SKREVET: 20.05.2012 / KLOKKEN: 22:14
Etter et heidundranes "80års" lag, der det ble sene natte timer og masse latter, var det godt å hente barna sine i dag. Bursdagen var btw helt utrolig : god mat, gode kaker, gode mennensker og god stemning. Absolutt en kveld det var verdt å dra ut for!
Når vi kom til mormor, var det bare skryt å få. Begge hadde vært som en drøm - alltid godt å høre om sine egne. Deretter ble vi servert nystekte vafler, frokosten sin det!
Pappa kom etterhvert på besøk og spanderte mølla mat på oss alle mann. Vi så en film og koste oss.
Lillian var i seng klokka sju, stup trøtt og sovnet med en gang! Julian er også en trøtting her han ligger å sover.
Nå har vi sett morgendagens episode av paradise og skal straks finne senga - begge er slitne etter en lang natt med lite søvn :)
SKREVET: 19.05.2012 / KLOKKEN: 17:44
Så lenge jeg kan huske har pappa gått med et kors rundt halsen. Dette har alltid vært en del av pappa. I går fikk jeg korset hans og jeg ble rørt til tårer over at han gir korset sitt til meg.
Jeg får aldri beskrevet med ord hvor viktig pappa er for meg, hvor mye han betyr for meg og hvor mye det båndet vi har sammen betyr for meg!
Verdens beste pappa, uten tvil.
SKREVET: 19.05.2012 / KLOKKEN: 14:11
Hvem er vell ikke pappajente? Jeg er definitivt pappajente, alltid vært og kommer alltid til å være.
De dagene jeg får tilbringe med paps er for meg hellig, siden han bor så langt unna. Nå er han hjemme igjen og hele helga blir da pappa-helg. Gull verdt for både meg og barna!
I kveld skal barna være hos min mormor og vi skal ut å feire min tante og mitt søskenbarn. Vi gleder oss - selvom mammahjerte gruer seg til å være uten barna sine. Vi begge skal være edru, så vi slipper hangover i morgen ;)
Nå : tilbake til pappa løøøv!
SKREVET: 18.05.2012 / KLOKKEN: 21:08
Tror det er ingenting som er så koselig som når mannen kommer inn døra med pakke til meg. Jeg hopper nesten av glede og får sommerfugler i magen!
Denne gangen var det gave til meg og barna. Lilliusen fikk en kjempe søt t-skjorte og et kjempe fint armbånd!
Julianten fikk et kjempe søtt sett med micke mus på. Gjett hva han skal ha på seg i morgen ;)
Og jeg fikk to herlige armbånd, med fantastiske detaljer. Best mom, hjerter, stjerner, sommerfugler, love og et halvt hjerte som jeg og Lillian deler (mother and daughter) - og det er bare noen av detaljene. De har allerede kommet på hånd og jeg elsker dem!!
Gavene har vi fått fra en leser av bloggen, Janne. Dette er faktisk andre gaven vi (jeg) får. Sist fikk jeg en bok og et skilt - begge deler kom til god nytte for meg og skiltet pynter opp stua vår.
Så igjen, tusen tusen takk, Janne :)) Og takk for koselige mail, alltid like koselig å bli "kjent" med leserene sine!
SKREVET: 18.05.2012 / KLOKKEN: 09:50
Startet dagen med å være super stressa på rekke alt jeg skulle før vi skulle løpe ut dørene. Stress er aldri bra, det ender bare med at ett eller annet blir gjenglemt hjemme.
Dro så oppi til bestemor på kaffe og kaker, før vi ruslet i vei for å se på toget. Lillian ble litt oppgitt, for det var ingen tog som kom kjørende og heller ingen bestefar som kom av. Ikke så lett å skjønne forskjellen på 17.mai tog og vanlig tog. På slutten av toget begynte hun å rope "hipp hipp hurra" så tror hun likte det!
I kveld skal hun få bli med å hente bestefaren sin på toget - det blir stas det.
Herr og fru!
Etter toget var ferdig dro på festa til Bente og Tore for å spise mat. Take away er mye smartere enn å sitte i store folkemengder å prøve å spise, ikke minst mye koseligere.
I fem-halv seks tiden vendte vi nesen hjemover og vi alle fem var sliten etter en lang men koselig dag!
Vi var bestemt på at dagen skulle bli vellykket og vellykket ble den! :-)
Lillian Nathalie var så fin i bunaden sin - og så stolt som hun er når hun får pynta seg sånn. Hun krangler vi mesta med for å få av bunaden når kvelden endelig kommer. Men litt godt er det å få den av også, tror jeg. Fineste jentungen på jorda!! <3
Julian Johannes var også helt nydelig i bunad. Tror han syns det er mer prakk enn kos, og det kan jeg forstå - til så små så bør det være bunadsbody. Ikke en hver. Glad gutt som fikk av seg bunaden til slutt! Fineste guttungen på jorda!! <3
Mannen ser smashing ut i dress!!
Tenk at vi har vært gift i TO år?! Og at vi faktisk klarte å glemme selve dagen. En skam vettu. 14mai. Vi kjøpte oss hagemøbler samme dag, så det ble bryllupsgaven vår i år det :-) To fantastiske år som herr og fru, og fortsatt så blomstrer kjærligheten.
Turbo og Clutch - to av de fineste dogsa i verden.
SKREVET: 17.05.2012 / KLOKKEN: 07:55
Hva syns dere..? Jeg er kjempe fornøyd!! Har bestemt meg å tvinge meg selv med å gå med den i minst ei uke så jeg blir vandt. Var så godt med hår igjen.
Denne frisyren har jeg aldri hatt før, så det var ekstra spennende å prøve noe nytt. Jeg har hatt bob, med samme lengde. Men luggen har aldri vært der, så har jeg alltid hatt håret veldig oppklipt.
Jeg fikk mange kommentarer på face i går og det var sååå koselig! Enda koseligere var det når flere sa jeg ble så lik mamma med denne sveisen. Selvtillitboost :-)
Vel, gratulerer med dagen til dere alle! Håper dere får en strålende fin 17.mai. Her regner det, men dagen skal bli bra likevell. God klem!
SKREVET: 16.05.2012 / KLOKKEN: 11:30
Når jeg logger inn på face har jeg sikkert 20 varsler hver gang - og mesteparten kommer ifra alle gruppene jeg er medlem i. Jeg har facebook til meg selv og til bloggen, jeg har blogg, twitter og instagram. På alle disse deler jeg litt om livet mitt - andre plasser mer enn andre.
Jeg er medlem i mange mamma-grupper : Termin grupper, trøndermamma 2012, trøndermager, gravid 2011, gravid 2012 osv. Mange grupper som jeg prøver å være aktiv i - ikke alltid like lett.
Termin grupper - ja, i flertall. Januar, februar og mars. Eller, jeg var medlem i alle disse. Nå er jeg medlem i mars. Jeg elsker den gruppa og alle menneskene som er medlem der!!
Tenk, inne på disse gruppene deler vi så ufattelig mye. Krangler med familier, venner, kjærester. Såre rumper, store bæsjbleier. Bekymringer og gleder. Fantastisk at en slik gruppe finnes, egentlig.
Men tenker vi egentlig over hva vi deler? Hvor går grensen? Jeg må ha en grense : Jeg deler ikke mer på nettet enn det jeg kan stå for i privat livet mitt også. Ja, jeg har delt ting der inne som jeg ikke har ønsket skal komme ut til de/dem/det det gjelder - men jeg har alltid vært klar over at det faktisk kan skje. Jeg aner ikke hvem som sitter på andre siden av tastaturet, selvom jeg har fått dannet meg et bilde, snakket med vedkommende og lært meg vedkommende å kjenne over nettet. Du kan aldri vite, hvis ikke du har møtt dem.
Det er snakk om låste grupper, men når det har navn som "Mars 2012" så er alle mars mammaer velkommen i den gruppa. Ingen har mer rett enn andre på å være der. Sånn mener jeg det bør være overalt.. Ingen skal føle seg mindre velkommen eller uønsket pga at de kom inn etter svangerskapet var ferdig.
Det er internett, enten man liker det eller ikke. Man kan ikke være så naiv at man tror en låst gruppe på over 100 eller 200 medlemmer er en trygg plass å dele info om det ene og det andre.
Facebook statuser, enkelte har ikke hemninger. Deler alt gjennom hele dagen : nå skal jeg på do, nå skal jeg dusje, nå skal jeg spise middag, nå skal jeg sove, nå skal jeg på butikken.
Så er det de som deler statuser om absolutt alt : krangler med familie, venner og fiender, irritasjoner over private ting som ikke egner seg på nettet, videoer om mishandling av både det ene og det andre.
Jeg blir så oppgitt, dere aner ikke. Vil man dele ALT så lager man seg en blogg, enkelt og greit :)
På bloggen deler jeg utrolig mye om livet til meg og familien min, jeg deler mine innerste tanker og føleser om det å ha kreft og jeg deler bilder av oss og livet rundt oss - det samme gjelder facebook siden min som dessverre blir oppdatert altfor sjeldent når jeg for det meste blogger fra telefonen. Går det ann å få noe sånt automatisk?
På facebook deler jeg bilder og statuser. Noen ganger mer enn andre, jeg er uansett ikke den som bombaderer statusene mine om hva jeg gjør gjennom hele dagen eller om når jeg er forbannet på mannen. På instagram deler jeg stort sett bilder hver dag, som er tatt gjennom dagen - og jeg digger det. Twitter oppdaterer jeg når jeg husker det, er vell der jeg deler minst.
Jeg deler mye på internett, kanskje litt for mye men jeg liker å dele det jeg deler - jeg har mine grenser som jeg ikke krysser. Mye pga at jeg ikke vet hvem som er på andre siden av tastaturet.
Det fantastiske internett som vi alle er så avhengig av. Har både sine positive og negative sider. Kan være skummelt som få og en glede ut av en annen verden. Så tenk over hva dere deler og vær komfortabel med det :)
SKREVET: 15.05.2012 / KLOKKEN: 20:25
Startet dagen sånn. Godt vi har stor seng ;) Kan vel egentlig ikke få en bedre start på dagen? Sto opp til nystekte rundstykker, godt pålegg og kakao. Gikk så i dusjen og koste meg. Når jeg var ferdig var klokken allerede tre, så her har vi virkelig kosa oss og brukt lang tid på morgenkos og familietid.
Så gikk vi ut i finværet! Mannen har holdt på fem timer i strekk med de nye hagemøblene våre :
Det gjorde seg jammen meg bra der ute. Gleder meg til å tilbringe late soldager på terassen :)
Barna har storkost seg de og - fått masse frisk luft og aktivitet. Her er også valpen med, så han er sliten når kvelden kommer.
Julian elsket bæreselen og sovnet som en stein der etter litt utforsking.
Mens mannen gjorde ferdig alt ute så vasket jeg stue vinduene og veranda døren. Støvsugde og ryddet hele leiligheten, etterfulgt av vasking. Satt på en oppvaskmaskin og ryddet kjøkkenet.
Vel, nå er jeg sliten (!!) med masse smerter. Det var verdt det, for nå lukter det godt, ser bra ut og jeg har god samvittighet.
Nå ligger jeg og lillegutt i god stolen, Clutch i sofaen, Lillian har lagt seg og mannen er ute å jobber med bilen sin. Fin dag og fin kveld. Jeg elsker solskinnsdager!!
SKREVET: 15.05.2012 / KLOKKEN: 10:25
Den følelsen man får når mannen gjør ting for deg ut av ren kjærlighet!
- Vi kjøpte oss hund, mest pga meg.
- Jeg fikk kjøpe meg ny parkas, pluss at mannen kjørte halve veien for å hente den.
- Jeg fikk bestille meg ny dongribukse, fordi det økte selvtilliten min.
- Vi kjøpte oss hagemøbler, han hentet dem og skal montere dem.
- Han kjøpte dongrijakke til meg, dro på city syd og fant en han håpte passet og som falt i smak. Det klarte han!
Oppå alt dette fikk jeg meg en fri kveld i går og får en fri dag i Tr.heim i morgen.
Herlighet, så bortskjemt jeg er. Og så godt det har gjort meg nå :-)
Hva får mannen ut av dette? Joda, han fikk kjøpe seg ny bil - lekebil. Som i Taunus. Så vi begge er bortskjemte og i lykkerus!
Det sies at penger ikke kjøper glede, men jammen kan det bidra til ekstra glede i hverdagen :-)
SKREVET: 14.05.2012 / KLOKKEN: 09:57
Mor & datter kos før natta slår aldri feil.
Vi har hatt besøk av Anne Marthe, som plutselig måtte reise hjem igjen går. Savner det geniale kvinnemennesket allerede!!
Familiekos i et hjørne med de tre, meg og Julian i det andre. Perfekt søndag!
Clutch har virkelig fått sin personlighet og vi alle begynner å lære han å kjenne. Han hater dårlig vær, da vil han helst ikke gå ut. Han elsker å ligge i fanget og gir ofte tegn til å bli bært når vi er ute også. Han er en herlig valp, som vet hva han vil :)
Julian er mye mer våken og vil faktisk bare sove i armene eller i vognbagen. Sovner han i vippestolen eller andre steder våkner han lett etter ti minutter. Liker de nye rutinene hans, vi beveger oss mer ut også nå!
Vi har fått verdens søteste hekla tøfler til Julian. Hadde akkurat likedan til Lillian - og jeg elsker dem. Enkelt og greit!
Stolt som en hane over at jeg plutselig hadde på meg dongri. Følte meg fresh! Slo på stor tromma å bestilte meg en til faktisk, for selvfølelsen. Hurra!
Jeg er forresten veldig aktiv på instagram, digger muligheten til å bare legge ut bilder om hva vi gjør i løpet av dagen. Batteriet er tomt hver dag etter det ble instagram, face og blogg. Jeg trenger knapt dataen min!
Instagram : wr00ng
Tøffingen. Liten på jord - stor i ord (?)
Lillian var maks uheldig å klemte fingeren sin i går. Det ble skylling under kaldt vann, etterfulgt av hello kitty plaster - da var det greit. Viste det så klart frem til alle mann alle, søta!
Det er ingen tvil om at Julian er en stor sjarmør. Helt forelska i den lille gutten vår!
Så til tross for personlig ubehag og smerte så er dagene noen lunde greie. Fyllt med kjærlighet, latter og glede!
I dag skal jeg til tannlegen, spent på om jeg har fått noen hull. Julian skal være med og Lillian skal til tante å kose seg. Vi gjør det beste ut av ting når mannen må til Tr.heim. Og i kveld skal jeg på jentekveld, gleder meg!
Håper dagen blir fyllt med mindre smerter og mer glede. Over og ut!
SKREVET: 14.05.2012 / KLOKKEN: 07:10
Dagen i går var pain. Første gang på tre uker at jeg har hatt et så stort behov for smertestillende. Ikke kjennes det særlig bedre ut idag heller!
Hele dagen endte med ekstrem kvalme, brekninger, kaldsvette og generell elendig form. Krøp nærmest til sengs..
Jeg tror cellegiften gir meg økte smerter. Sist gang var jeg sengeliggende hele helga - kanskje det blir sånn at jeg får mer vondt og bør ta det ekstra rolig etterpå..?
Nå har jeg laget frokost til Lillian som hun koser seg med foran tv skjermen, Julian ligger ,i skrivende øyeblikk, i fanget mitt å spiser - så når han er ferdig skal vi legge oss igjen. Hjemme alene med barna i ettermiddag så da får jeg spare krefter mens mannen enda er hjemme :)
Hurra for dårlig form og smerter!!
SKREVET: 13.05.2012 / KLOKKEN: 10:33
Smerter. Hodepine. Kroppverk.
Dårlig kombinasjon.
Say no more!
Håper på bedre dag når smertestillende fungerer..
SKREVET: 12.05.2012 / KLOKKEN: 12:00
Har dere noen gang vært skinheads? Om så, så vet dere hvor ufattelig og ubehaglig varmt det blir på hodet. Helt sykt! I stede for store hårklaser så er det nå bittesmå hår som faller.
Luen har igjen blitt min faste venn og jeg føler meg ikke vell uten. Men alt for å leve. Om det vil si uten pupper og uten hår - so be it. Det er verdt det!!
I dag har vi tatt livet med ro. Har brukt god tid på begge barna, både under stell og frokost. Nå sover dem begge dupp!
Jeg har bikkja i fanget, mens jeg nyter et glass med iste og oreo kjeks. Ingen har noen gang fortalt meg hvor godt det er!
Har jeg fortalt dere at jeg har klart første målet mitt med å komme meg ned på startvekta med Julian?! Vel, ikke bare har jeg kommet ned på fødselsvekta, men ned EN kg til. Som jeg sleit med det før jeg ble gravid - og nå var det vips. Opptur!
Legen anbefalte meg til å ikke tenke på slanking nå, og det har jeg heller ikke gjort. Skal heller ikke gjøre. Jeg er fornøyd og håper de siste 8kg går fort selvom det ikke er fokuset ;)
SKREVET: 12.05.2012 / KLOKKEN: 00:47
Første hårfallet var jævli. Jeg sto i dusjen å gråt. Jeg håpte det ikke kom til å falle mer .. Satt til frisøren i dag, skal reise meg og ser det ligger en liten klase i fanget mitt. Enda et støkk!
Nå i kveld børstet jeg håret mitt, og det kom enda mer. Når jeg først innså hvor mye som egentlig var løst og jeg kunne dra hånden over håret å sitte igjen med store klaser så var valget enkelt - ta alt nå eller vente til jeg finner alt i senga.
Mannen barberte hode mitt mens jeg gråt mine modige tårer.. Etterhvert som det falt i vasken så så jeg at halvparten av håret var med hårrøttene - så jeg hadde nok ikke hatt mange dagene før det har falt av seg selv.
Helt fremst i hårfestet er alt borte, helt blankt og ufattelig bleik.
Parykk - JA TAKK!!
Har slitt litt med kvalme i hele kveld, så nå har jeg lagt meg med to sovende barn rundt meg og en snart sovende hund rett ved senga. Snart kommer mannen også. Familiekos!
SKREVET: 11.05.2012 / KLOKKEN: 19:48
Min venn Fossen fant seg fint til rette på sykehuset i dag!
Nå er jeg ferdig med behandling, parykkprøving og sykehus - Vel hjemme på Oppdal og er rimelig klar for godis og helg.
Alt gikk bra på sykehuset i dag, ikke har jeg kjent noe spesielt til bivirkninger av kur heller. Jeg fikk også overrasket Bente på strålen med blomster, som takk for god støtte og oppmuntring mens jeg gikk til dem! Jeg hadde tenkt meg ned dit i dag for å hilse på, men tiden rakk ikke til - så det har jeg store planer om neste gang jeg skal innover!
Det er egentlig en nedtur å tilbake på sykehuset - jeg blir påmint sykdommen og alt det negative som følger med. Jeg føler jeg bygger meg opp og blir straks revet ned igjen. Men etterhvert kanskje det blir lettere å takle.. Jeg håper det!
Jeg skal i hvertfall kose meg i helga, slappe av og bare nyte en rolig tilværelse. Hejhå!
SKREVET: 10.05.2012 / KLOKKEN: 17:19
Tre uker.
Aner dere egentlig hvor fort TRE uker går?
Siden januar har jeg tilbringt ALTFOR mye tid innen sykehusets fire vegger.
Startet året med brystoperasjon, fortsatte med keisersnitt, stråling, ny operasjon, infeksjon og oppstart av ny behandling.
Nå har det endelig blitt roligere. Hver tredje uke skal jeg inn fast.
Men før jeg vet ordet av det har disse tre ukene rast forbi meg i en vanvittig til fart.
I morgen skal på nytt inn igjen, for å få kur nr 2 og enda en runde mer herceptin.
Tror dere jeg blir lei av dette eller? Hvor godt det har vært å bare være hjemme med familien min, kost meg med venner, vært ute i finværet og bare tatt livet med ro.
Det har vært så herlig. Så godt og trygt.
Nesten så jeg i et øyeblikk glemmer alt det vonde og bare koser meg.
Ja, så har forholdet vært veldig turbulent pga mitt sinne og mine problemer.
Men nå som jeg har tatt tak i dem har forholdet blomstret, og vi storkoser oss sammen.
Mannen fortjener litt ekstra kjærlighet etter alt det han har måtte takle de siste ukene, månedene.
Jeg vil ikke inn igjen i morgen. Jeg vil bare ikke.
Men jeg må.
I går når jeg tok meg en dusj så skjønte jeg ikke hvorfor jeg hadde så insane vondt i hodebunnen.
Jeg tenkte med meg selv at jeg sikkert hadde ligget sånn på det at det ble vondt. Slo av dusjen og begynte å tørke.
Plutselig sto jeg med en liten klase hår. Tårene trillet ....
NEI. Jeg vil ikke miste håret mitt. Jeg vil ikke se syk ut.
Jeg må inn til Tr.heim å få skaffet meg parykk.
Denne gangen skal jeg gå for en som er mer meg.
En som har mørkebrunt eller svart hår - samt en med ikke så altfor mye lengde.
Jeg vil ikke gå rundt som en snauskalle. Jeg hater tanken.
Tøffe tak. Tøffe stunder.
Jeg håper for alt i verden at jeg ikke blir syk av cellegiften!
Jeg vil nyte finværet. Sitte ute på verandan og bare nyte sola og tilværelsen.
Jeg har en ting positivt å se frem til, mannen har gått med på å invistere i hagemøbler nå - så vi får noe å sitte i der ute.
Vi var litt i tvil på om vi skulle kjøpe nå, eller om vi skule vente til huset står. Mannen var litt bekymret for ekstra flyttelass.
Men etter litt tenking frem og tilbake fant vi ut at det var like greit å gjøre det nå - speiselt siden jeg ikke er i form til å trille lange turer.
Greit å ha gode møbler der ute, så vi kan ta i mot besøk. Blir nok mange timer der ute i sommer :-)
Jeg skulle ønske jeg var like uviten, fredfull og lykkelig som det jeg var her.
SKREVET: 10.05.2012 / KLOKKEN: 15:08
Verdens vakreste gudsønn - som jeg også er så heldig å få være "tante" til <3
Joakim fikk også besøk i vogna si - Clutch storkoste seg!
SKREVET: 10.05.2012 / KLOKKEN: 12:18
Startet dagen med to solstråler.
Så fikk vi besøk som vi dro med oss ut på en liten trilletur.
Lillian ville gå med Clutch i bånd - det gikk dårlig så han måtte få gå løs i stede. Her må det bånd øving til ;)
Når været er sånn som det her så sier det seg selv at vi må ut å nyte været!
Genialt å ha så fin natur og gå område rett ved leiligheten. Vi fant ut at vi skulle lage oss niste en dag og gå dit vi gikk i går - bare for kosen sin skyld :)
Guttaboys satt på verandan å snakket bil, bil og enda mer bil. De går jo aldri leeei!
Vi jentene satt på platten og snakket hund, barn, bleier og det som mer er. Koselig formiddag.
Når besøket dro ble jeg og mannen sittende ute i go'været, mens barna og valpen sov. Avslappende og herlig.
God middag, kakebaking og kos utover ettermiddag, før jeg dro på min første healer time. Helt utrolig hva et menneske kan gjøre for et annet! Har du noen plager så anbefaler jeg deg virkelig å prøve dette - jeg skal tilbake om en uke. Spent på hva han kan klare å hjelpe meg med :)
Så ble det avslappende kveld, hvor vi begge la oss tidlig.
Og nå sitter jeg igjen ute i sola med Eirin og barna. Herligt!
SKREVET: 09.05.2012 / KLOKKEN: 11:34
Denne kjekkasen, min kjekkas, overrasket meg med å la meg sove ut litt i dag. Jammen gjorde det godt! Jeg var ute med hunden klokka halv seks i dag, etterfulgt av evige lange samtaler med Lillian om at det faktisk var natta enda - så jeg sto opp for å ordne frokost til henne i åtte tiden, samme tiden våknet lille gutt å skulle ha mat.
Så etter det sovnet jeg med lille gutt ved siden av meg - våknet av noen merkelige lyder på stua og var sikker på størsta hadde gjort noe farsk. Sendte mannen opp og i det neste øyeblikk var klokken 10 ett eller annet. Deeeeilig!
Bare så det er sagt så får mannen også sove ut når han trenger det ;-)
Nå skal vi ut å nyte finværet!!
SKREVET: 08.05.2012 / KLOKKEN: 13:55
Smerter, hva er det? Usj. Jeg tror seriøst at jeg har fått bihulebetennelse. Så ikke nok med smerter ellers, men jammen skal det kjennes ut som hode mitt nærmest eksploderer hver gang jeg bøyer meg ned. Lenge leve painkillers, hæ? Hadde jeg ikke hatt dem hadde jeg nok ligget hver eneste dag.
Anyway, min første dag hjemme alene som tobarnsmor OG hundemamma. Går over all forventning - det er vell nå jeg skal si bank i bordet? Sto opp i ti tiden, fikk insane lyst på knekkebørd med leverpostei, så mannen reiste på butikken før han dro til byen. Silje med barna kom på besøk og vi koste oss både inne og ute, alle sammen. Nå sover Lillian dupp, Julian har nylig våknet fra duppen sin og fått seg noe mat. Nå koser han seg i vippestolen. Det er helt stille i leiligheten og Clutch ligger i fanget å sover. Jeg vurderer å fyre opp her, men jeg er redd det blir alvorlig varmt, selvom jeg for min del fryser.
Smelt! ♥
Siden begge barna sov en stund samtidig så var jeg såpass effektiv at jeg faktisk vasket stua og kjøkkenet, samt rydda leiligheten. De gode dagene med lite smerter er gull verdt. Men jammen er jeg glad for at mannen er hjemme med meg og hjelper meg. Tror slike effektive dager kan tappe meg for energi. Vi skal hvertfall gjøre det som en vane å ta med snuppa ut om dagene, før duppen hennes. Da slipper vi at hun kjeder seg her inne og gjør alt hun ikke har lov til. Julian er en sove baby uten like, han våkner å skal ha mat i ni tiden, to timer senere sover han igjen. Genialt, for da kan han ta duppen sin ute mens Lillian bruker masse energi.
Så blir det jammen meg tid til husarbeid når de begge to sover litt sammen også. Vinn - vinn - vinn!
Vår nye, super fine kaffemaskin. Jeg legger min elsk på denne! Jeg drikker ikke kaffe, jeg takler ikke noe som har med kaffe å gjøre. Så denne er nemlig perfekt for oss, da vi kan lage både kaffe, kakao og iste. Garantert masse mer, men det er det vi har prøvd hittil. Vi er så fornøyde!
Mannen har lenge siklet på kaffemaskin, men han ville ikke ha den jeg ville ha. Så da ble det satt på vent - han ga til slutt etter og jeg tror han er veldig fornøyd med det ;-) Nå har han kaffe hver morgen, og det god kaffe. Han er ikke særlig fan av pulver kaffe.
Smiley! Jeg må si at bloggen virkelig er terapi for meg. Med en gang etter jeg begynte å skrive om mine problemer så løsner de sakte men sikkert. Takket være gode kommentarer og at jeg faktisk får lettet på trykket. Jeg føler meg mye lettere og blidere. Jeg har gode dager, med mindre sinneutbrudd. Noen er det selvsagt enda - man kan ikke forvente at alt blir bra med en gang. Men jeg er på bedringens vei og det har mannen også gitt meg skryt for. Hurra!
Og takk til dere, som gir meg gode, oppmuntrende ord når jeg virkelig trenger dem. Dere er gull verdt :-)
Nå får vi snart besøk av min bestemor. Forhåpentligvis våkner Lillian fra duppen sin sånn at de får tilbringt litt tid sammen. Senere i dag får vi besøk av Bente og Turbo. Det blir spennende å se hvordan Clutch takler det møte. Møte med Bajas og Ronja gikk ikke så bra, de var litt for brå og for store for han, stakkars liten - han ble jo så redd. Men vandt til andre hunder må han bli, så vi prøver igjen :-)
Over og ut - tut tut! HERLIG DAG.
SKREVET: 07.05.2012 / KLOKKEN: 22:51
Clutch er en utrolig herlig valp. Siden han kom hit har han hatt to uhell, og begge to i dag. Et av dem kunne vært unngått, for han varslet faktisk i fra. Han fikk sove i senga med svigerfar i natt og han gjorde ikke en eneste ting. Han er så flink :-)
Hele familien er veldig fornøyd med det nye tilskuddet til familien vår! Jeg er allerede forelsket i denne nydelige skapningen.
Så godt å være hjemme igjen. Nå sitter vi å tar igjen det tapte med paradise, jeg med valpen og mannen med Julian. Rolig aften. I morgen skal jeg få prøvet meg på å være alene med begge barna og hunden - det blir spennende.
Jeg gleder meg mest til å finne senga mi ;-)
SKREVET: 07.05.2012 / KLOKKEN: 01:35
Et sinne uten like var det jeg hadde. Det var uutholdelig og kjente gråten kvelte meg.. Etter jeg tok meg selv i nakken og samtidig skreiv om det så ble det gradvis bedre. De to siste dagene har vært utrolig gode. Jeg er snar sint, små kvass og kanskje litt kjapp på avtrekkeren, men jeg tror det er lettere å ha meg i hus nå. Jeg har vel egentlig alltid vært snar sint og små kvass, så han er vel godt vandt ;-)
Jeg kjenner fighteren i meg er på vei tilbake. Negative tanker forsvinner mer og mer. Jeg begynner på nytt å bli positiv med gode tanker, drømmer og mål. Jeg er lykkelig, til tross for alt. Og nå som det vonde forsvinner blir det mer plass til latter og glede.
Jeg nekter at dette skal styre livet mitt. Jeg skal sette pris på det jeg har, nyte livet og være lykkelig. Alle fortjener det, i større eller mindre grad.
Det har blitt bedre .. men det er enda litt igjen til at alt er bra. Jeg jobber med meg selv og jeg oppnår fremgang.
Psyken ER halve sykdommen!!
Over og ut // natti
SKREVET: 06.05.2012 / KLOKKEN: 12:42
Endelig er valpen kommet i hus. Det ble så mye tull med bilen i går kveld, så mannen kom ikke hjem før i to tiden. Så vi fikk ikke hilsa på Clutch før i dag tidlig.
Han er så liten og skjønn. Husvarm allerede og liker å få masse kos og oppmerksomhet! Tror denne valpen er veldig lett lært, men det er første inntrykket så langt :-)
Han går løst rundt oss og følger etter oss når vi går - lystrer ikke navnet sitt enda men kommer når vi sier "kom da".
Lillian Nathalie er i ekstase over den lille valpen og koser masse med han. Hun klarer til og med å løfte han, så hun vil helst ha han helt for seg selv - han koser seg også når han blir løftet på, så de to blir nok gode venner :-)
Sitat Lillian : Lillian like voffvoff'n.
Sola skinner også, så her koser vi oss på verandan. Livet er herlig, dere ;-)
SKREVET: 05.05.2012 / KLOKKEN: 13:56
Sommerfugler i magen.
Mannen har reist avgårde for å hente hjem valpen vår.
Jeg kjenner jeg er skikkelig spent, nysgjerrig og veldig veldig glad.
Tiden kan jo egentlig ikke gå fort nok, hæ?
Han skal hente Clutch i halv fem tiden, for så å kjøre hjem igjen.
Så det kan bli seint før han er hjemme, jeg skal i hvertfall ikke sove før jeg får hilst på den lille valpen vår.
Lillian vet det kommer en overraskelse i dag, men hun vet ikke hva.
Hun virker litt spent, men ikke like spent som meg. Kanskje ikke så rart når hun ikke vet hva som skjer.
Vi koser oss hvertfall hjemme hos svigerfar, nå skal vi straks dra nedover til bygda for å handle middag, hundeutstyr og en hemmelig-venn gave.
En herlig dag. Bedre enn på lenge. Hverdagsglede.
SKREVET: 04.05.2012 / KLOKKEN: 21:04
Er det noe jeg har lært meg så er det det at jeg skal NYTE livet. Levet i nuet og ikke ta noe forgitt!
Vel, det er ingen hemmelighet at jeg elsker dyr. I 2009 da vi bestemte oss for å kjøpe oss en hund hadde vi evig lange diskusjoner om hvilken hund vi skulle ha, jeg ville ha liten hund mens mannen ville ha stor hund. Og stor hund ble det! Bajas, en herlig rottweiler. Dessverre var dette et valg vi tok på en feil tid, både pga våre egne problemer, behovet Bajas hadde og det at vi ble foreldre for første gang - så det endte med at min svigerfar tok til seg Bajasen vår. Heldigvis!
Nå, akkurat 3år etter, velger vi å prøve på nytt. Denne gangen er det drømmen min som blir oppfylt. Etter mye om og men, diskusjoner frem og tilbake, for og i mot så kom vi frem til at vi skal ta sjansen. En liten søt blandingshund av rasene Jack Russel og Chihuahua kommer hjem til oss i morgen.
Han har fått navnet Clutch.
Mange tenker sikkert at vi er gale og ikke tenker oss om. Men det har vi gjort, tro meg. Ja, jeg er syk og vi vet ikke hvordan dette blir fremover. Men skal vi la alt dette stoppe oss? Jeg har innsett at jeg må nyte livet, ta en dag av gangen og ikke la slike ting stoppe meg fra å oppleve det jeg ønsker. Dette er en drøm jeg har hatt, og som vi nå velger å oppfylle. Jeg er overlykkelig over at jeg har muligheten til å oppfylle drømmen min, selvom livssituasjonen min er som den er.
Vi har snakket med hunde eieren som selger valpen og hun har tilbudt seg å hjelpe til hvis vi får en trasig periode, det samme gjelder min svigerfar. Hadde det ikke vært for det så hadde det blitt mye vanskeligere men takket være gode mennesker så har dette blitt mulig. Og i morgen reiser mannen avgårde for å hente hjem valpen vår. Lillian elsker dyr, spesielt hunder, og dette blir nok stor stas for henne. Samtidig er størrelsen perfekt for henne, så det er en hund hun lett kan håndtere.
Ååh, som jeg gleder meg. Aner dere hvor herlig det er å leve i nuet?! Oppfylle drømmen sin og føle seg komfortabel og trygg med avgjørelsen?
Jeg er lykkelig, takknemlig og utrolig spent. Dette skal bli så herlig. Og spør dere meg så syns jeg virkelig vi har fortjent en sånn hverdagsglede nå.
Nå håper jeg bare at venner og familie blir glade på våre vegne og ønsker vårt nye familie medlem velkommen :-)
SKREVET: 04.05.2012 / KLOKKEN: 17:14
Fine fine mamma mi! <3
Jeg skulle ønske hun var her, både for min del og barna mine sin del. Jeg savner henne og alt det vi skulle ha opplevd sammen. Så vakker og fantastisk som hun var!
SKREVET: 04.05.2012 / KLOKKEN: 09:59
Når resten av gjengen nærmer seg frisk så ble det Julian sin tur til å bli syk. Tre netter på rad har han nå våknet og hatt hosteanfall kombinert med full gråt. Jeg har mildt sagt vært en sliten mamma!
I går var vi til legen med han, fin crp og ingen utslag på halsprøven. Vi ble hjemsendt med beskjed om å bruke feber nedsettende og saltvannsdråper. Jeg hadde håpet for noe mot den stygge hosten - i går natt var det så ille at han nesten stoppet opp med å puste. Heiv seg etter pusten, stakkar.
I natt våknet han i to tiden, med feber. Heldigvis roet han seg igjen etter feber nedsettende, på'n igjen i seks tiden for da var han sulten og keen på bleieskift. Og nå sitter jeg også å mater, matinntaket er noe redusert men han spiser hvertfall. Han er både snakkesalig og blid mellom føykene, så han er heldigvis ikke kjempe dårlig.
Håper han nå er på bedringens vei, mammahjerte gråter når de små er syke!
Søskenkjærlighet. Lillian har blitt en overbeskyttende og kjærlig storesøster, her er det hun som bestemmer :-) Hun tar del i hverdagen hans, forklarer han hva som skjer og koser med han. Han har definitivt fått verdens beste storesøster ;-)
Lilliusen er den samme gamle jenta! Rampete med et temprament uten like. Heldigvis er hun mer kjærlig og blid enn sint. Hun tester grenser til den store gull medalje og vi kan vell trygt si at trassen er i hus.
Hun storkoser seg her på Kyrksæterøra og det er stas å ha bestefar så tilgjengelig igjen. De to står opp sammen om dagene og koser seg, mens vi foreldre får sove utpå litt. Det gjør utrolig godt for oss og det gjør utrolig godt for Lillian å få den tiden med bestefaren sin.
Hun har okupert godstolen hannes på morningen og koser seg der med barnetv og frokost. I går hadde hun tømt glasset sitt med saft over fatet sitt, det var igjen bare noen skorpe biter - når bestefaren da forklarer at dette ikke er lov så sier hun bare jo. Høres ut som hun får lov til det meste hjemme enkelte ganger, hehe.
Gullkorn kommer det på løpende bånd og vi blir sittende stor sjarmert hele gjengen. Da blir rampestrekene fort glemt når hun sier noe sjarmerende eller deler ut sine kjærlige klemmer eller våte nusser :-)
Jeg vil påstå at hun er akkurat sånn en i hennes alder skal være. Hun er ufattelig flink, og hun overrakser meg stadig med nye ting hun plutselig kan. Hun er lett å underholde og hun ler ofte høyt mens vi leker.
Hun har stemmen i seg, for slenger hun ut et hyl så høres hun godt - og hylene kan komme ofte hvis foreldrene er så slemme å sier nei eller snuppa er stup trøtt.
Etter min oppfatning har jeg to herlige og fantastiske barn som er lykkelige og fornøyde. Og etter min mening kunne de ikke hatt det bedre.
De har hvertfall to lykkelige foreldre som ikke kunne vært stoltere over dem! Mammarollen rocks!!
Lillian tok seg en powernap på sofaen i går og nå tenker jeg å ta en powernap i senga med minstemann ved min side. Mannen ligger fortsatt ufrivillig på en madrass på gulvet og Lillian koser seg nede med bestefaren sin.
Når jeg tenker meg om så er livet egentlig ganske herlig ;-) Syns dere ikke..?
SKREVET: 03.05.2012 / KLOKKEN: 00:38
Ligger i et mørkt stort rom, familien på fire. Mannen ligger i mot hans vilje på en madrass på gulvet. Sønnen ligger i reisesengen og datteren ligger bak ryggen min. Det eneste jeg nå hører er mannens svake snorkelyder - jeg tenker at for hannes del bør de ikke bli til sterkere lyder.
Dagen i dag var bedre enn i går. Jeg var litt mindre sint i dag. Klarte meg egentlig jævla fint frem til ettermiddagen, da sklei det sakte men sikkert ut - og mannen fikk på nytt små kjeft for ingenting. Stakkars mann, at han holder ut.
Jeg må forresten lære meg å ta smertestillende før smertetoppene, blir ikke mindre sint av å ha vondt akkurat.
Morgendagen skal bli bedre enn dagen i dag og jeg skal være enda mindre sint i morgen.
For hey, livet er skjørt og livet bør nytes.
Det er bortkastet tid og energi å være sint for ting som ikke kan endres! ;)
Velkommen tilbake livsnyter Kristina? Veien tilbake til positiv innstilling, lite sinnet og nyt-livet feelingen er så mye lettere når jeg skriver om det. Jeg blir faktisk flau over å skrive om hvor forferdelig jeg er mot mannen min i perioder - jeg tror jeg gjør noe rett, for vi har det fortsatt jævli bra sammen.
Jeg bør vell også ta hintet når klokken nærmer seg ett og alle sover bortsett fra meg? Janei, nå skal jeg sove. Og i morgen skal jeg være fru solstråle, det skal bli bedre selvom det ikke er rosen rødt hver dag :))
Nattinatt. Et smil sendes til dere!
SKREVET: 02.05.2012 / KLOKKEN: 11:46
Åh, plutselig så er vi på Kyrksæterøra! Vi reiste i går og blir sikkert til søndagen.
1 mai og perfekt vær. Akkurat sånn det skal være, våren sniker seg inn. Lillian elsker å være ute og nesten rett utenfor til oss har vi litt skog som hun liker å gå å traske rundt - hun er så herlig der hun vandrer!
Lillian sto opp med bestefaren sin i dag, så vi fikk sove litt lengere. Det gjorde godt for begge to, tror jeg ;)
I dag skal vi ta livet med ro oppi Holla. Lillian gleder seg til å hilse på Ronja og Bajas så det må hun få lov til. Her er det virkelig blitt vår, så vi må være ute og nyte været mens vi først er her!
Nå skal jeg skyndte meg å spise litt frokost så blir det kanskje en tur ned til bygda. Jiha, trivsel :)
SKREVET: 02.05.2012 / KLOKKEN: 01:15
Det er stille på disse fronter for tiden, jeg vet ikke helt hva jeg skal føle og tenke for tiden. Jeg prøver desperat å finne en måte å leve med dette på, jeg prøver å finne en måte å takle alt på uten å være sint. Det har nå blitt "dette", jeg vil ikke eller klarer ikke å forholde meg til det det er. Det høres feil ut når jeg sier det, så uvirkelig og feil. Når jeg får sier det føler jeg meg gråtkvalt ..
Dette ødelegger så mye for meg. For de rundt meg. Spesielt han, han får gjennomgå. Jeg er så sint, på han. Det er han som får skur på skur - uten grunn. Jeg vil forandre på det, jeg vil slutte å være sint - jeg vil lære meg å leve med det, takle det..
Nytt mål : Bli kvitt sinnet og nyt livet. Easy, right? Han fortjener det!
SKREVET: 30.04.2012 / KLOKKEN: 21:27
Jeg har en venninne, med navn Oda. Denne jenta har vært min nettvenninne så lenge jeg kan huske, og før der var hun mitt store bloggforbilde - det at jeg nå har hatt uendelige mange gode samtaler med henne er for meg uvirkelig, men har blitt så viktig for meg. De samtalene jeg har hatt med Oda er gull verdt. Hun har vært en god støtte på godt og vondt, og hun har hørt på mine sorger og gleder. Det samme har det vært andre veien. Vi har vært gode samtalepartnere og har støttet hverandre i vanskelig situasjoner. Jeg er så takknemlig for de samtalene, det skal du vite, Oda!
Oda har lenge gått igjennom en tøff periode med barnefordelingen på Leah. Leah´s far ønsker å ha henne, og selvsagt ønsker Oda å ha henne. Samtidig som det er 7 timers avstand mellom dem så har dette blitt vanskelig. Oda har kort sagt hatt en vanskelig tid, med mye vondt som har ført til depresjoner og andre problemer. Dette ble brukt i mot henne og Oda tapte rettsakene. Hun mistet omsorgen for datteren sin, som hun har hatt hele veien. Og dette er for meg helt uvirkelig og ikke minst urettferdig. Oda virker for meg som en fantastisk mor, som et fantastisk menneske med både omsorg og kjærlighet for de rundt seg.
Jeg kan skrive side opp og side ned om hvor herlig den jenta er og hvor urettferdig dette er, men det jeg ønsker av DEG, er at du tar deg tid til å lese DETTE (link) innlegget og spre det videre. Du får lese hele historien til Oda, både på godt og vondt. Oda fortjener denne oppmerksomheten, denne hjelpen. Og hvis du er en av de som deler det videre så vil jeg si TUSEN TAKK, både fra meg og ODA.
To herlige mennesker som fortjener å være sammen, bare på grunn av den kjærligheten de deler seg i mellom!
SKREVET: 30.04.2012 / KLOKKEN: 21:00
♥ ♥ ♥
SKREVET: 30.04.2012 / KLOKKEN: 10:30
Ååh, wæow! Ligget våken siden ni og bare koset meg i senga. Nå er jeg såpass sulten at jeg skal stå opp for å lage meg nystekte rundstykker! Julian har sovnet igjen etter mat, mens Lillian leker seg med te/kaffe servise hun fikk på lørdagen.
Etterhvert får vi besøk og skal kose oss med dem før vi tar en avslappende ettermiddag/kveld med taco rester og kos.
Herlig start på dagen og humøret er på topp! :-))
SKREVET: 29.04.2012 / KLOKKEN: 20:25
Den store dagen er over og det ble en vellykket dag med venner og familie! Dagen som var så fjern er plutselig over og vi er kjempe fornøyde med oppmøte, gavene, alle kakene og maten. Vi hadde ikke klart oss uten den gode hjelpen vi hadde underveis og jeg har virkelig sluppet unna mye stress.
Tusen takk, alle sammen! Både for gavene, oppmøte og all hjelpen underveis - og ikke minst en stor takk for at dere tilbringte dagen sammen med oss og gjorde den så vellykket som den ble :-))
Mega sliten storesøster er i seng. Hun har virkelig fått kjørt seg de to siste dagene, stakkars lita. Ikke lett med fullt kjør fra morgen til kveld!
Nå er det film, snop og take away pizza. Awesome Fossen er her for å kose seg med oss. Full avslapping!
Skal forresten dele mer bilder fra dåpen med dere når jeg logger på dataen ;-) Ha en fin kveld.
SKREVET: 28.04.2012 / KLOKKEN: 13:54
Er det ikke typisk at jeg skal bli forkjølet rett før barndåpen..? Jeg trodde det var sår hals pga CG, men i går kom hosten og slimet .. og i dag kom snørret, tårene og nysinga! Just my luck.
Vel, i dag skal dåpslokalene ordnes. I dette øyeblikk er min tante med familie der og steller i stand for oss. Jeg er så heldig som har så mye god hjelp! Når Lilliusen våkner fra duppen sin skal vi også vende nesen oppover for å hjelpe til med siste rest.
Senere blir det middag til tante og vi gleder oss! :-)
# den følelsen man sitter med når man vet paps nærmer seg Oppdal! Det gledes på pappaklem :-)
SKREVET: 27.04.2012 / KLOKKEN: 20:14
Greit fornøyd!! :D
Takk til Viktoria for en koselig ettermiddag og for hårklippen :))
Nå er det The Voice og kjærestekos!
SKREVET: 27.04.2012 / KLOKKEN: 14:08
For å si det sånn så var det en grunn til at jeg vasket og ommøblerte leiligheten i går. Okei, så ble jeg litt straffa med smerter i går kveld - men det var verdt det. Jeg bruker mindre og mindre av medisinene mine som jeg har etter behov. Jeg tar det jeg går på fast og i går klarte jeg meg på to ekstra. Det er godt, for det vil jo si at smertestillende fungerer og at jeg får mindre og mindre vondt.
Vel, siden Lillian valgte å ta en skikkelig runde med små trass i fem tiden i natt, valgte hun å belønne meg med å sove til ni. Jeg håper hvertfall det var for å være snill, men tror egentlig det var fordi hun var trøtt ;) Hun har fått det for seg at jeg noen ganger om dagen må gi henne smokken, hun kommer med den til meg og så må jeg gi den til henne mens jeg koser henne over håret og gir henne en klem. Skjønner henne godt jeg, at hun vil ha den kosen og ekstra oppmerksomheten - og så klart skal hu få det :)
Jeg har brukt store deler av formiddagen, eller hele formiddagen på å rydde leiligheten. Mannen har lovt meg å ta kjøkkenet og soverommet til Lillian så da lar jeg det være - resten er shina. Så da går det ann å ta i mot besøk i helga.
Min tante overrasket meg med en hyggelig telefon samtale i går, hun hadde vært å kjøpt en god stol til meg. Jeg ble mildt sagt målløs og ble sittende nesten hele dagen å lure på hva som hadde slått meg. Jeg føler meg så heldig, jeg føler ikke jeg har gjort meg fortjent til det og det var heller ikke forventet så gleden ble så stor. Jeg oser av takknemlighet!! Dette gjorde hun for at jeg skulle få sitte godt og ha muligheten til å strekke ut når jeg har vondt. Jeg kommer nok til å bo her, for stolen er helt fantatisk god :))
Overbevist om at jeg har verdens beste tante!
Igjen : Tusen tusen takk <3 Jeg elsker den allerede!
Snuppa sover sen dupp, mannen har endelig dratt til legen og jeg ligger i god stolen med Julian sovende oppå meg. Her skal jeg ligge til jeg skal klippe meg i ettermiddag ;) Mannen bestilte ikke lege time selv, jeg var så snill at jeg ringte å bestilte for han, uten at han visste det. Satser på at han nå blir frisk.
Over og ut. Tid for full avslapping i god stolen - mannen er btw veldig sjalu, hihi
SKREVET: 26.04.2012 / KLOKKEN: 19:41
Husker dere det innlegget jeg skreiv for et par dager siden? Der jeg forklarte at jeg var redd for hvordan ting kom til å bli fremover, hvordan de rundt meg kom til å se på meg og at jeg ikke ønsket å bli den stakkarslige Kristina. Vel, noen misforsto kanskje budskapet i innlegget mitt..
For det første så er det vel egentlig umulig at jeg skal bli behandlet og sett på som før. Selvom jeg ønsker det, så vet jo både jeg og de rundt meg at jeg er ikke som før. Jeg har forandret meg, til det bedre vil jeg påstå. Jeg er ikke den jeg var før jeg ble syk. Så hvordan kan jeg forvente at mennesker rundt skal behandle meg som noen jeg ikke er? Jeg er Kristina, med kreft. Det er en del av meg, og pga denne sykdommen har jeg forandret meg. Sånn er det og det må jeg leve med. Jeg er vel mer redd for at det blir for mye påminning og snakk om sykdommen, at de glemmer den jeg egentlig er. Nysgjerrig med sterke meninger, om både det ene og det andre. Jeg vil fortsatt at mine venner skal ringe å oppdatere meg om hva som skjer, både på kjærestefront, sladderfront og generell deres front. Det er det jeg er redd for, at mennesker trekker seg unna meg, pga sykdommen. Pga alle smertene. Kanskje jeg også skyver mennenskene unna meg, pga smerter og sykdom.
Det skal ikke skje, det kan ikke skje.
For det andre så har noen tydeligvis misforstått hele innlegget. For en kommentar kunne meddele at det var fryktelig irriterende at jeg hadde så mange orddelingsfeil og merkelige gramatikk setninger. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om andres meninger om mine skriveferdigheter og hvordan jeg ordlegger meg her på bloggen. Med dette kunne vedkommende skrive følgende : : "Trodde du var ute etter at folk behandlet deg slik som før."
Vel, jeg vil ikke påstå at det har noe med at jeg vil bli behandlet som før å gjøre? Jeg skriver som jeg skriver, og jeg forandrer ikke på noe for noen andres skyld. Selvsagt er jo også personen bak kommentarene anonyme, så da bryr jeg meg egentlig enda mindre.
Men for å få klarhet i det hele ; Når jeg skriver at jeg ønsker å bli behandlet som før (som kanskje ble litt feil, med tanke på at det ikke er mulig.) så mener jeg at jeg vil bli involvert som før, snakket til som før og rett og slett være sånn som før. Så ja, dere kan fortsatt dele meningene deres her på bloggen, men jeg er fortsatt den samme gamle. Så jeg svarer med det som passer meg, og ikke forvent at jeg skal forandre meg fordet :-)
Rettelse : Jeg ønsker å bli behandlet som Kristina. Ikke som et kreftmenneske.
Selvsagt blir sykdommen en del av meg, som jeg også til tider må ta hensyn til. Så kreft kommer alltid til å være meg, men ikke snakk annerledes med meg eller behandle meg annerledes. Ikke hold ting skjult for meg eller slutte å invitere meg med på ting. Er jeg i stand til å være med å rocke verden, så joiner jeg lett!
Jeg håper dette innlegget ga litt mer mening enn det forrige ;-) Over og ut. Tut tut!
SKREVET: 25.04.2012 / KLOKKEN: 17:44
Tantekos!
I dag har jeg for første gang vært ute av leiligheten siden fredagen. Søndagens sykehus teller jeg ikke med ;-) Vi er hos min tante på middag og vi storkoser oss.
Vi er så heldig med familiene våre, for våre tanter og onkler har automatisk blitt Lillian og Julian sine - så de har masse god familie rundt seg! Familie er jo gull verdt.
Lillian er fortsatt syk, men i dag har hun spist - hurra! Mannen blir verre, men nekter å kontakte lege så han får bare være syk, hehe. Jeg har kjempe sår hals og noen sår i munnen så nå må jeg nok pleie munnen litt. Men jeg likevell fått i meg litt mat i dag, mer enn på lenge, så det går fremover med meg og.
Føler at smertestillende endelig begynner å fungere og at jeg trenger ekstra medisin mindre og mindre. Herlig :-)
Vel, over og ut!
SKREVET: 24.04.2012 / KLOKKEN: 18:38
Timene går. En etter en.
Jeg ligger i sengen til langt på dag. Så lenge at Lillian sover dupp med meg, enda da kan jeg faktisk ligge utpå. I dag var jeg oppe i elleve tiden, gikk rett i seng igjen i tolv tiden og ble liggende til i tre tiden. Herregud, jeg får egentlig ingenting ut av dagene. Masse kos med familien min. Barna kommer inn til meg å sover litt med meg, mannen kommer inn til meg å gir meg løøøv og gode ord og jeg prøver å gi dem alle både oppmerksomhet og kjærlighet.
Jeg håper at smertene stangnerer litt etterhvert, sånn at jeg funker litt mer normalt. Kan være sosial, både her hjemme og ute blandt mennesker.
Nå har jeg kommet til det funket at besøk er skremmende. Jeg vil helst gjemme meg bak telefon eller dataskjermen.
Mye på grunn av barndåpen i helgen. Jeg vet det kan bli slitsomt, jeg vet jeg trenger kreftene mine den dagen.
Jeg holder derfor litt tilbake nå, og vil helst bare slappe av og spare kreftene mine.
Jeg skjønner at både familie og venner til møte meg, men jeg håper også at de skjønner meg..
Jeg må bli flinkere etterhvert. Jeg må lære meg til å leve med dette, jeg som alle andre rundt meg.
Jeg er redd for at folk skal endre syn på meg, se på meg som et stakkarslig menneske og glemme MEG oppi det hele.
Jeg vil ikke ha rævva full av sympati fordi jeg er syk. Jeg vil ikke at de rundt meg skal behandle meg annerledes fordi jeg er syk.
Hvis du en gang mislikte meg fordi jeg er som jeg er, så håper jeg faktisk at du fortsatt misliker meg fordi jeg er som jeg er. Jeg vil ikke at du skal endre syn på meg, fordi det er synd i meg, fordi jeg er syk. Det samme gjelder familie og venner - elsk meg som MEG. Og ikke oppfør dere annerledes ovenfor meg, pga sykdommen (jeg skriver det fordi jeg er redd for at dette kan skje..)
Det gjør vondt verre, for meg!
Vel, jeg smiler. Ser dere. Jeg er opplagt nå. Jeg har begge barna alene. Heheh, ikke at mannen er så langt unna. Jeg sendte han i seng, han var så sliten. Han fortjener å slappe av når han først kan. Svigerfar har reist hjem igjen, og nå er det familien på fire igjen.
Mannen har laget god middag idag. Synd jeg får i meg så lite mat. Jeg tror jeg har spist to normalt dagsmåltider, siden fredagen. Jeg aner ikke hvorfor. Jeg er bare ikke sulten. Vekten har igjen gått ned, nå er det 1 kg igjen til startvekta. Fossen måtte selvfølgelig bemerke at vekten kan gå oppover hvis jeg begynner å stygg spise igjen, gledesdreper, hæ? Thank you. Hun skal faktisk ha et stort takk for gårsdagens innsats, hun og svigerfar shina hele kåken.
Anyway, i går var jeg så crazy at jeg tok meg en røyk. Etter en samtale med legen på søndagen, fant jeg ut at det ikke gjorde noen skade på behandlingen min. Så jeg kan fint ta meg en røyk hvis behovet er der. Dere aner ikke, jeg kjente roen med EN gang. Lenge leve. Og jeg har faktisk ikke lyst eller behov i dag. Så dette lover godt. Janei, jeg som aldri skulle røyke igjen ;-) Det er fy fy, men jeg kan ikke si jeg bryr meg akkurat nå. Jeg trenger stress demperen, så da bruker jeg den.
Syk 1 og 2.
Lillian er fortsatt feberjente. Stakkars lita. Mannen er fortsatt litt uggen han også. Så det er litt stakkars han også.
Hun spiser minimalt. Her prøver jeg det meste, men neei. Hun drikker heldigvis, så jeg er ikke bekymret enda. Er feberen der i morgen så får nok pappaen ta seg en tur til legen med henne :-)
Enn at det er dåp på søndagen?! Torsdagen er det dåpssamtale. Spennende. Håper jeg er i form til å bli med.
Nå tror jeg ikke jeg har mer på hjerte for denne gang. Joda, hvis noen vil gjøre meg rik så jeg kan kjøpe meg alt det jeg ønsker meg så setter jeg pris på det. Jeg har lyst på det og det og det og det. Mannen rister bare på hodet. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor ;-)
Har dere forresten lagt merke til at jeg har vært på topplisten i fire (?) dager nå?
Over og ut, fans.
Mamma Kristina 
