg.no

Kristina : Jeg er noens mamma. Jeg er noens kone. Jeg er noens datter. Jeg er noens barnebarn. Jeg er noens niese. Jeg er noens kusine. Jeg er noens bestevenn. Jeg er noens venn. Jeg er noens svigerdatter. Jeg er noens søster. Jeg er noens oldebarn. Jeg er noens forbilde. Jeg er noens pasient. Jeg er noens beskjent. Jeg er noens noe. Jeg er også for noen helt ukjent. Men jeg er meg. På godt og vondt. Don´t get my personality and my attitude twisted, because my personality is me, and my attitude depends on you! Enjoy. Kontakt? Facebook : haugbjorg.blogg.no. Instagram : wr00ng. Twitter : haugbjorg. Mail : haugbjorg@hotmail.com.

arkiv


November 2012
Oktober 2012
September 2012
August 2012
Juli 2012
Juni 2012
Mai 2012
April 2012
Mars 2012
Februar 2012
Januar 2012
Desember 2011

kategorier


Cancer..
Motherhood ♥
Nothing .. and everything!
Pregnancy ♥

lenker



design av:


idawisth.blogg.no


hits